Midt i klimakrisen: Svalbard viser vei

Om lag 350 forskere, forskningsledere, beslutningstakere og andre Svalbard-interesserte fra 12 land og 60 institusjoner møttes nylig i Oslo under Svalbard Science Conference. 

Målet med konferansen er å styrke samarbeidet på tvers av generasjoner, fagområder og landegrenser – og å dele ny kunnskap fra Arktis, der klimaendringene skjer raskere enn noe annet sted på jorda.

Arktis – et felles ansvar

Årets tema for konferansen var «Svalbard som arktisk hotspot for klimaendringer og internasjonalt samarbeid», og understreker et sentralt poeng: Arktis er et globalt ansvar.

Forskningen på Svalbard dokumenterer hvordan permafrosten smelter, havisen forsvinner og arter presses ut fra leveområdene sine. Dette er ikke framtidsscenarier – men pågående endringer.

– Konferansen viser hvor viktig forskningen på Svalbard er for å forstå globale prosesser, sier Marie-Anne Blanchet.

Sjøfugler i krise

Under åpningen av konferansen trakk direktør Camilla Brekke frem observasjoner fra Norsk Polarinstitutts langtidsstudier på øygruppen.

– Polarlomvibestanden på Svalbard har falt med 3-5 prosent hvert år i mer enn et tiår.

Oppvarming av vannmassene rundt Island og Grønland reduserer tilgangen på byttedyr, og det rammer sjøfuglene hardt.

Sjøfugl er spesialister og svært sårbare for små endringer i miljøet. I år markerer Norsk Polarinstitutt 40 år med overvåking av sjøfuglbestander på den sørligste øya på Svalbard – en innsats som har gitt uvurderlig kunnskap om økosystemendringer i nord.

Brekke minnet om at Arktis må sees som del av et større system.

– Fremtidig arktisk forskning er avhengig av en helhetlig tilnærming til overvåkning av endringer i hele det arktiske systemet – fra havet til atmosfæren og verdensrommet, sier hun.

Oppdager endringer med langsiktig overvåkning

Flere av bidragene på konferansen tar utgangspunkt i lange tidsserier – blant annet på forurensning, vegetasjon, sjøis og isbreer.

– Disse langvarige dataseriene gjør det mulig å oppdage endringer i miljøet over tid, selv om slik overvåking er kostbart å opprettholde, sier Blanchet.

Hun trekker frem store samarbeidsprosjekter som observasjonssystemet COAT (Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra) og prosjektene i Ny-Ålesund som eksempler på forskning som gir et helhetlig bilde av utviklingen over tid.

– Langsiktige overvåking er avgjørende for god forvaltning av Svalbard og for å forstå konsekvenser av klimaendringer i Arktis.

Varsler om endringer

Forsker Åshild Ønvik Pedersen som leder Svalbard-delen av COAT, mener at observasjonssystemet er viktigere enn noen gang siden endringene på Svalbard går så  raskt.

– Jeg tror COAT er en god modell for hvordan økosystemer kan overvåkes på en vitenskapelig, godt integrert måte, noe som er et godt bidrag inn mot den neste store Polarår-satsningen, sier hun.

COAT skal gi sikker dokumentasjon og tidlig varsling om effekter av klimaendringene på tundraøkosystemet som grunnlag for forvaltningstiltak og tilpasninger.

Havisen i endring

Havforsker Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt deltar på konferansen med to postere om utviklingen i havisen i Arktis.

– Havis er en nøkkelfaktor for klimaet både i Arktis og globalt, og den setter rammene for økosystemene i nord, forklarer Gerland.

Polarinstituttet har overvåket havis på Svalbard siden 1990-tallet, men fra Hopen helt tilbake til 1960-tallet.

– Tykkelsen av havisen og snøen på havisen i Kongsfjorden har blitt betydelig mindre, forteller han.

PFAS – usynlige kjemikalier, store konsekvenser

Et annet tema som løftes på konferansen er miljøgifter i Arktis. En gruppe kjemikalier som forskerne er bekymret for, kalles PFAS: perfluorerte alkyl-stoffer. Mange av dem brytes ikke ned og derfor blir de ofte kalt «evighetskjemikalier». Flere av dem hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige for både mennesker og dyr.

PFASene avviser vann og fett og brukes derfor i mange produkter vi gjerne vil at skal tåle vann og fukt, for eksempel i møbler, yttertøy, interiørtekstiler, matpapir, bakepapir, maling, impregnering osv.  Det produseres ikke PFAS i Norge. Alt som omsettes er importert, enten i form av kjemisk-tekniske produkter eller som ingrediens i faste bearbeidede produkter, som for eksempel allværsjakker.

Norge har sammen med en håndfull andre europeiske land lagt fram et forslag om å forby PFAS i EU. Studier viser at det finns millioner av i denne gruppen kjemikalier.

Miljøgiftforsker Heli Routti har studert nivåer av PFAS hos arktiske arter som er øverst i næringskjeden.  Til tross for at noen PFAS ble faset ut tidlig på 2000-tallet, finnes det fortsatt høye nivåer av flere av dem hos dyr i Arktis. Det er ikke uproblematisk.  

–  PFAS utgjør en helserisiko for de artene som har høye konsentrasjoner av dem i kroppen,  sier Routti, og trekker frem isbjørn som en art som er spesielt hardt rammet.

Undersøker mennesklig påvirkning 

Svalbard er godt kjent som et knutepunkt for forskning på klimaendringer og langtransportert forurensning. Men øygruppen opplever også økende press fra menneskelig aktivitet som turisme og skipsfart.

– Det mangler likevel en helhetlig tilnærming som samler kunnskapen om hvor og hvor sterkt de ulike belastningene påvirker øygruppen, sier Igor Eulaers, forsker og økolog ved Norsk Polarinstitutt.

Han presenterte et nytt interaktivt arealverktøy på konferansen som skal brukes til å kartlegge både nåværende og fremtidige miljøbelastninger, og gjøre det mulig å visualisere hvordan de henger sammen med aktiviteter som turisme, båttrafikk og fiskeri på Svalbard.

– Verktøyet viser at aktivitetene til flere virksomheter på Svalbard utøver et samlet press på økosystemet, sier Eulaers.

Utviklingen av verktøyet inngår i Framsenterets forskningsprogram CLEAN, som studerer den samlede effekten og risikoen som er forbundet med flere stressfaktorer i økosystemene i nordområdene.

Kunst møter vitenskap

Konferansen har favnet bredt innen naturvitenskapelige fag, men den har også vektet formidling, understreker Marie-Anne Blanchet.

– Vi ønsker å vise hvordan både vitenskapelige og kunstneriske bidrag kan bidra til å formidle klimautfordringene til et bredere publikum, sier hun.

Derfor er også kunstnere invitert til konferansen for å dele sine perspektiver om Svalbard for å utforske hvordan kunst kan bidra til å integrere klimadebatten i samfunnsdiskusjonen.

Fra kunnskap til bedre forvaltning

Svalbard Science Conference arrangeres av Svalbard Science Forum (SSF), som ledes av Norges forskningsråd, med Norsk Polarinstitutt som en av medlemsinstitusjonene.

Konferansen er den eneste i sitt slag – helt viet til forskning på og om Svalbard.

Konferansen vitner om at forskere tar sitt samfunnsoppdrag på alvor; å skaffe oss kunnskap som kan bidra til bedre forvaltning og beslutninger, avrunder Marie-Anne Blanchet.

– Svalbard er et levende laboratorium for klimaendringer. Her ser vi hvordan små endringer får store ringvirkninger. Det vi har lært her på konferansen håper jeg kan hjelpe verden til å forstå – og kanskje bidra til bremse – de pågående klimaendringene.