Støvete skipslogger og falmede svart-hvitt-fotografier får ny relevans i møte med dagens globale utfordringer.

LAGET NYTT DATASETT Havforsker Dmitry Divine (t.v.) har de siste årene brukt mye tid i arkivene til polarinstituttet, noe som har resultert i et stort og helt nytt datasett om vær og havis i Sørishavet. Polarbibliotekar Ivar Stokkeland (t.h.) sørger for at loggbøkene oppbevares trygt i arkivet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Nesten hundre år gamle gulnede skipslogger og fotografier fra Antarktis viser seg å være en gullgruve for moderne klimaforskning.
Gamle data, ny relevans
I flere år, når det har vært tid og anledninger for slike sidespor, har en håndfull gruppe forskere dykket ned i arkivene til Norsk Polarinstitutt, på jakt etter en større forståelse av naturen i Antarktis.
De fant detaljerte oppføringer om temperaturer, isforhold og havstrømmer, ført i hånd av hvalfangere, samt gamle bilder, som samlet sett forteller klimahistorie fra et av verdens minst utforskede områder.
– Dette er et viktig eksempel på hvordan historiske arkiver kan få ny relevans i møte med dagens globale utfordringer, sier Birgit Njåstad.
Njåstad er programleder for Antarktis ved polarinstituttet og roser kollegene sine som fant gull i egne rekker.
– Det er jo kreativt bruk av informasjon som opprinnelig var samlet inn til et annet formål, sier hun.

UT AV ARKIVENE De om lag 90 år gamle flyfotoene fra Antarktis har vært oppbevart i arkivene ved polarinstituttet siden de ble tatt på 1930-tallet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Fra hvalfangst til forskning
Arkivmaterialet stammer fra Norges aktiviteter i Antarktis fra før andre verdenskrig og var i stor grad knyttet til hvalfangst.
Etter at materialet er digitalisert, analysert og sammenstilt har det resultert i to forskningsartikler som på hver sine vis dokumenterer klimaendringer i Antarktis nesten 100 år tilbake i tid.

STORMAKT TIL HAVS Norge stod for 70 % av all hvalfangsten i Antarktis på slutten av 1920-tallet. Foto: Norsk Polarinstitutt
I den ene studien har forskere analysert hundrevis av historiske flyfotografier fra 1937 tatt under en ekspedisjon i Sørishavet og kombinert dem med moderne satellittdata og digital bildeanalyse for å studere utviklingen av 21 isbreer i Øst-Antarktis.
Den andre studien bygger på 39 skipsloggbøker fra norske hvalfangstfartøy i perioden 1929–1940 som er fylt med detaljerte observasjoner av vær og havis, posisjon, tidspunkt og beskrivelse av isforhold for å undersøke hvordan sjøisen har utviklet seg frem til i dag.
Det er tiltrengt kunnskap som forskerne har gravd frem. Klimaendringene merkes også her. Flere dyrearter som lever på land og i havet i Antarktis risikerer nedgang innen 2100, om ikke oppvarmingen bremses.

STOPPET AV KRIGEN Lars Christensen sin ekspedisjon i 1936–37 skulle produsere de første kartene over Øst-Antarktis, men kartene ble aldri publisert på grunn av den tyske invasjonen av Norge. Bildet viser et av flyene som ble brukt til flyfotografering. Foto: Norsk Polarinstitutt
Leitet etter nye fangstfelt
Flybildene ble tatt fra et sjøfly i 1936 og 1937, og dekker omtrent 2000 kilometer av den antarktiske kystlinjen i Øst-Antarktis.
Fotograferingen ble gjort under en ekspedisjon ledet av den norske hvalfangeren og rederen Lars Christensen. Christensen ledet hele ni hvalfangstekspedisjoner til Antarktis, flere ganger med flyfotografering som en del av oppdraget.
Noen ganger ble vitenskapsfolk med sørover for å bruke infrastrukturen, i hovedsak gjorde dem oseanografiske undersøkelser og geografisk kartlegging.
– Hvalfangstekspedisjonene skulle først og fremst kartlegge og finne nye fangstfelt, men de var også et viktig bakteppe for at Norge stilte krav om land i Antarktis, forteller historiker Harald Dag Jølle fra polarinstituttet.
I 1939 fremmet Norge krav om Dronning Maud Land. Kravområdet er på hele 2,7 millioner kvadratkilometer, og utgjør en sjettedel av Antarktis.

DYKKET NED I HISTORIEN Her er noen av bidragsyterne til de to artiklene om gamle arkiver og ny relevans; topograf Harald Faste Aas (bakerst til venstre), bibliotekar Ivar Stokkeland, isbreforsker Geir Moholdt og historiker Harald Dag Jølle, andre rekke fra venstre; bildearkivar Ann Kristin Balto, isbreforsker Elisabeth Isaksson og havforsker Svetlana Divina, foran er programleder Birgit Njåstad, alle er fra polarinstituttet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Avslørte isbrevekst og havissmelting
Flyfotoene viser den storslagne naturen langs kysten av Dronning Maud Land. Ruvende isbreer, brekanter, havis og åpent hav trer frem i bildene. I det fjerne skimtes fjellene som stikker opp fra isødet, såkalte nunataker.

FØR OG NÅ Flyfoto av Honnørbrygga bre i Lützow-Holm Bay i 1937 er sammenlignet med et moderne Landsat satellittbilde fra 2023. Den ni kilometer lange flytende istungen, som ses på bildet fra 1937, forsvant på slutten av 1950-årene og har ikke vokst ut igjen. Foto: Norsk Polarinstitutt
Når isbreforskerne sammenlignet disse gamle bildene med nyere satellittbilder så de at isbreene i området har hatt noe vekst de siste 85 årene, delvis på grunn av økende nedbør i form av snø.
Selv om isbreene ikke hadde krympet, er det likevel ingen grunn til å avskrive klimaendringens innhogg i Antarktis.
– Isbreene fremstår stabile, men bildene viser samtidig at havisen i området er svekket, noe som kan gjøre at isbremmene, de delene av isbreene som strekker seg ut i havet, blir mer sårbare for smelting, sier isbreforsker og medforfatter Geir Moholdt.
Slike prosesser er i tråd med nyere forskning gjort på isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud. For femten år siden satte forskere ut måleinstrumenter på isbremmen, og tretten år senere viste resultatene at innstrømming av varmt vann økte etter 2016.
Dette varmere vannet kommer i stadig større grad inn under Fimbulisen, og gjør at isen smeltet fra undersiden. Tynnere isbremmer gir mindre motstand, og fører til at innlandsisen strømmer raskere ut i havet.

HAVISOBSERVASJONER Havforsker Dmitry Divine har vært sentral i innsamlingen av cirka 8000 vær- og 4000 havisobservasjoner fra hvalfangernes loggbøker. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt
Is renner ut i havet
Det er potensielt store mengder is som kan smelte, renne ut i havet og bidra til havnivåstigning. Omtrent 98 % av Antarktis er dekket av is. Innlandsisen i Antarktis smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden. Når ismassene minker så stiger havet, og i snitt har Antarktis (og Grønland) bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 mm hvert år siden årtusenskiftet.

SMELTER FRA UNDERSIDEN Studier fra de siste årene viser at isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud Land smelter fra undersiden. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt
Store hull i klimahistorien
Men tross det store alvoret som utspiller seg på klodens sørligste kontinent, finnes det relativt lite forskningsdata derfra. Kontinentet er stort og utilgjengelig. Det kreves omfattende logistikk, innsikt og økonomi for å kunne reise til Antarktis i forskningens ærende.
– Det finnes knapt værdata fra Sørishavet fra tidligere tider. Først fra 1957-1958, da det første observasjonsnettverket i regionen ble etablert, fikk man vite om været i området. Regelmessig data om havis ble ikke tilgjengelige før den satellittbaserte overvåking startet opp i 1979, forteller havforsker og førsteforfatter av studiet som undersøkte skipsloggene, Dmitry Divine, fra Norsk Polarinstitutt

FLYFOTO Et av de mange flybildene som ble tatt under Lars Christensens ekspedisjon i 1937. Foto: Norsk Polarinstitutt
Inn i klimamodellene
Notatene til hvalfangerne fyller et tomrom i klimakunnskapen, understreker Divine.
– Studiene våre viser at arkiver og forskere sammen kan bidra til å forbedre modeller som danner grunnlaget for blant annet værvarslinger og forståelse av klimaendringer. Uten hvalfangstflåtens plikt til å føre fangstdagbøker, ville vi hatt enda større hull i den historiske klimakunnskapen.
Til sammen er 39 dokumenter med skipslogger fra 1929 til 1940 analysert og digitalisert. Det har resultert i omtrent 8000 vær- og 4000 havisobservasjoner, som nå er åpen tilgjengelig i en database og kan brukes videre av andre forskere og interesserte, blant annet i klimamodeller.
– Disse dataene er nå gjort tilgjengelig for de store internasjonale arkivene om marint klima, og kan brukes videre av andre forskere, sier han.

ENDRINGER Flybilder av Taylorbreen i Øst-Antarktis fra 1937 kan med moderne teknologi omdannes til 3D-modeller og sammensatt bildemosaikk.Foto: Norsk Polarinstitutt
Framsynte pionerer
Isbreforsker Elisabeth Isaksson forteller at hun fikk høre om skipsloggene av polarforskeren Torgny Vinje (1929–2015) da hun som nyutdannet glasiolog skulle i gang med isbrestudier. Geofysikeren Vinje var aktiv innenfor klima- og havisforskning både i Antarktis og Arktis frem til 1990, og kjente tematikken godt.
– Torgny tipset meg om skipsloggene, og sa at kanskje kunne dem komme til nytte i fremtiden. Jeg er veldig glad for at de nå er hentet ut av arkivene og gjort kjent for omverden.
Polarinstituttet sin aller første direktør, geologen Adolf Hoel, var også opptatt av fortidens nedtegnelser. Han betalte jegere og fangstfolk for å levere inn loggbøker, forteller Harald Dag Jølle.
– Det har vært en bevist holdning i polarforskningen å samle inn skipslogger og fangstdagbøker, både fra Arktis og Antarktis. Det ble nok regnet som informasjon som også polarforskerne kunne ha nytte av i sitt arbeid.

TORGNY VINJE Geofysiker Torgny Vinje var med å bane vei for norsk forskning i Antarktis. Dette bildet er av Vinje i arbeid på «Norway Station» i Antarktis i 1960. Foto: Astor Ernstsen / Norsk Polarinstitutt
Kilder:
Early aerial expedition photos reveal 85 years of glacier growth and stability in East Antarctica. Mads Dømgaard, Anders Schomacker, Elisabeth Isaksson, Romain Millan, Flora Huiban, Amaury Dehecq, Amanda Fleischer, Geir Moholdt, Jonas K. Andersen & Anders A. Bjørk. Nature Communications volume 15 (2024)
Southern Ocean sea ice, icebergs, and meteorological data from maritime sources for the period 1929 to 1940 Dmitry V. Divine, Svetlana Divina, Ole Edvard Bjørge, Elisabeth Isaksson, Harald Dag Jølle, Ivar Stokkeland, Mariela Vasquez Guzman, Sally Wilkinson, Clive Wilkinson. Geoscience Data Journal (2024)
Relevante lenker for deg som vil dykke videre:
Historiske arkiv og samlinger
Norsk Polarinstitutt har en rekke polarhistoriske spesialsamlinger og arkiver. For en del av disse finnes det register eller databaser.
- Bilder
- Flyfoto
- Kart
- Nobile-samling
- Dagbøker
- Avisutklipp
- Skipsregister og loggbøker
- Norsk Polarinstitutts arkiver
- Antarktisbiografi
- Diverse