Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

STUDERER VARMETAP Sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen (t.v.) bruker termisk kamera for å studere varmetap, fortrinnsvis hos ærfugl, her er han i felt ved Ny-Ålesund sammen med forskningsassistent Raul Gonzalez Guerrero. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

Forsker Geir Wing Gabrielsen er nå inne i sin 43. sommer i Ny-Ålesund og Kongsfjorden på Svalbard, i forskningens tjeneste.  Polarmåke, polarlomvi, hvitkinngås, krykkje, alkekonge og ærfugl er noen av fugleartene som slår seg ned på holmene og i fuglefjellene i fjorden, og som hver polarsommer får den erfarne forskerens blikk rettet mot seg.

Kongsfjorden er blitt en stadig viktigere fjord å undersøke nærmere. I løpet av de siste årene har temperaturen i fjorden steget med over 2 grader. Gabrielsen og forskerkolleger ønsker å finne ut hvordan fuglene påvirkes av de raske miljøendringene.

TERMISK KIKKERT Jesper Mosbacher speider etter vadefugler med en termisk kikkert. Denne kikkerten bruker varmestråling og måler temperaturen i stedet for vanlig lys, og dermed kan man oppdage fugler på reir, fugleunger eller studere nattaktive dyr. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt 

Færre fotavtrykk

Sommeren 2023 tok Gabrielsen og forskerkollega og økolog Jesper Mosbacher, begge fra polarinstituttet, i bruk ny teknologi i feltarbeidet; et termisk varmesøkende kamera (termisk kikkert) for å kartlegge varmetapet hos rugende ærfugler. Denne kikkerten bruker varmestråling og måler temperaturen i stedet for vanlig lys, og dermed kan man oppdage fugler på reir, fugleunger eller studere nattaktive dyr, uten å forstyrre med kraftig lys eller gå tett på dyrene. Tidligere år har Gabrielsen beskuet fuglene med en tradisjonell kikkert.

– Jeg slapp å gå rundt i terrenget å leite etter fuglene som kan være vanskelige å se med blotte øyet, da risikerer man heller ikke å tråkke på reirene eller forstyrre fuglene unødvendig, sier Jesper Mosbacher. 

HUN OG HAN  De røde feltene på bildene viser hvor varmetapet er størst hos dette ærfuglparet. Hunnen (t.v.) har mer varmetap enn hannen. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Kjønnsforskjeller 

I Ny-Ålesund på sommerstid er det lyst hele døgnet, så forskerne har brukt det termiske kameraet for å utelukkende studere varmetap, fortrinnsvis hos ærfugl på reir.

Når forskerne studerte bildene de tok med det termiske kameraet, gjorde de noen interessante funn. De kunne se tydelige forskjeller i varmetap mellom ærfuglkjønnene.

– Hunnen har betydelig mer varmetap enn hannen, forteller Gabrielsen. 

ÆRFUGLPAR Det ulike varmetapet mellom kjønnene forklares med at hunnen bruker mye tid og energi på å bygge reir, legge og ruge egg, i tillegg til at hun plukker dun og fjær fra egen kropp til reirene for å holde eggene varme. På bildet er hunnen til venstre, hannen til høyre. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Hunnen bruker mer energi 

Gabrielsen forklarer det ulike varmetapet med at hunnen bruker mye tid og energi på å bygge reir, legge og ruge egg, i tillegg til at hun plukker dun og fjær fra egen kropp til reirene for å holde eggene varme.

Hannen plukker ikke fjær og dun fra kroppen sin, og holder seg dermed også varmere.

Mens de fleste ærfuglhanner kun er til stede ved reiret til ærfuglhunnen i ca. en uke før de forlater reirområdet, så ruger hunnen i om lag 25 dager før hun forlater reiret med ungene. I løpet reirperioden taper hunnen ca. 45 % av kroppsmassen siden hun ikke spiser i denne tida. Hunnen tilbringer 98 % av tiden på reiret og for å for å få frem ungene er det viktig å økonomisere med kroppsressursene og unngå varmetap. 

Bildene ble tatt i midten av juni, når det ennå var ganske kaldt i Ny-Ålesund. 

REIRREGISTRERING Det gjelder å ikke tråkke i reirene når man teller reir i Kongsfjorden. Her foregår det reirregistrering på Hermansenøya. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt