Norsk Polarinstitutt har det nasjonale ansvaret for geologisk kartlegging av Dronning Maud Land. Stortingsmelding 32 - Norske interesser og politikk i Antarktis slår fast at det skal arbeides for at kartlegging, forskning og overvåkning er på et nivå som trygger norske interesser og internasjonale plikter.
Geologiske kart viser en geografisk fordeling av bergartstyper og løsmasser, men kartene inneholder også en betydelig mengde annen geologisk informasjon. Ulike strukturelementer som forkastninger, folder, sprekker, lagdeling og andre planstrukturer er viktig informasjon på geologiske kart. Kartene inneholder også informasjon om den relative alderen på bergartsenheter, samt den relative rekkefølgen av ulike geologiske hendelser som deformasjon, metamorfose, intrusjon av magma og erosjon. Geologisk kartlegging kan derfor betraktes som en vitenskapelig prosess som involverer flere fagområder inkludert petrologi, geokjemi, strukturgeologi, geokronologi og stratigrafi.
Geologiske undersøkelser er et viktig bidrag til kartleggingen av naturgrunnlaget i Antarktis. Den nåværende kunnskapen om geologien i Dronning Maud Land er begrenset og det er derfor behov for å øke kompetansen og kapasiteten på dette feltet.
Geolog Per Inge Myhre fra Norsk Polarinstitutt i arbeid under feltarbeidet i Dronning Maud Land i 2018. Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt
Formålet med den geologiske feltekspedisjon i 2018 var å gjennomføre ny-kartlegging av Jutulsessen, samt undersøkelser av tilgrensende områder i Gjelsvikfjella og vestre Mühlig-Hofmannfjella. Områdene ble kartlagt av norske geologer på 1980-tallet under NARE 1984/85 og 1989/90. Det er imidlertid grunn til å tro at vi i dag, 30 år senere, har en ny forståelse av ulike geologiske prosesser som har påvirket berggrunnen. Formålet med de nye undersøkelsene er følgelig å øke forståelsen av den geologiske utviklingen i området, samt å innhente nye kartdata til den nye geologiske GIS-kartdatabasen for Dronning Maud Land.
