I forskerens fotspor – til havs

VANNPRØVER Overingeniør og forsker Anette Wold tar CTD-prøver (vannprøver) og prøver med et Wp-2 nett i Kongsfjorden. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard regnes som en av verdens mest utforskede fjorder – ikke uten grunn. Det er her de varmere atlantiske vannmassene møter det kalde arktiske vannet. Årsaken er global oppvarming, som slår ned med full styrke i nord. Siden tidlig 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard økt mellom 3-5 grader.

For få år siden lå det is på fjorden om vinteren, og storkobbe og ringsel var vanlige syn. Nå er isen stort sett blitt borte, og det samme er selartene som er stadig mer sjelden syn i fjorden.  

NY-ÅLESUND Sommeren er høysesong for forskningsaktivitet i og rundt Kongsfjorden ved Ny-Ålesund. Da kommer forskere fra ulike land og institusjoner hit for å studere effektene av det varmere klimaet som slår ned i Arktis. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Studerer effektene 

Klimaendringene trigger forskere fra mange land til å komme til Ny-Ålesund forskningsstasjon, for å studere effektene av miljøendringene. Noen av dem studerer dyr og planter som lever i dette stadig varmere klimaet, mens andre retter blikket mot forurensning, som i økende grad når Arktis og Ny-Ålesund, via vind og havstrømmer fra industrialiserte strøk lengre sør.

Denne junidagen er jeg, fotoarkivar Ann Kristin Balto ved Norsk Polarinstitutt, med kollega Anette Wold på tur i Kongsfjorden, for å dokumentere hennes feltarbeid. Jeg befinner meg her på 79 grader nord for å ta bilder og film av mine kollegaer som er på feltarbeid, i tillegg til at jeg arbeider med en utstilling om forskning på stedet. 

STARTSTED Vi startet arbeidsdagen ved å bære kasser med forskningsutstyr om bord i båten som lå til kai ved fortøyningsplassen i Ny-Ålesund. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Laboratorium i fjorden  

Anette Wold har tatt meg med om bord i den overbygde båten «Teisten», som ligger ved kaia på stedet. Kasser på kasser med utstyr bæres om bord. Båtføreren bakker ut fra fortøyningsplassen ved kaia, får snudd båten og setter kurs innover fjorden.

Vi skal ta vannprøver tre ulike steder i Kongsfjorden, på ulike dyp. Først stopp er ved Colletthøgda, foran den mektige Kronebreen. Det er greie arbeidsforhold på tur innover i fjorden, forholdsvis flatt hav, og 6-7 plussgrader. Litt vind, og overskyet. Når vi vi når frem til riktig posisjon, legger vi oss til med båten, og Anette gjør klart for vannprøvetaking med CTD.

Anette tar vannprøver på ulike dyp, og tapper de over på små flasker slik at de kan analyseres for blant annet næringssalter, klorofyll og karboninnhold.

SAMLER INN DATA Overingeniør og forsker Anette Wold er jevnlig på feltarbeid i Kongsfjorden. Denne gangen fikk hun følge av en bildearkivar som dokumenterte arbeidet med kameralinsa. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Bresmelting endrer livet i fjorden 

Kongsfjorden er omringet av mange store isbreer, noen av disse brer seg utover i fjorden, mens de fleste nå har smeltet så mye at de ligger på tørt land. Avsmeltinga fra breene påvirker kjemien i fjorden, og leder til blant annet økt havforsuring og endret næringssaltsammensetning, noe som igjen påvirker planteplankton og dyreplankton i fjorden. Saltinnhold og temperaturen i hele vannsøylen blir også målt  på alle stasjoner.

TIL LABORATORIER Prøvene som samles inn tas med på land til laboratorier hvor de analyseres og sammenstilles, før resultatene etter hvert publiseres. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt  

Det er ikke bare vannprøver som skal tas. Anette skal også finne ut hva slags mikroskopiske arter som finnes nede i vannsøyla. Det gjøres med et planktonnett som heises ut, og som ser ut som en stor trakt. Den soper med seg alt på sin vei når den heises opp igjen. Dyreplankton samles inn med et tilsvarende nett bare større. Innstrømming av varmere atlantisk vann i Kongsfjorden har ført til mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser. Dette får konsekvenser for hele økosystemet,  fra bunn til topp i næringskjeden, fra plankton til fisk, marine pattedyr og til sjøfugl.

BLIR FÆRRE Innstrømming av varmere atlantisk vann i Kongsfjorden har ført til mer varmekjære dyreplankton som rauåta og krill har strømmet inn og erstattet de arktiske dyreplanktonartene som ishavsåte (bilde) og amfipoder, som trives i kaldere vannmasser. Foto: Allison Bailey / Norsk Polarinstitutt 

Analyserer og dokumenterer 

Da alle prøver er tatt på de tre ulike punktene i fjorden er det tid for å vende tilbake til Ny-Ålesund og marinlaboratoriet, hvor prøvene skal prekeveres. Noen analyser blir foretatt på marinlaboratoriet, og en del prøver skal sendes til fastlandet for grundigere analyser. Det har i mellomtida blåst opp, og sjøen er i bevegelse. Høye bølger slår imot, og vi stamper av gårde i sakte fart. Det vil ta tid å komme seg i land.

Polarinstituttet har over flere år overvåket økosystemet i Kongsfjorden, og bidrar slik med å dokumentere endringer over tid, les mer her og her. 

SJELDENT SYN Jeg var heldig som traff på en storkobbe i Kongsfjorden. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt