Kovacs, Lydersen og Gabrielsen på eksklusiv liste over ledende forskere 

Stanford-universitetet i USA har publisert en rangering over verdens mest innflytelsesrike forskere innenfor sine felt. Den ser på innflytelse ut fra siteringer gjennom hele forskerløpet, hvor ofte de siteres av andre og i hvilke tidsskrifter siteringene dukker opp. De to prosent høyest rangerte innenfor hvert fagfelt er med på lista.

Lista inneholder totalt 290 000 personer. Tre av disse, Kit M. Kovacs, Christian Lydersen og Geir Wing Gabrielsen, arbeider som forskere ved Norsk Polarinstitutt.

– De er toneangivende 

Når forskerne kommer på denne listen antyder det at forskeren har hatt stor betydning for utviklingen innenfor sitt felt, sier direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt, og legger ikke skjul på at det er gjevt at instituttet, som har omlag 70 forskere, er representert på lista.

–Disse tre dyktige forskerne har vært toneangivende i sitt fagfelt. Hver for seg har de  bidratt i mer enn 20 år ved polarinstituttet, og underveis har de levert viktig polarforskning som er blitt lagt merke til internasjonalt så vel som her i landet. Det viser at forskningen vår holder et høyt faglig nivå. Jeg må si at jeg er stolt over dem, men den største æren skal forskerne selv ha for deres lange og gode forskningsinnsats, sier Misund.

Arbeidskrevende

Marinbiolog Kit M. Kovacs har arbeidet i 22 år som forsker ved Norsk Polarinstitutt. Fagfeltet er marine pattedyrs økologi.

–Det er smigrende og hyggelig å være på en slik liste, sier Kovacs.

Kovacs startet allerede som forskningsassistent i arktisk biologi ved York universitet i 1978, og tok doktorgrad i marinbiologi i 1985 ved Universitetet i Guelph. I løpet av karrieren har hun forsket og jobbet med forvaltning av marine pattedyr både i Arktis og i Antarktis, inkludert satellittmerking av hval, sel og isbjørn. I dag leder hun seksjon for biodiversitet ved polarinstituttet, i tillegg til at hun forsker, og publiserer. Kovacs har i årenes løp publisert flere hundre publikasjoner i ulike tidsskrifter.

Bevaring av dyrelivet

Hva er det mest interessante ved jobben din som forsker?

– For meg er det absolutt å være med å skape ny kunnskap om dyrene vi jobber med og økosystemene de lever i. Det er også viktig at arbeidet jeg gjør bidrar til en rasjonell og god forvaltning av dyrelivet.

Har du noen tips eller råd til yngre forskere som ønsker å gjøre karriere innen sitt felt?

– Vær forberedt på å arbeide hardt. Jobbene våre er fantastiske, spesielt når vi kommer oss i felt. Men det kan være lange dager, noen dager uten at man har klart å gjøre det som vi planla for den dagen. Naturen er ikke alltid forutsigbar, men ikke gi opp og fortsett med arbeidet til du lykkes!

Fra ide til publisering 

Kovacs understreker at i forskningsverden er ikke jobben ferdig før man publiserer resultatene av arbeidet.

– En forskningsjobb er en kombinasjon av å skape ideer, få på plass den nødvendige logistikken og finansieringen, å ta ut ideene, gjøre felt- og laboratoriestudier for å samle inn relevante data, og deretter dele resultatene, publisere dem, for offentligheten, sier hun.

Statistikk over referering 

Forsker Christian Lydersen startet sin forskerkarriere ved å ta hovedfag på ringsel på Svalbard i 1981. Deretter tok han doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1998. Men allerede i 1994 startet han å arbeide ved polarinstituttet, i hovedsak med marine pattedyr både i Arktis og Antarktis. 

Hva tenker du om å være på en liste over klodens mest betydningsfulle forskere ?

– Dette er jo basert på statistikk over hvor mye dine arbeider blir referert til av andre forskere, såkalt bibliometri – og det er ikke nødvendigvis det samme som kvalitet. I tillegg blir jo arbeidene våre mer eller mindre sitert av andre avhengig av hvilket fagfelt de omhandler, svarer han.

Som eksempel blir artikler han og kollegene har innenfor økotoks, mye oftere sitert enn artikler de har innenfor mer generell økologi – da økotoks er et svært aktivt fagfelt for tiden, fortsetter han. 

– Men det er uansett hyggelig å stå på en slik liste som dette.

Hva er det mest givende med jobben din som forsker?

– Frihet til å kunne finne ut av nye ting som også kan være til nytte for andre, svarer han og deler et råd til yngre forskere som vil gjøre karriere i faget sitt.

– Følg det du har lyst til og legg ned masse arbeid for å få det til.

Bringer frem ny kunnskap fra Arktis   

Forsker Geir Wing Gabrielsen har arbeidet i 32 år ved polarinstituttet. Han har bedrevet forskning siden 1976, og hadde sin første publikasjon i 1977 på fryktresponser hos liryper på Karlsøy. I 1994 tok han doktorgrad ved Universitetet i Tromsø på studier av sjøfuglers tilpasninger til å leve i Arktis, samt deres energiforbruk og matkonsum. I dag leder han seksjon for miljøgifter ved polarinstituttet, i tillegg til at han forsker, er på feltarbeid på Svalbard hver sommer og publiserer resultater. De siste årene har han brukt mye tid på studier av miljøgifter og plastforurensning på sjøfugler. 

Han synes det er en stor ære å være på listen over klodens betydningsfulle forskere.

 –Det er å veldig hyggelig, og motiverende, å se at mine arbeider bli sitert og brukt av forskere rundt om i verden.

Gjennom forskerkarrieren har han vært med å fremskaffe ny kunnskap fra områder i Arktis som har vært lite studert tidligere, enten det gjelder dyrs tilpasninger til å leve i kalde omgivelser, studier av sjøfuglers næringsøkologi, effekter av klimaendringer, studier av hvilke miljøgifter som påvirker arktiske dyr, eller effekten av plastforurensning på marine økosystem.

– Det er motiverende å se at våre studier ved polarinstituttet bidrar til å svare på spørsmål som myndighetene og forvaltningen har om naturmiljøet i Arktis. 

– Kreativiteten bør få blomstre

Gabrielsen sier at som forsker er man alltid opptatt av nye problemstillinger som driver arbeidet videre. Men for å få satt arbeidet « ut i live», er det viktig at arbeidsplassen er på lag med deg. Han mener at den muligheten har polarinstituttet gitt han.

– Jeg er heldig som har en jobb der mitt engasjement og min kreativitet kan få blomstre. Jobben har også gitt meg muligheten til å arbeide sammen med andre forskere og studenter i et vakkert naturmiljø på Svalbard, det er jeg svært takknemlig for.

Men forskningsresultatene er ikke gratis, understreker han.

– Det er hardt arbeid å være forsker, med noen forsakelser, om en ønsker å være  i front på sitt fagområde.

Anbefaler solid grunnutdannelse 

Har du noen råd til dagens unge som ser for seg en karriere som polarforsker ?

– Jeg tror at en må være dedikert for å bli en god forsker og at det er viktig å skaffe seg en god grunnutdannelse, gjerne en kombinasjon av flere fagområder for eksempel biologi og kjemi, eller biologi og teknologi. Det er også lurt å gjennomføre universitetskurs som er faglig rettet mot områder som bidrar til kunnskap om klimaendringer, biodiversitet eller miljøgifter. Det å gjennomføre feltarbeid, sammen med forskere som jobber for eksempel på Svalbard, kan også hjelpe deg på veien. Feltopphold kan være viktig inspirasjon for videre forskning i polarområdene, svarer Gabrielsen. 

Stanford-rangeringen bruker data fra siteringsdatabasen Scopus, som inneholder over 8 millioner navn, og sammensatte siteringsindikasjoner, inkludert antall siteringer, H-indeks og medforfatterskap. Ved hjelp av klassifiseringssystemet har de rangert de topp 2 prosent mest siterte forskerne innenfor 22 forskjellige fag og 174 fagområder.

Studien bak rangeringen er publisert i tidsskriftet PLOS Biology (2020). Listen over forskere finner du her.