Gamle arkiver bringer ny kunnskap inn i klimaforskningen

Nesten hundre år gamle gulnede skipslogger og fotografier fra Antarktis viser seg å være en gullgruve for moderne klimaforskning.

Gamle data, ny relevans

I flere år, når det har vært tid og anledninger for slike sidespor, har en håndfull gruppe forskere dykket ned i arkivene til Norsk Polarinstitutt, på jakt etter en større forståelse av naturen i Antarktis.

De fant detaljerte oppføringer om temperaturer, isforhold og havstrømmer, ført i hånd av hvalfangere, samt gamle bilder, som samlet sett forteller klimahistorie fra et av verdens minst utforskede områder. 

– Dette er et viktig eksempel på hvordan historiske arkiver kan få ny relevans i møte med dagens globale utfordringer, sier Birgit Njåstad. 

Njåstad er programleder for Antarktis ved polarinstituttet og roser kollegene sine som fant gull i egne rekker.

– Det er jo kreativt bruk av informasjon som opprinnelig var samlet inn til et annet formål, sier hun.

Fra hvalfangst til forskning 

Arkivmaterialet stammer fra Norges aktiviteter i Antarktis fra før andre verdenskrig og var i stor grad knyttet til hvalfangst.

Etter at materialet er digitalisert, analysert og sammenstilt har det resultert i to forskningsartikler som på hver sine vis dokumenterer klimaendringer i Antarktis nesten 100 år tilbake i tid.  

I den ene studien har forskere analysert hundrevis av historiske flyfotografier fra 1937  tatt under en ekspedisjon i Sørishavet og kombinert dem med moderne satellittdata og digital bildeanalyse for å studere utviklingen av 21 isbreer i Øst-Antarktis. 

Den andre studien bygger på 39 skipsloggbøker fra norske hvalfangstfartøy i perioden 1929–1940 som er fylt med detaljerte observasjoner av vær og havis, posisjon, tidspunkt og beskrivelse av isforhold for å undersøke hvordan sjøisen har utviklet seg frem til i dag.   

Det er tiltrengt kunnskap som forskerne har gravd frem. Klimaendringene merkes også her. Flere dyrearter som lever på land og i havet i Antarktis risikerer nedgang innen 2100, om ikke oppvarmingen bremses.

Leitet etter nye fangstfelt

Flybildene ble tatt fra et sjøfly i 1936 og 1937, og dekker omtrent 2000 kilometer av den antarktiske kystlinjen i Øst-Antarktis.

Fotograferingen ble gjort under en ekspedisjon ledet av den norske hvalfangeren og rederen Lars Christensen. Christensen ledet hele ni hvalfangstekspedisjoner til Antarktis, flere ganger med flyfotografering som en del av oppdraget.

Noen ganger ble vitenskapsfolk med sørover for å bruke infrastrukturen, i hovedsak gjorde dem oseanografiske undersøkelser og geografisk kartlegging.

– Hvalfangstekspedisjonene skulle først og fremst kartlegge og finne nye fangstfelt, men de var også et viktig bakteppe for at Norge stilte krav om land i Antarktis, forteller historiker Harald Dag Jølle fra polarinstituttet.

I 1939 fremmet Norge krav om Dronning Maud Land. Kravområdet er på hele 2,7 millioner kvadratkilometer, og utgjør en sjettedel av Antarktis. 

Avslørte isbrevekst og havissmelting

Flyfotoene viser den storslagne naturen langs kysten av Dronning Maud Land. Ruvende isbreer, brekanter, havis og åpent hav trer frem i bildene. I det fjerne skimtes fjellene som stikker opp fra isødet, såkalte nunataker.  

Når isbreforskerne sammenlignet disse gamle bildene med nyere satellittbilder så de at isbreene i området har hatt noe vekst de siste 85 årene, delvis på grunn av økende nedbør i form av snø.

Selv om isbreene ikke hadde krympet, er det likevel ingen grunn til å avskrive klimaendringens innhogg i Antarktis.

– Isbreene fremstår stabile, men bildene viser samtidig at havisen i området er svekket, noe som kan gjøre at isbremmene, de delene av isbreene som strekker seg ut i havet, blir mer sårbare for smelting, sier isbreforsker og medforfatter Geir Moholdt.

Slike prosesser er i tråd med nyere forskning gjort på isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud. For femten år siden satte forskere ut måleinstrumenter på isbremmen, og tretten år senere viste resultatene at innstrømming av varmt vann økte etter 2016.

Dette varmere vannet kommer i stadig større grad inn under Fimbulisen, og gjør at isen smeltet fra undersiden. Tynnere isbremmer gir mindre motstand, og fører til at innlandsisen strømmer raskere ut i havet.

Is renner ut i havet 

Det er potensielt store mengder is som kan smelte, renne ut i havet og bidra til havnivåstigning. Omtrent 98 % av Antarktis er dekket av is. Innlandsisen i Antarktis smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden. Når ismassene minker så stiger havet, og i snitt har Antarktis (og Grønland) bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 mm hvert år siden årtusenskiftet.

Store hull i klimahistorien

Men tross det store alvoret som utspiller seg på klodens sørligste kontinent, finnes det relativt lite forskningsdata derfra. Kontinentet er stort og utilgjengelig. Det kreves omfattende logistikk, innsikt og økonomi for å kunne reise til Antarktis i forskningens ærende.

– Det finnes knapt værdata fra Sørishavet fra tidligere tider. Først fra 1957-1958, da det første observasjonsnettverket i regionen ble etablert, fikk man vite om været i området. Regelmessig data om havis ble ikke tilgjengelige før den satellittbaserte overvåking startet opp i 1979, forteller havforsker og førsteforfatter av studiet som undersøkte skipsloggene, Dmitry Divine, fra Norsk Polarinstitutt

Inn i klimamodellene

Notatene til hvalfangerne fyller et tomrom i klimakunnskapen, understreker Divine.

– Studiene våre viser at arkiver og forskere sammen kan bidra til å forbedre modeller som danner grunnlaget for blant annet værvarslinger og forståelse av klimaendringer. Uten hvalfangstflåtens plikt til å føre fangstdagbøker, ville vi hatt enda større hull i den historiske klimakunnskapen.  

Til sammen er 39 dokumenter med skipslogger fra 1929 til 1940 analysert og digitalisert. Det har resultert i omtrent 8000 vær- og 4000 havisobservasjoner, som nå er åpen tilgjengelig i en database og kan brukes videre av andre forskere og interesserte, blant annet i klimamodeller. 

– Disse dataene er nå gjort tilgjengelig for de store internasjonale arkivene om marint klima, og kan brukes videre av andre forskere, sier han.

Framsynte pionerer

Isbreforsker Elisabeth Isaksson forteller at hun fikk høre om skipsloggene av polarforskeren Torgny Vinje (1929–2015) da hun som nyutdannet glasiolog skulle i gang med isbrestudier. Geofysikeren Vinje var aktiv innenfor klima- og havisforskning både i Antarktis og Arktis frem til 1990, og kjente tematikken godt. 

– Torgny tipset meg om skipsloggene, og sa at kanskje kunne dem komme til nytte i fremtiden. Jeg er veldig glad for at de nå er hentet ut av arkivene og gjort kjent for omverden. 

Polarinstituttet sin aller første direktør, geologen Adolf Hoel, var også opptatt av fortidens nedtegnelser. Han betalte jegere og fangstfolk for å levere inn loggbøker, forteller Harald Dag Jølle.  

– Det har vært en bevist holdning i polarforskningen å samle inn skipslogger og fangstdagbøker, både fra Arktis og Antarktis. Det ble nok regnet som informasjon som også polarforskerne kunne ha nytte av i sitt arbeid.

 

---

Kilder: 

Early aerial expedition photos reveal 85 years of glacier growth and stability in East Antarctica. Mads Dømgaard, Anders Schomacker, Elisabeth Isaksson, Romain Millan, Flora Huiban, Amaury Dehecq, Amanda Fleischer, Geir Moholdt, Jonas K. Andersen & Anders A. Bjørk. Nature Communications volume 15 (2024)

Southern Ocean sea ice, icebergs, and meteorological data from maritime sources for the period 1929 to 1940 Dmitry V. Divine, Svetlana Divina, Ole Edvard Bjørge, Elisabeth Isaksson, Harald Dag Jølle, Ivar Stokkeland, Mariela Vasquez Guzman, Sally Wilkinson, Clive Wilkinson. Geoscience Data Journal (2024)

Relevante lenker for deg som vil dykke videre: 

polaraaret1932

Sverdrup1952