Gir ut bok om et arktisk økosystem i stor endring

Haakon Hop med den nye boka om økosystemet i Kongsfjorden. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Kongsfjorden på vestsiden av Svalbard er med årene blitt et yndet forskningslaboratorium. Hit hvalfarter forskere fra inn- og utland for å studere dyrelivet i og rundt fjorden som består av en blanding av arktisk og atlantisk vann, som følge av et stadig varmere klima. 

Ferskvann og sedimenter fra smeltevann av isbreer, hovedsakelig fra brefrontene av den mektige Kongsbreen, renner ut i fjorden. Temperaturen synker ikke under frysepunktet og det blir stadig mindre is på fjorden om vinteren. Det påvirker økosystemet.

Kongsfjorden fra A  til Å 

Haakon Hop ved Norsk Polarinstitutt kjenner økosystemet i Kongsfjorden både som forsker og forskningsdykker. Nå har den allsidige marinbiologen gitt ut bok om sitt kjennskap til fjorden, i samarbeid med marinbiolog og mangeårige samarbeidspartner Christian Wiencke fra Alfred Wegener Institute i Tyskland.

I boka «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard» går de to forskerne grundig til verks når de bringer frem kunnskap om det yrende samfunn av planteplankton og dyreplankton i Kongsfjorden.

Boka fokuserer i detalj på alle økologisk viktige aspekter ved Kongsfjorden-systemet, fra det marine til det atmosfæriske miljøet, inkludert langsiktig overvåking, økofysiologi til ulike arter, økosystemets struktur og funksjon, økologiske prosesser og biologiske samfunn, forteller Hop.

Forskningstokt med FF «Lance» til Svalbard sommeren 2017. Det ble tatt prøver av store dyreplanktonarter som krill og pelagiske amfipoder med et stort MIK-nett som har 2-m diameter åpning og er 7 m langt. Prøvene tas i hele vannsøylen. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt 

Lange tidsserier med klimadata 

Initiativet til bokprosjektet ble tatt på et internasjonalt møte om Kongsfjorden i 2014, som ble ledet av Hop og Wiencke. Deltakere ble da spurt om de kunne skrive kapitler i en bok om økosystemet i Kongsfjorden, og resultatet har blitt et omfattende verk med 14 kapitler skrevet av i alt 82 forfattere fra 10 land.

Kapitlene i boka oppsummerer forskningen som har vært gjort av forskere fra ulike institusjoner. Siden forskningen har foregått over mange år har det blitt etablert flere lange tidsserier, og her presenteres slike serier for atmosfæremålinger, hydrografi, havis, planteplankton og dyreplankton.

Haakon Hop med planktonprøver samlet inn under forskningstokt i Kongsfjorden i 2017. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt 

Sydligere arter inntar Kongsfjorden 

Oppvarmingen i Kongsfjorden har ført til at atlantisk dyreplankton strømmer inn fra sør og etablerer seg i fjordsystemet, på bekostning av de mer energirike arktiske dyreplanktonartene som trives best i kaldere vann. Det skaper «uro» i økosystemet i fjorden, blant annet for sjøfugler som den vesle alkekongen. Studier har vist at overlevelse av unger og voksne alkekonger var høyere når sjøtemperaturen var lavere og det var mer av arktiske dyreplanktonarter med høyere energiinnhold i næringsområdene.

Klimatisk oppvarming av Arktis vil sannsynligvis gjøre forholdene dårligere for alkekonge ved at det blir mer atlantisk dyreplankton, som er mindre og med dårligere kvalitet som føde for unger og voksne. Alkekongen må dermed fly lenger for å finne føde, noe som er energikrevende. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystemet, hvor alkekonge spiller en viktig rolle, avrunder Hop.

Alkekonger er blant artene som merker på kroppen at Kongsfjorden er blitt varmere. Den vesle sjøfuglen trives best med lave sjøtemperaturer og med et kosthold bestående av arktiske dyreplanktonarter, men varmere hav har endret næringstilgangen for fuglene. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Boka «The Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard» er til utlån ved Norsk Polarinstitutt sitt bibliotek.

Vil du bestille boka finner du informasjon her. 

Flokk med polarlomvi flyr foran isbre i Kongsfjorden. Foto: Helge Tore Markussen / Norsk Polarinstitutt