Resultatet ble oppstarten på et etterlengtet digitalt arkiv stappfull med geologisk feltdata fra fjellene i Antarktis.
FRA PAPIR TIL DIGITALT ARKIV Datautvikler David Studer (t.v.), geolog Øyvind Sunde og datautvikler Siri Uldal viser frem noe av det gamle geologiske materialet som nå er scannet til maskinlesbare digitale dokumenter, og sammenstilt i et nytt digitalt arkiv. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Det aller meste av Antarktis er dekket av is, men flere steder stikker det opp store fjellkjeder fra iskappen. Fjellene, som kalles nunataker, er helt fri for vegetasjon, blankpolerte og fullstendig blottlagt, og et eldorado for geologer som vil dykke ned i ulike geologiske tidsperioder.
Øyvind Sunde er en av geologene som har blikket rettet mot berggrunnen i sør. En stund etter at han startet å arbeide som geolog ved Norsk Polarinstitutt i 2021 kom han over flere gamle permer med feltrapporter fra tidligere tiders geologiske ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud land i Antarktis.
STEINPRØVE Øyvind Sunde med en steinprøve på vei opp mot nunataken Stabben i Jutulsessen, i nærheten av Troll forskningsstasjon i Dronning Maud Land. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt
Detektivarbeidet startet
Rapportene viste seg å være proppet fulle med feltdata, observasjonspunkter, og detaljerte beskrivelser av innsamlet prøvemateriale fra det mektige fjellområdet Fimbulheimen. De var alle nedtegnet før datamaskinen gjorde sitt inntog i forskningens verden, så alt var skrevet med skrivemaskin eller med håndskrift, med håndtegnede kart og innlimte feltbilder.
GEOLOGISK MANGFOLD Den flate toppen av Jutulhogget og Stabben representerer rester av en gammel landoverflate som eksisterte før Antarktis ble nediset. Den steile veggen til Jutulhogget er 900 m høy. Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt
Slike feltdata er spesielt verdifulle for den pågående forskningen i fjellene i Dronning Maud Land fordi de gir sporbarhet til et omfattende prøvemateriale, mente Sunde.
Et nitidig abeid startet. Han børstet støv av feltrapportene og scannet dem til maskinlesbare digitale dokumenter, og med hjelp fra datautviklere ved polarinstituttet er alle rapporter og feltdata nå blitt sammenstilt i et nytt digitalt arkiv som har fått navnet Database Geological Expeditions Antarctica.
Arkivet er også et godt kunnskapsgrunnlag for videre forskning, ikke minst i planlegging av fremtidig feltarbeid. Det inneholder beskrivelser og dokumentasjon fra geologer, har en høy vitenskapelig verdi, mener Sunde.
– Sammenstilling er helt nødvendig for å utnytte det fulle potensialet til den geologiske samlingen som inkluderer steinprøver fra svært utilgjengelige områder i Dronning Maud Land.
Verdifullt
Det nye arkivet gir en fullstendig oversikt over alle feltdata fra polarinstituttet sine geologiske ekspedisjoner i Dronning Maud Land siden slutten av sekstitallet og frem til i dag.
De eldste feltrapportene stammer fra Den norske antarktisekspedisjonen (NARE) i 1968-69, som var ledet av polarinstituttet sin daværende geolog Thore Winsnes. Ekspedisjonen kartla og undersøkte Vestfjella i Dronning Maud Land. Siden den gang har geologer systematisk kartlagt og gjort feltundersøkelser ved H.U. Sverdrupfjella og Fimbulheimen (1°V til 8°Ø) i dette området av Antarktis.
ANTARKTIS 1968/69 Geolog Thore Winsnes fra Norsk Polarinstitutt ledet Den norske antarktisekspedisjonen (NARE) i 1968-69. Foto: Kåre M. Bratlien / Norsk Polarinstitutt
Til ukjente steder
Flere av disse ekspedisjonene var de første til å undersøke helt ukjente områder som ikke er studert siden.
Digitaliseringen av materialet har foregått over tid og er et biprodukt fra den pågående forskningen i Dronning Maud Land.
– En del av materialet gir viktige supplerende informasjon til områder i Fimbulheimen som vi aktivt forsker på i dag. Det har også vært mindre arbeid som vi har fått hjelp til fra studenter som har vært i praksis hos oss, forteller Sunde.
–En viktig brikke
Fremtidig geologisk feltdata skal også registreres i det digitale arkivet og sikrer at nye data dokumenteres på en enhetlig måte for ettertiden.
– Dette digitale arkivet gir oss muligheten til å referere til kildemateriale med en DOI i vitenskapelige publikasjoner, forteller Sunde.
Arkivet går slikt sett inn som et nyttig verktøy i den videre geologiske forskningen av Antarktis. Det aller meste av geologien i dette enorme geografiske område vet vi ingenting om.
Antarktis er av internasjonal interesse av flere grunner, ikke minst fordi kontinentet har vært en viktig brikke under Jordens dynamiske utvikling.
– Det digitale arkivet er en ny bit av puslespillet om Antarktis, tilføyer datautvikler Siri Uldal fra polarinstituttet. Hun var med å utvikle det digitale arkivet.
I arkivet er det også laget en kartløsning som gjør det mulig å presentere informasjonen i kartbildet, samt nye detaljerte tematiske kart basert på den geologiske forskningen som publiseres om Antarktis.
Fra Osloriften til fjellheimen i Antarktis
Hvorfor er det viktig å studere geologien i Dronning Maud Land?
– Kunnskap om berggrunnen i Dronning Maud Land er viktig for å forstå dynamikken mellom for eksempel litosfæren, kryosfæren og hydrosfæren omkring Antarktis, svarer Sunde.
Selv om det er langt fra Norge til Antarktis er de geologiske fellesnevnerne nærmere enn det mange tror. Sunde forteller at under feltekspedisjonen i 1970-71 oppdaget geologene Winsnes og Audun Hjelle noen meget spesielle bergarter ved Straumsvola, som ligger cirka 100 km vest for den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.
– Feltbeskrivelsene og prøvene som ble samlet her forteller oss om relasjoner og prosesser vi kjenner godt fra Norge da jordskorpen revnet og dannet det vi i dag kjenner som Osloriften. Slik riftdannelse, og de unike bergartene som dannes i en slik prosess, ble først beskrevet av W.C. Brøgger i 1890. På et vis viderefører den geologiske forskningen vår i Antarktis en over 100 år lang norsk tradisjon om studier av såkalte alkalibergarter, men denne gangen i Dronning Maud Land, forteller Sunde.
«SKULPTURPARK» Flyttblokker av gneis med velutviklet tafoni ligger på en grusbakke like ovenfor Trollhaugen, Jutulsessen, og kan minne om skulpturer. Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt
—
Kilde: Norsk Polarinstitutt sin årbok 1969, side 154.
Tips til videre lesning:
Dykk ned i geologien i Antarktis
Geologien i Dronning Maud Land, Antarktis
- Dronning Maud Land er området mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i Antarktis.
- Området utgjør nærmere 1/6 av det antarktiske kontinentet.
- En rekke nunataker og fjellmassiver ligger mellom 100–200 kilometer fra iskanten og strekker seg parallelt med kysten.
- Her finnes fossilførende sedimentære bergarter, lava og dypmagmatiske bergarter, en rekke ulike metamorfe bergarter, samt aktive vulkaner og glasiale avsetninger.
- Geologien i Dronning Maud Land har gjennom de siste tiårene vært kartlagt og beskrevet av norske, tyske, sør-afrikanske, japanske, indiske og russiske geologer.
- Norsk Polarinstitutt har nasjonalt ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning.
