Isbjørnen er et sjøpattedyr og er avhengig av sjøisen. Der finner den mat.
Ringsel er favorittføden til isbjørn. Her en ung ringsel på isflak. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Andre bjørner vi kjenner til er landlevende pattedyr, men isbjørnen har tilpasset seg et liv som jeger på sjøisen. Dette betyr ikke at isbjørnen trenger sjøis året rundt, men i en kort intensiv periode på våren og forsommeren jakter isbjørn selunger og voksen sel på sjøisen. Da legger den seg opp viktige fettreserver for magrere tider, det vil si når isen blir borte.
Storkobben er langt større enn ringsel, og er en av de to selartene som står øverst på menyen hos isbjørnen som jakter i sjøisen. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Noen isbjørn kan i enkelte områder jakte på sjøisen året rundt, men også for disse er perioden på våren den viktigste, da selunger og eldre sel i pelsskifte er egnede byttedyr.
Isbjørn har fanget en liten hval, den kan ta narhval og hvithval og også meske seg med hvalkadavre som driver i land. Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt
Hovedgrunnen til at isbjørn er avhengige av sjøisen er altså at de lever av sel som er tilknyttet isfylte farvann. De to viktigste artene er ringsel og storkobbe.
Arter som grønlandssel og klappmyss kan også være viktige i noen områder. Også de arktiske småhvalartene narhval og hvithval jaktes av isbjørn.
Den enkleste måten å forstå hvordan isbjørnen er avhengig av sjøis på, er å se hvor arten finnes. Den opptrer fast bare i områder av Arktis hvor det er sjøis en stor del av året.
Et overvåkingskamera på Storøya har fanget bilde av en isbjørn som lusker i nærheten av en hvalrosskoloni. Foto: Kit Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt
At isbjørnen har utviklet seg til et rovdyr spesialisert på seljakt ses på de skarpe tennene, korte skarpe klør, og en lang nese med strukturer som gir den en ekstremt velutviklet luktesans. Disse trekkene skiller den fra den mer planteetende brunbjørnen.
En velutviklet luktesans, skarpe tenner, skarpe klør, og stor hurtighet gjør at isbjørnen klarer å fange sel på sjøisen. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt
På Svalbard er det fortsatt områder hvor det er tilgang til sjøis det meste av året, men det er lite is på Vestkysten. I dag ser vi at flere isbjørner enn tidligere søker til land om sommeren, og da er de ikke kresne. De spiser det meste de kommer over, og forskere har sett isbjørn ta rein, fugl og egg, og også observert at de spiser tang i fjæra.
Isbjørnunge spiser tang i fjæra. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Noen isbjørner har spesialisert seg på fugleegg, og kan raide et område hvor de tar det de finner. De kan også klatre i bratte klippeområder for å få tak i eggene. En utfordring for isbjørnen er tilgang på fettrik kost, og fugl og egg gir langt mindre næring enn kaloririkt spekk fra sel.
Kilder:
Tidsskriftet Ottar: Isbjørn. Kongen av Arktis
Sommerstid passer isbjørnen på å bruke minst mulig energi når det er lite mat å få tak i. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
