Bilder og video av hvithvaler på Svalbard viser paringsatferd som ikke har blitt fotografisk dokumentert tidligere.

Under et turistcruise i den nordlige delen av Storfjorden på Svalbard i juni 2022 ble en gruppe på omtrent 20 hvithvaler observert mens de oppførte seg på en svært uventet måte.

Turguideen Kerstin Langenberger fotograferte og filmet hvalene, før hun delte observasjonen med sjøpattedyrforskerne Christian Lydersen og Kit M. Kovacs ved Norsk Polarinstitutt. Sammen publiserte de tre en artikkel om observasjonen i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Research.

OMRINGET  Hvithvalhunnen omringet av ivrige hanner som presser seg mot henne fra flere kanter. Foto: Kerstin Langenberger

Voldsom paring

Filmen og bildene viste at hvalene samlet seg tett sammen, mens finner, haler og hoder dukket opp og forsvant i overflaten av det opprørte vannet. Hvalenes utseende og atferd tydet på at de var hanner. Men det var ett unntak: En hunn-hval som åpenbart var sentrum for hannenes tumultuariske aktivitet.

Hannene omringet hunnen fra alle kanter, og forhindret henne i å komme unna. Noen ganger løftet de nesten hele kroppen hennes ut av vannet. Hannene hevet ofte halene sine høyt opp i luften og slo dem mot vannets overflate.

Flere av hannene hadde erigerte peniser. På et tidspunkt presset tre hanner med erigerte peniser seg mot hunnen samtidig. En enkelt paring ble observert på overflaten. Under vann kan det ha funnet sted flere paringer med hunnen. Hunnen blødde fra sår på hodet og fra kjønnsåpningen.

Etter omtrent 45 minutter oppløste den tette gruppen seg og hvalene svømte bort. 

TRE HANNER, EN HUNN Filmen og bildene viser at på et tidspunkt presser tre hanner med erigerte peniser seg mot hunnen samtidig. En enkelt paring ble observert på overflaten. Under vann kan det ha funnet sted flere paringer med hunnen. Foto: Kerstin Langenberger

Ulikt paringen i fangenskap

Flokker med hanner som konkurrerer heftig om å pare seg med en hunn har blitt dokumentert hos noen andre hval- og delfinarter. Denne paringen kan være svært aggressiv og voldelig.

Hvithvaler har ikke vært kjent for denne typen atferd. Studier av hvithvaler i fangenskap i USA og Canada har vist at vanligvis er det kun to individer som er involvert i en paringsinteraksjon, og at skader ikke oppstår som følge av dette.

SKADET Hvithval-hunnen fremstod skadet etter akten. Foto: Kerstin Langenberger 

Visste grønlendingene om dette for hundre år siden?

Våren 1918 observerte Niels L. Nielsen denne scenen i farvannene utenfor Grønland:

«… 3 Hvidhvaler løbe efter hinanden, idet de kredsede rundt paa omtrent samme Sted. At det var en Slags Kamp viste sig ved, at de to største engang imellem med fuld Kraft løb deres Hoved ind i Underlivet paa den minste, hvis bageste Krophalvdel derved løftedes op over Vandet. Striden havde vel varet en halv Times Tid, da den mindste pludselig kom død op, hvorpaa de to andre forsvandt.»

Nielsen undersøkte den døde hvalen, som viste seg å være en voksen hunn. Han så at «flød der noget Blod fra Kønsaabningen» og «indvendig var Kødet meget blodunderløbet i vid Omkreds fra denne Aabning.»

Grønlendingene fortalte Nielsen at det var «slet ikke saa sjeldent» at de fant døde hunner som viste tegn på at de hadde dødd på samme måte.

Kunne turistene i Storfjorden ha vært vitne til en atferd som grønlendingene hadde sett tegn på for lenge siden?

OBSERVASJONSDEKKET Marinbiologene Kit Kovacs (nærmest) og Christian Lydersen (i midten) har forsket på hvaler på Svalbard i flere tiår, både fra land, småbåter og som her fra større skip. De har lagt merke til arr og skader på hvithvaler før, men har tidligere antatt at de stammet fra skraper mot sjøis eller tilsvarende. Dette bildet er fra observasjonsdekket på isbryteren «Kronprins Haakon» under et forskningstokt i Framstredet. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt 

En mulig forklaring

I hendelsen fra 2022, som beskrives i Polar Research, linkes det også til en video av paringen. 

Lydersen og Kovacs har forsket på hvaler på Svalbard i flere tiår. De og deres kolleger har lagt merke til arr og skader på hvithvaler før.

– Vi pleide å anta at disse arrene og ferskere sårene hadde blitt forårsaket av skraper mot sjøis eller til og med møter med isbjørner. Men nå lurer vi på om paring kan være årsaken til noen av de skadene vi har sett, sier Lydersen. 

Hvithval

SOSIALE DYR Det er uklart hvor mange hvithvaler som finnes på Svalbard, men det er den vanligste hvalarten i området. Hvithvalene er kjent for å være sosiale dyr som nesten alltid påtreffes i større eller mindre grupper. Foto: Andrew Lowther / Norsk Polarinstitutt

Flere øyne i Arktis

Flere observasjoner er nødvendige for å finne ut hvor vanlig denne voldelige paringsatferden er blant ville hvithvaler. Utvidelsen av turisme i Arktis og Antarktis har både ulemper og fordeler. Et pluss er at mange flere menneskelige øyne er ute for å oppdage bemerkelsesverdig dyreatferd.

Kerstin Langenberger jobber som guide i Arktis. Hun er en ivrig naturfotograf og observatør. Hun har sett mange interessante atferder og interaksjoner blant arktiske dyr. Men aldri før hadde hun sett paringsatferden som hun var vitne til på cruiset i 2022.

Langenberger forteller at hun – og de andre på skipet – fant episoden med hvithvalene opprørende. Men Langenberger, som beskriver seg selv som en «forsker i hjertet», innså at hendelsen burde dokumenteres.

– Jeg tok raskt kontakt med Lydersen og Kovacs. Lydersen svarte på e-posten innen en time, sier hun.

NETTSTED FOR OBSERVASJONER Folk som oppsøker Svalbards villmark oppfordres til å registrere observasjoner av hvaler, delfiner, hvalross, seler og isbjørner på nettstedet Marine Mammal Sightings

Folkeforskning

Når ikke-forskere samler informasjon om naturen og rapporterer den til forskere, kalles det folkeforskning («citizen science»). Noen ganger fører det til at forskerne mottar uvanlige observasjoner, som paringen Langenberger ble vitne til.

Andre sjeldne eksempler som marinbiologene ved Polarinstituttet har fått folkeobservasjoner fra er av en knølhval som var nesten helt hvit i stedet for den vanlige mørke fargen og en hvalross som befant seg på Nordpolen

Forskere er også interessert i de mer ordinære observasjonene som turister, guider og andre ikke-eksperter kan bidra med. For eksempel, oppfordres besøkende på og rundt Svalbard til å registrere sine observasjoner av hvaler, delfiner, hvalross, seler og isbjørner på Norsk Polarinstitutts nettsted for observasjoner av sjøpattedyr

Dette har bygget opp en rik database. Forskere har brukt disse dataene til å undersøke hvilke leveområder ulike arter av hval og sel bruker rundt Svalbard, og hvordan dette har endret seg over tid, muligens i forbindelse med et varmere – og mindre isete – hav. 

Kanskje folkeforskning vil kaste mer lys over hvordan hvithvaler parer seg i naturen. Kerstin Langenberger holder øynene åpne og er klar med notatblokk og kamera.

NYTTIGE BIDRAG Observasjoner fra ikke-forskere er viktige bidrag inn i forskningen for å blant annet undersøke hvilke leveområder marine pattedyr rundt Svalbard bruker, og hvordan dette har endret seg over tid, muligens i forbindelse med et varmere og mer isfritt hav. Foto: Kerstin Langenberger 

Referanser:

  1. Bengtsson, C.D. Hamilton, C. Lydersen, M. Andersen & K.M. Kovacs 2021. Distribution and habitat characteristics of pinnipeds and polar bears in the Svalbard archipelago, 2005-2018. Polar Research vol. 40, artikkelnr. 5326, https://polarresearch.net/index.php/polar/article/view/5326
  2. Degerbøl & N.L. Nielsen 1930. Biologiske iagttagelser over og maalinger af hvidhvalen (Delphinapterus leucas (Pall.)) og dens fostre. Sider 149-175 i Meddelelser om Grønland vol. 76-77. C.A. Reitzels Forlag, København.
  3. Lydersen, K. Langenberger & K.M. Kovacs 2023. An observation of white whale (Delphinapterus leucas) mating behaviour in the wild. Polar Research vol. 42, artikkelnr. 8875, https://polarresearch.net/index.php/polar/article/view/8875
  4. Lydersen, Å. Lindgren, K. Alfredsson & K.M. Kovacs 2022. A walrus (Odobenus rosmarus) at the North Pole. Aquatic Mammals vol. 48, 513-516, https://www.aquaticmammalsjournal.org/article/vol-48-iss-6-lydersen/
  5. Lydersen, N. Øien, B. Mikkelsen, S. Bober, D. Fisher & K.M. Kovacs 2013. A white humpback whale (Megaptera novaengliae) in the Atlantic Ocean, Svalbard, Norway, August 2012. Polar Research vol. 32, artikkelnr. 19739, https://polarresearch.net/index.php/polar/article/view/3125
  6. Storrie, C. Lydersen, M. Andersen, R.B. Wynn & K.M. Kovacs 2018. Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard archipelago, based on observations from 2002 to 2014. Polar Research vol. 37, artikkelnr. 1463065, https://polarresearch.net/index.php/polar/article/view/2684