Ekstremværet tærer på alt av bygninger, maskiner og installasjoner. Dersom ikke Troll moderniseres frykter vi aktiviteten må reduseres, skriver direktør Ole Arve Misund.
Kronikkforfatter, direktør Ole Arve Misund ved Norsk Polarinstitutt, på Troll i februar 2018. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
- Kronikken ble første gang publisert i Dagbladet
Det er mer enn 30 år siden den første Troll-stasjonen så dagens lys i Maudheimfjellene i Antarktis. Den gangen bare egnet til bruk under den korte og hektiske antarktiske sommeren.
Helårsstasjonen ble åpnet i februar 2005 av dronning Sonja, som en del av hundreårsjubileet for Norge som selvstendig nasjon. Nå har tre årtier med ekstremvær satt sine spor. Den nåværende utgaven av Troll går mot slutten.
Troll ligger i mektige Jutulsessen på over 1200 meters høyde cirka 250 km fra kysten av Dronning Maud Land. Barske isgående fraktefartøy sørger for årlige forsyninger. Konteinere blir lastet opp på isbremmen ved kysten og deretter fraktet i dagevis med beltevogner innover kontinentet. På sommeren lander forskere og teknikere med jetfly på den kilometertykke blåisen et lite stykke fra stasjonen.
Krevende sesong i lys av korona
Korona har gjort årets sesong spesielt krevende, men strenge protokoller har ført til at vi heldigvis har unngått smitte.
Stasjonen er ekstremt vind og værutsatt. Temperaturen kan krype ned mot – 50°. Såkalte katabatiske vinder (framkalt av en kombinasjon av lavtrykk og tyngdekraft som blåser den kalde luften fra det antarktiske høylandet ned mot kysten) river og sliter i bygningsmassen med hastigheter tilnærmet dobbel orkan.
Ekstremværet tærer på alt av bygninger, maskiner og installasjoner. Dersom ikke Troll moderniseres frykter vi aktiviteten må reduseres.
Statsbygg: Troll trenger oppgradering
Under en befaring sist sesong konkluderte Statsbygg «at dette er en stasjon som går mot slutten av sin levetid». Vann- og kloakksystemet er i sviktende stand. Det samme gjelder boforhold, og kraftforsyning.
I løpet av fjoråret kom dermed Klima- og miljødepartementet fram til at det må gjennomføres en konseptvalgsevaluering (KVU) for oppgradering av Troll. Dette kan være starten på en fornyelse som gjør at Norge om noen år vil ha en moderne, framtidsrettet og tilgjengelig stasjon for forskning og tilstedeværelse i Antarktis.
Forpliktet til forskning
Forskning er vi forpliktet til, både som en oppfølging av Antarktistraktaten, og som en nasjon som ønsker å
bidra til vår tids store globale klimautfordringer. Det er også et uttalt mål i den siste stortingsmeldingen om Antarktis.
Viet til fred og vitenskap
I 1959 ble tolv land, deriblant Norge, enige om å vie Antarktis til fred og vitenskap gjennom Antarktistraktaten.
Rundt 30 stater deltar i dag for fullt i dette unike internasjonale samarbeidet, som gjennom 60 år har sørget for å holde en hel verdensdel utenfor skiftende konjunkturer i verdenspolitikken. Betydelig vitenskapelig forskningsaktivitet er en forutsetning blant traktatlandene.
Sentrum for norsk aktivitet i sør
Troll er etablert som Norges base for vitenskapelige aktivitet på verdens sørligste kontinent. Norsk Polarinstitutt driver Troll og har omfattende forskningsaktivitet tilknyttet stasjonen. Også KSAT og Norsk institutt for luftforskning (NILU) har vesentlig aktivitet her nede. Troll gir Norge både politisk og faglig legitimitet og bygger dermed også opp under Norges rolle i Antarktistraktatsystemet.
Naturmiljø under press
Forskning og overvåking er en sentral aktivitet i Dronning Maud Land. Helårsstasjonen drives for å overvåke miljø og klima. Norske bidrag til langsiktige overvåkningsprogrammer vil være av stor verdi for våre strategiske interesser og politikk i Antarktis. Dette er klodens mest øde og utilgjengelige kontinent. Likevel er det her nøkkelen til noen av våre største samfunnsutfordringer ligger gjemt.
Det veldig området rundt Sørpolen er helt sentralt med tanke på framtidige klimaendringer, økning av havnivå og global matforsyning. Kunnskap om hvordan Antarktis påvirker globale systemer kan ikke overdrives. Den er i vår alles interesse.
FN-panelets siste klimarapport viser at ismassene smelter og forventes å smelte mer. Jordas havnivå stiger som følge av istapet. Rapporten anslår en stigning på cirka 0,5 meter innen 2100, enda mer dersom vi ikke greier å begrense den globale oppvarmingen. Når havet varmes opp påvirker det ikke bare havsirkulasjonen
i seg selv, men også marint dyreliv som igjen påvirker globale samfunn,samt fiskeri og matproduksjon.
Trenger global forkningsinnsats
Vi trenger å vite mer om hvordan den antarktiske iskappen og havet rundt påvirker klimaet. Dette krever samlet global forskningsinnsats. Samtlige norske forskningsmiljøer og sentrale myndigheter må bakke opp og tilrettelegge slik at vi kan bidra aktivt i den store internasjonale dugnaden. Vi må delta i å utvikle kunnskapen som kreves for å finne løsninger på morgendagens utfordringer. Til det arbeidet trengs en moderne, funksjonell og oppgradert forskningsstasjon.
