En ny database gir oversikt over instrumenter og lokaliteter som registrerer lyd under vann i Arktis. Målet er at verktøyet skal bidra til å bevare de marine økosystemene i havet.
Narhval. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt
Havet i Arktis har tradisjonelt vært et leveområder uten mye menneskelig støy for dyrene som holder til her. Men den tiden er forbi. Havisen har krympet i både utbredelse og tykkelse i kjølvannet av de globale klimaendringene. Nå kan skip seile mellom land og kontinenter som før var ufremkommelig på grunn av tykk havis.
Skipstrafikk og seismiske undersøkelser ved petroleumsvirksomhet, boring, sonar i havet og annen aktivitet, har for alvor inntatt de arktiske havområdene. I 2017 krysset et skip Nordøstpassasjen, sjøveien mellom Europa og nordøstkysten av Asia, på vinterstid for første gang i historien, uten hjelp av isbryter.
Forsker i akustikk, Heidi Ahonen. Foto: Norsk Polarinstitutt
Samler lyder fra havet
I lys av menneskelig aktivitet vil det bli lyder i havet, men hva gjør lyden med dyrene som lever der ? Forskere fra ulike land er i gang med å undersøke hvordan støyen i havet kan påvirke marine pattedyr så vel som fisk og virvelløse dyr. For å få mer kunnskap om effekter av støyen er det utviklet en metadatabase som gir oversikt over instrumenter og lokaliteter som registrerer lyd i vann fra dyr og ulike menneskelige aktiviteter i Arktis.
– Vi håper at databasen vil forene forskere som arbeider i Arktis og initierer internasjonalt samarbeid, sier forsker i akustikk, Heidi Ahonen, ved Norsk Polarinstitutt.
Det er Arktisk råd ved CAFF som har laget metadatabasen. Målet er at databasen skal være et viktig verktøy i arbeidet med å bevare de marine økosystemene i Arktis.
Grønlandshval. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt
Forstyrrer dyrelivet
De fleste artene i havet er avhengig av lyd for å navigere, finne mat, oppdage farer og drive øvrig kommunikasjon med hverandre. Men undervannsstøy kan forstyrre. Lydpulser fra seismikk og sonarer er eksempler på aktiviteter som både kan gi direkte skader på hørselsorganet til dyr og føre til at noen flykter fra området, selv om de er midt i et måltid, hviler eller passer på avkommet. På sikt kan støyen få store konsekvenser for dyr i havet.
– Når dyr hindres tilgang til viktige fôr- eller avlsområder kan det påvirke bestandsutviklingen av arten, sier forsker og marinbiolog Kit M. Kovacs ved Norsk Polarinstitutt.
Forsker og marinbiolog Kit M. Kovacs under hvaltokt. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt
Lyttebøyer gir ny innsikt
Kovacs har ledet CAFF sitt arbeid med å utvikle databasen. Miljødataseksjonen ved polarinstituttet bidrar med teknisk støtte til databasen.
Norsk Polarinstitutt har for tiden sju lyttebøyer i område rundt Svalbard. Den første ble satt ut i Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland, i 2008. Bøyen er plassert på en rigg cirka 80 meters dyp i et område, hvor havdypet er på omkring 1000 meter. Via bøyen registreres lyd av alt fra is-skuring, vind, bølger, seismiske undersøkelser, båt-trafikk til vokalisering fra ulike marine pattedyr.
– Lydbøyen har gitt oss ny innsikt i livet til marine pattedyr, blant annet fanger bøyen opp lyder fra grønlandshval og narhval nesten hele året, som indikerer at dette havområdet er viktig for arten, sier Kovacs.
Metadata fra lyttebøyene er nå registrert i CAFF-databasen, sammen med metadata fra lyttebøyer fra andre institusjoner som studerer marine økosystemer i Arktis.
Norsk Polarinstitutt har for tiden sju lyttebøyer i området rundt Svalbard. Her settes en bøye ut. Foto: Heidi Ahonen / Norsk Polarinstitutt
Lyden av Arktis
Vil du høre hvordan grønlandshval og narhval lyder? Vi har lydopptak som bøyene har fanget i dypet, du kan høre dem her:
Grønlandshvalens sang
Narhvalens vokalisering:
