Hvorfor spiser havhesten plast?

HAVHEST  I en undersøkelse av havhester fra Svalbard i 1984 fant forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt  

Plast forsvinner aldri, men blir til mikroplast

Plast som havner i havet brytes ned fra mikroplast til nanoplast, og tas opp av plankton, som i neste runde blir spist av krabber, fisk, sjøfugler og marine pattedyr. Mikroplast er synlige partikler med størrelse på 1–5 mm, mens nanoplast er mindre enn 1 mm og kun synlig ved bruk av mikroskop.

STRANDSØPPEL Langs fjæra på Svalbard reker det i land rester etter fiskegarn. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Havhest en indikator

I Arktis er havhest blitt en indikator for plast i havet. Havhesten inngår i overvåkingen til Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) hvor data fra denne arten brukes for å vise utviklingen av plastforurensningen i ulike havområder. Alle havhester som blir funnet døde på strender i den Engelske kanal og i Nordsjøområdet har plast i magen. I en undersøkelse av havhester fra Svalbard i 1984 fant forskere plast i magene hos 30 prosent av fuglene. Nå, over tretti år senere, er det funnet plast i magesekken hos nær 90 prosent av fuglene i det samme området. Dette henger sammen med at økt plastforurensning i havene finner veien til havområdene ved Svalbard og noe av denne plasten ender opp på strendene rundt Svalbard.

MAGEINNHOLD Plast i magen hos en havhest funnet på Svalbard i 2016. Foto: Alice Trevail / Norsk Polarinstitutt

Forveksler plast med mat

Hvorfor havner så plasten i magene på havhest? Svaret er at havhest forveksler mikroplast med vanlig mat. Disse fuglene dykker ikke, og er avhengig av å sanke mat i havoverflaten. Det gjør de ved å snappe opp det som flyter på overflaten. Blekksprut og dyreplankton er favoritter og det ser ut til at fuglene ikke klarer å skille mellom vanlig føde og plastsøppel. Når plasten flyter i havet dannes en biofilm rundt plastbiten. I denne filmen finnes miljøgifter som brukes i produksjonen av plast samt miljøgifter som er i sjøvannet. Et av stoffene en finner i denne filmen er dimetylsulfid (DMS) som bla. finnes i dyreplankton. Dette gjør at plastbiten trolig lukter og smaker som plankton og som gjør at havhesten spiser plasten.

JAKTER MAT Havhesten plukker mat i havoverflaten. Foto: Ole Magnus Rapp

Tålegrense for plast

Havhester har en tålegrense for plasten de eksponeres for. I 2008 satte Oslo-Paris konvensjonen (OSPAR) en maksgrense for plastpåvirkning. Der blir det fastslått at havhest ikke bør overstige 0,1 gram med plast i magen. Over denne grenseverdien får fuglene bl.a.   fordøyelsesproblemer fordi plasten hindrer opptak av næringsstoffer og energi. I Nordsjøen og i Den engelske kanal overstiger henholdsvis 86 % og 60 % av havhestene denne grenseverdien, mens på Svalbard overstiger 23 % av havhestene grenseverdien.

SKADES Havhestungenes vekst kan hemmes av plast i maten. Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt

Skader forårsaket av plast

Plast kan forårsake falsk metthet, sult, skader på indre organer, blokkering av fordøyelseskanalen og ikke minst svekke evnen til å fostre unger. Studier viser at sjøfugler som har mye plast i magen gir mindre mat til ungene. De får en redusert vekst som kan medføre at de dør fordi de ikke får tilstrekkelig med energi og næringsstoffer. Undersøkelser vi har gjennomført på Svalbard i år viser også at havhestunger får plast fra foreldrene som gulper maten til ungene. Plast i magene til ungen kan påvirke vekst og overlevelse for havhestungene.

Miljøgifter

Ulike typer plast som produseres kan inneholde inntil ca. 450 ulike miljøgifter. Noen av disse miljøgiftene har hormonhermende egenskaper som gjør at de kan forstyrre viktige fysiologiske funksjoner hos fugler med høyt plastinntak. En slik gruppe miljøgifter er bromerte flammehemmere som kan lekke ut fra plastbiten og som overføres til blodet og kroppsvevet hos havhester og andre sjøfugler. 

MIKROPLAST I Kongsfjorden på Svalbard undersøkes forekomst av mikroplast i sjøvann. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Kilden til plastforurensningen

I årene som kommer blir det viktig å klarlegge kildene til plastforurensningen vi finner i Svalbard-området. Vi vet f.eks. at fiskeri- og skipsaktivitet er den viktigste kilden for plasten vi finner på strendene på vestsiden av Svalbard. Hos havhestene derimot så kommer svært lite av plasten i magen fra fiskerivirksomhet i området. Det er faktisk plastbiter som driver med havstrømmen fra sør som utgjør brorparten av mikroplasten vi finner i havhestene på Svalbard.