Det er bare litt over 200 år siden de første menneskene oppdaget Antarktis, og sporene fra menneskelig aktivitet er dermed relativt få og ekstremt synlige. De norske kulturminnene fra den tidlige utforskningen er spredt ut over hele Antarktis – som bevis på hvor omfattende den tidlige norske aktiviteten var.
Antarktis ble først observert i 1820. Nordmenn var tidlig aktive, og blant de få kulturminnene som finnes der er det derfor flere som har klare forbindelser til Norge og norsk virksomhet. Disse er knyttet til de tidlige oppdagelsesekspedisjonene til våre kjente og mindre kjente polarhelter, hvalfangstaktiviteten, som var omfattende, og til de tidligere vitenskapsekspedisjonene.
Gjennom det internasjonale Antarktistraktatsystemet er det listet 90 kulturminner og kulturminnelokaliteter av spesiell verdi. Rapporten «Norske kulturminner i Antarktis» trekker fram hvordan man best kan ivareta 19 norske kulturminner (åtte flere enn på traktatsystemets liste), ut fra om de har nasjonal verdi og/eller har en bredere internasjonal verdi. Flere av kulturminnene har tilknytning til norsk aktivitet, og mange av dem omfatter også kulturminner av en bredere internasjonal verdi.
Kart som viser hvor i Antarktis de norske kulturminnene befinner seg.
På verdens mest øde og forblåste kontinent er slitasjen stor, og fire av kulturminnene er rett og slett borte, eller har ukjent lokalitet. Roald Amundsens telt er begravd under snø og is i nærheten av Sørpolen. Det finnes heller ingen rester etter «Framheim» siden delen av isbreen der hytten sto, brakk løs i 2000 og fløt ut på havet. Rapporten anbefaler at Norge som hovedstrategi velger «naturlig forfall», altså tillate at kulturminnene forfaller med tidens tann.
For ett spesielt kulturminne er det derimot anbefalt å støtte opp om ordinært vedlikehold og rehabilitering. Nordmannen Carsten Borchgrevink ledet den britiske Southern Cross-ekspedisjonen i 1898–1900, og han regnes som den første til å sette sin fot på det antarktiske kontinent. Borchgrevinks hytter på Cape Adare (nr. 1 på kartet) er fortsatt i god stand. New Zealand Antarctic Heritage Trust forvalter stedet, pluss en samling på mer enn 1000 gjenstander. Den norske regjeringen har tidligere bidratt med blant annet finansiering til arbeidet.
Menn på hyttetaket i Camp Ridley på Kapp Adare under Antarktisekspedisjonen
1898–1900. Foto: C. Borchgrevink, Norsk Polarinstitutts
bildearkiv.
I rapporten anbefales det også å gjøre enkle, forfallshemmende tiltak som å legge tilbake steiner på varder o.l. når anledningen byr seg og noen likevel besøker lokalitetene. Aktiv informasjonsformidling om kulturminnene utgjør et sentralt grep for å ivareta kunnskap og minner om den historien disse kulturminnene representerer. Direktoratene anbefaler dessuten at Norge vurderer på en konstruktiv måte hvordan man kan bidra når det tas internasjonale initiativer knyttet til forvaltning av disse kulturminnene.
Om rapporten
Norsk Polarinstitutt og Riksantikvaren har – på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet – laget en rapport med liste over prioriterte norske kulturminner i Antarktis hvor det også er angitt hvordan de best kan forvaltes.
