…og fikk samtidig høre om Polarinstituttet sin aktivitet nord og sør på kloden. Aktualiteter som iskantsonen ble vektet, og ikke minst lansering av polarrekruttene.
Se video av når statsråden åpnet laboratoriet:
Statsråd Rotevatn åpner Torgny Vinjes is- og klimalaboratorium
ORIENTERTE STATSRÅDEN Kommunikasjonsdirektør Anja Salo (t.h.), direktør Ole Arve Misund, forskningsdirektør Nalân Koç, direktør for operasjon og logistikk John Guldahl, polarrekrutt Malin Kvaal Bergland og seksjonsleder Jon Hugo Strømseng under møte med statsråden. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Det ble et hektisk, men variert program som ministeren fikk ta del i under sitt første besøk ved Norsk Polarinstitutt som statsråd.
– Vi setter stor pris på at du tar deg tid i en travel hverdag å turen hit nord til Tromsø for å besøke oss, særlig i en tid når Covid-19 pandemien legger ei demping på mye av kontakten i samfunnet, sa direktør Ole Arve Misund da han ønsket statsråden og hans følge velkommen.
Iskantsonerådgivning – viktig rolle for Polarinstituttet
Rotevatn hadde en sentral rolle som ansvarlig minister når Regjeringen la fram den reviderte Forvaltningsplanen i vinter, og når saken ble behandlet i Stortinget i vår.
Vi våger å tro at du hadde nytte av briefingen du fikk fra oss som forberedelser til iskantsonen, sa Misund.
Misund vektla at iskantsonerådgivningen er viktig eksempel på selve samfunnsoppdraget til Norsk Polarinstitutt, som driv forvaltningsrettet forskning, miljøovervåking, og kartlegging som grunnlag for faglig og strategisk rådgivning for departementet og andre.
Deretter overtok forskningsdirektør Nalân Koç ordet og fortalte om utviklingen av forskningssamarbeidet i Framsenteret som Polarinstituttet er en del av, før internasjonal direktør Kim Holmèn, som til daglig bor og arbeider i Longyearbyen på Svalbard, berettet om klimatilstanden i polarområdene.
ALVORLIG BAKTEPPE – 2020 ser ut til å bli et helt eksepsjonelt år på Svalbard, sa internasjonal direktør Kim Holmèn og siktet til global oppvarming som slår ned i Arktis. Direktør for miljø- og kartavdelingen Evy Jørgensen til venstre på bildet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Polarområdene endres
2020 ser ut til å bli et helt eksepsjonelt år på Svalbard, sa Holmen og siktet til global oppvarming som slår ned i Arktis.
– I Arktis øker temperaturen dobbelt så fort som i resten av verden. Vi ser en stadig minsking av havis både i utbredelse og i tykkelse. Luften blir varmere, spesielt på vinteren, isbreer minker, permafrosten tiner, snøen smelter tidligere på året, det regner på høsten og vinteren, fjordene på vestkysten fryser ikke på vinteren. Vi ser endringer i plankton, fiskearter, seler, hval og sjøfugler.
– Men vi vet også at Antarktis endres, vi ser forandringer i krillbestanden. Isbreer som brytes opp og endringer i fuglelivet, sa han.
NY KUNNSKAP Lyslogger har gitt forskerne mer kunnskap om sjøfugler. Her merkes en krykkje under feltarbeid på Svalbard. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt
Sjøfugler lever i Barentshavet hele året
Videre fikk ministeren høre om arktiske sjøfugler av forsker Hallvard Strøm. Strøm hadde med seg en liten lyslogg, som i regi av forskningsprogrammet SEATRACK festes på fuglene for å overvåke utbredelse og vandringsmønster, og som ministeren fikk ta en titt på.
– SEATRACK har revolusjonert vår kunnskap om sjøfuglene i Arktis. På bare på noen få år har vi lært mer enn hva hundre år med ringmerkinger av fugler har lært oss, sa Strøm.
– Nå vet vi at sjøfuglene bruker enorme havarealer gjennom hele året og at Barentshavet er viktigere leveområde enn hva vi tidligere har trodd.
POLARREKRUTTENE Polarrekruttene Malin Kvaal Bergland og Øyvor Johanne Gjerde i samtale med ekspedisjonssjef Hæge Andenæs fra Klima- og miljødepartementet og statsråd Sveinung Rotevatn. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
– Kult og viktig
Så var tiden kommet til lanseringen av polarrekruttene Malin Kvaal Bergland og Øyvor Johanne Gjerde som er valgt ut for å være med på forskningstokt rund Svalbard neste sommer for å undersøke plast i havet, og som NRK skal lage TV-serie om.
– Dette er et kult og viktig prosjekt, jeg gleder meg til å følge ferden deres på Svalbard gjennom TV-dokumentaren, sa statsråd Sveinung Rotevatn til polarrekruttene.
I forbindelse med toktet skal jentene skoleres i en rekke polare temaer. Du kan lese mer om polarrekruttene her.
KLAR FOR POLAROMRÅDENE Miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen, polarrekrutter Malin Kvaal Bergland og Øyvor Johanne Gjerde, statsråd Sveinung Rotevatn og direktør Ole Arve Misund. Foto: Stig Mathisen / Norsk Polarinstitutt
Oppkalt etter polarforsker
Torgny Vinje var en markant forsker ved Polarinstituttet i en årrekke. Vinje, som døde i 2015. I dag ble Vinje hedret da statsråden døpte Torgny Vinjes is- og klimalaboratorium, for anledningen med en iskjerne. Tilstede var også Vinjes datter, Idunn Vinje.
– Jeg er både stolt og rørt over at vår far blir hedret på dette viset. Han ville ha likt det godt, sa Idunn Vinje, og takket på vegne av familien.
Når ministeren døpte laboratoriet med en iskjerne, er det i tråd med en polar tradisjon, minnet Misund om.
– Polfarer Roald Amundsen utførte lignende dåpsritual når han døpte forskningsfartøyet «Maud» for over hundre år siden, og i 2018 døpte prinsesse Ingrid Alexandra forskningsskipet «Kronprins Haakon» med en iskjerne fra Polhavet.
HEDRET FAREN – Jeg er både stolt og rørt over at vår far blir hedret på dette viset. Han ville ha likt det godt, sa Idunn Vinje, og takket på vegne av familien for at det nye laboratoriet er oppkalt etter polfarer Torgny Vinje, som døde i 2015. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Torgny Emil Vinje ble født i Mandal og ble cand.real. fra Universitetet i Oslo i 1956 med meteorologi som hovedfag. Like etter reiste han til Antarktis og deltok på Norsk Polarinstitutts treårige overvintringsekspedisjon Norway Station. Vinje kom tilbake med verdifulle observasjoner og til en lang forskerkarriere innenfor is og klima. Fra 1964 var han på årlige forskningstokt. Vinje initierte mellom 1960- og 1990-tallet systematiske målinger av havistykkelse i Barentshavet og Framstredet (havområdet mellom Svalbard og Grønland). Disse er to av Norsk Polarinstitutts lange tidsserier, med stor verdi for forskningen, og de oppdateres fremdeles årlig.
FIKK SE HOPPEKREPS Statsråden og polarrekruttene fikk prate med forskere som arbeider i laboratoriet med den arktiske nøkkelarten hoppekreps, her ved forsker Allison Bailey. Hoppekreps er viktig mat for fisk, hval og krepsdyr. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Iskaldt laboratorium
I det nye laboratoriet opparbeides og analyseres is og snøprøver fra Arktis og Antarktis. Selve laboratoriet er delt inn i tre rom. Et rom for iskjerner og snø fra isbreer og innlandsis og et rom for iskjerner og snø fra havis, i tillegg finnes et større fryselager for is- og snøprøver.
Temperaturen kan tilpasses ulike analyser, men typisk arbeidstemperatur er cirka 15-20 kuldegrader.
I tilknytning til laboratoriet er det et våtrom der forskere kan arbeide med smeltete prøver fra is og snø, forberede eksperimenter og dokumentere analyser knyttet til ulike klima- og miljøstudier.
Statsråden og polarrekruttene fikk prate med forskere som arbeider med den arktiske nøkkelarten hoppekreps, som er viktig mat for fisk, hval og krepsdyr som krill.
Til sist på programmet var det orientering av programleder Birgit Njåstad og direktør for operasjon og logistikk John Guldahl om betydningen av norsk forskning i Antarktis og om utviklingen av Troll-stasjonen som drives av Norsk Polarinstitutt.
NORGE I ANTARKTIS Programleder Birgit Njåstad fortalte om norsk forskning i Antarktis og betydningen av den i lys av klimaendringene. I midten programleder for Ny-Ålesund, Geir Gotaas, og seksjonsleder og havisforsker Sebastian Gerland. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
