Havisen smelter, økosystemene forandres, og flere arter presses til det ytterste.
Det var et alvorlig budskap marinbiolog Kit M. Kovacs presenterte under Svalbard Science Conference.

MINDRE SANG Studiene viser at sangaktiviteten til storkobbehanner i paringstiden har falt betydelig siden 1990-tallet i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Christelle Guesnon / Norsk Polarinstitutt
Minkende sjøis og tilbaketrekking av isbreer er blant de tydeligste tegnene på hvordan global oppvarming endrer Arktis. Disse endringene skjer raskere i det nordlige Barentshavet enn noe annet sted i Arktis – og gjør de norske høyarktiske områdene til et varslingssystem for klimaendringer i hele regionen.

DATAINNSAMLING Marinbiolog Kit M. Kovacs har mange år bak seg som forsker på arktiske marine pattedyr. Hun leder ARK-prosjektet som konsentrerer seg om studier av marine pattedyr i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt
Endringene danner bakteppet for forskningsprosjektet «Arktiske marine pattedyr i en tid med klimaendringer: en casestudie fra Kongsfjorden (ARK)». Under Svalbard Science Conference fortalte mangeårig forsker på Svalbard, marinbiolog Kit M. Kovacs fra Norsk Polarinstitutt, om arbeidet i ARK og foreløpige resultater.
Svalbard Science Conference holdes annen hvert år og samler forskere fra mange land på det som er den eneste konferansen i sitt slag, helt viet til forskning på Svalbard. Temaet i år, «Svalbard som arktisk hotspot for klimaendringer og internasjonalt samarbeid», peker på noe avgjørende: Arktis er et felles ansvar.

DOKUMENTERER ENDRINGER Forskerne finner store endringer hos flere marine pattedyr i Kongsfjorden. Marinbiolog og programleder Kit M. Kovacs fortalte om tilstanden til marine pattedyr på Svalbard under Svalbard Science Conference. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Lange tidsserier
ARK benytter seg av en rekke eksisterende tidsserier samt at de utvider flere av disse for å kunne teste hypoteser om hvordan marine pattedyr blir påvirket av global oppvarming.
I løpet av de fem første årene av ARK har forskerne studert mulige klimaeffekter i Kongsfjorden på Svalbard. De har brukt en kombinasjon av passiv akustisk overvåking (PAM), over 15 års observasjonsdata, analyser av fiskesamfunn og sporingsdata fra sel og hvalross.
Resultatene viser store endringer.
– Sangaktiviteten til storkobbehanner i paringstiden har falt dramatisk siden 1990-tallet. Nå topper aktiviteten seg etter at sjøisen er borte – en tidsforskyvning som skaper en «mismatch» mellom yngleområder og dyrenes naturlige atferd, sier Kovacs.

TURISME MED BISMAK Cruiseskipet hadde sjøsatt seks gummibåter med passasjerer ved Lovénøyane i Kongsfjorden i 2023 for å se på en isbjørn i området – til tross for at øyene er et naturreservat for fugl. Hendelsen førte til et forelegg på 100.000 kroner fra Sysselmesteren på Svalbard. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Forskjeller mellom vest- og østkyst
Undervannslydene avslører også tydelige forskjeller mellom Svalbards vest- og østkyst. I Kongsfjorden domineres lydbildet av båtstøy store deler av året, mens østsiden av Svalbard preges i større grad av naturlige lyder fra hvalross, storkobbe, narhval og grønlandshval – og svært lite skipstrafikk.

HAVISEN KRYMPER Havis er en nøkkelfaktor for klimaet både i Arktis og globalt, og den setter rammene for økosystemene i nord. I Kongsfjorden har tykkelsen av havisen og snøen på havisen blitt betydelig mindre. På bildet er havisforsker Sebastian Gerland på feltarbeid i Kongsfjorden. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt
– Akustiske undersøkelser viser at fiskesamfunnet i Kongsfjorden er i endring. Det er nå færre små fisk og flere mellomstore og store individer. Dette tyder på at den lille polartorsken, en typisk arktisk art, er i tilbakegang, mens vanlig torsk fra sør øker i antall, sier Kovacs.
Analyser viser at de to torskeartene både konkurrerer og har et predator–byttedyrforhold. I tillegg er dietten til den lokale svalbardrøya sammenlignet med den innførte pukkellaksen, og resultatene viser betydelig overlapp – et tegn på konkurranse mellom artene.

BLIR FÆRRE Det blir færre av den vesle polartorsken (bildet), mens vanlig torsk fra sør øker i antall i Kongsfjorden. Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt
Leveområder forsvinner
ARK-prosjektet har også kartlagt liggeplasser for steinkobbe, som nå er veletablerte inne i Kongsfjorden. Forskerne har fanget og utstyrt ringsel, steinkobbe og storkobbe med biologgere for å undersøke hvordan de samspiller i fjorden. Ringsel holder seg hovedsakelig nær brefrontene, mens storkobbe og steinkobbe lever i grunnere områder – men stor individuell variasjon reduserer direkte konkurranse.
Analyser viser likevel en rask nedgang i ringselens leveområder de siste tre tiårene, en trend som ventes å fortsette. Genetiske studier avslører dessuten at ringselbestandene i Arktis er mer sammensatte enn tidligere antatt, med unike økotyper i ulike områder.

UTRYGG FREMTID Ringselen bruker isen som plattform for hvile, yngling og hårfelling. Den bygger snøhuler (hi) på isen der ungene fødes og beskyttes mot isbjørn, den jakter etter mat under isen og og bruker pustehull i isen for å få luft. Når havisen smelter tidligere på våren eller blir tynnere, kollapser snøhulene, og unger kan dø av kulde eller bli tatt av rovdyr. Mindre is betyr også færre trygge områder for hvile og reproduksjon. På bildet en ringselunge på et isflak i Kongsfjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Presses til det ytterste
Funnene fra ARK-programmet viser et Arktis i dramatisk endring.
– Havisen smelter, økosystemene forandres, og flere arter presses til det ytterste, sier Kit M. Kovacs.
—
Vitenskapelige publikasjoner relatert til ARK-prosjektet:
Llobet, S.M., Ahonen, H., Lydersen, C., Berge, J., Ims, R., & Kovacs, K.M. (2021). Bearded seal vocalisations across seasons and habitat types in Svalbard, Norway. Polar Biology, 44:1273–1287.
https://doi.org/10.1007/s00300-021-02874-9
Bengtsson, O., Lydersen, C. & Kovacs, K.M. (2022). Cetacean spatial trends 2005–2019 in Svalbard, Norway. Polar Research, 41:7773. https://doi.org/10.33265/polar.v41.7773
Bengtsson, O., Lydersen, C., Christensen, G.N., Wesławski, J.M. & Kovacs, K.M. (2023). Marine diet of anadromous Arctic char (Salvelinus alpinus) and pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Svalbard, Norway. Polar Biology. https://doi.org/10.1007/s00300-023-03196-8
Llobet, S.M., Ahonen, H., Lydersen, C. & Kovacs, K.M. (2023). The Arctic and the future Arctic? Soundscapes and marine mammal communities on the east and west sides of Svalbard characterized through acoustic data. Frontiers in Marine Science, 10:1208049. https://doi.org/10.3389/fmars.2023.1208049
Gorska, N. et al. (2023). Fish in Kongsfjorden under the influence of climate warming. Frontiers in Marine Science, 10:1213081. https://doi.org/10.3389/fmars.2023.1213081
Rosing-Asvid, A. et al. (2023). An evolutionarily distinct ringed seal in the Ilulissat Icefjord. Molecular Ecology. https://doi.org/10.1111/mec.17163
Pöyhönen, V. et al. (2024). High Arctic hot-spots for sperm whales… Scientific Reports, 14:5825. https://doi.org/10.1038/s41598-024-56287-9
Mikkelsen, L. et al. (2024). Force of habit – distinct interannual site fidelity by Svalbard walruses. Scientific Reports, 14:15822. https://doi.org/10.1038/s41598-024-66370-w
Kovacs, K.M. et al. (2024). Reproductive specialization can increase extinction risk… Ecological Modelling, 495:110790. https://doi.org/10.1016/j.ecolmodel.2024.110790
Lacy, R.C. et al. (2024). Linking PVA models into metamodels… Frontiers in Conservation Science, 5:1439386. https://doi.org/10.3389/fcosc2024.1439386
Nater, C.R. et al. (2024). Integrated harvest sustainability assessment for ringed seals in Svalbard. Ecosphere, 15:e70020. https://doi.org/10.1002/ecs2.70020
Bengtsson, O. et al. (2024). Summer and polar night diets of polar cod and Atlantic cod in Kongsfjorden, Svalbard. Marine Ecology Progress Series, 747:117–132. https://doi.org/10.3354/meps14700
McCarthy, M.L. et al. (2025). Range-wide population structure, diversity and recent evolutionary history of the bearded seal. Molecular Ecology, e17643. https://doi.org/10.1111/mec.17643
Postel, A. et al. (2025). Highly pathogenic avian influenza (H5N5) detected in an Atlantic walrus… Emerging Microbes & Infections, 14:2456146. https://doi.org/10.1080/22221751.2025.2456146
Mikkelsen, L. et al. (2025). Spatial overlap between harbour, ringed and bearded seals in Kongsfjorden. Marine Ecology Progress Series. https://doi.org/10.3354/meps14955
Rams i Ríos, M. et al. (2025). Reassessing ringed seal abundance in Isfjorden using UAVs. Marine Mammal Science. https://doi.org/10.1111/mms.70076
Caron Delbosc, N. et al. (2025). Development of a conservative automated tonal detector for bearded seals. https://doi.org/10.1080/09524622.2025.2568528
Kongsfjorden
- Ligger på vestkysten av Spitsbergen
- Ca 26 kilometer lang
- Omgitt av flere store isbreer, blant annet Kongsbreen, Kronebreen og Conwaybreen.
- Ferskvann og sedimenter fra isbreer renner ut i fjorden.
- Viktig leveområde for flere arktiske arter som ringsel, hvalross, hvithval, isbjørn og ulike sjøfugler.
- Ny-Ålesund forskningsstasjon ligger ved fjorden.
- Brukes mye til forskning, overvåkning av miljø og klima, og naturbasert turisme i begrenset omfang.
- All virksomhet er regulert for å beskytte naturen.
- Økende innstrømning av varmere atlantisk vann.
- Klimaendringer har gjort området ideelt for å studere hvordan fjorden påvirkes av varmere temperaturer.





