Klimaministeren manet til grønn omstilling

Krigen i Ukraina har endret radikalt på premissene for nordområdepolitikken og setter økt fart på den omstillingen vi uansett trenger for å løse klimakrisen, sa statsråden, som i forbindelse med konferansen Arctic Frontiers var invitert til Norsk Polarinstitutt.

Der talte han for de fremmøtte under et åpent foredrag på Framsenteret.

Barentssamarbeidet som rakner 

Ministeren trakk linjene tilbake til lanseringen av Barentssamarbeidet i 1993, da de første skrittene ble tatt mot forsterket samarbeid mellom Norge og Russland.

– Den gangen forventet vi at Russland var på vei til å bli et land vi kunne ha et tettere økonomisk og politisk samarbeid med på stadig flere felt. Etter hvert kom også forventningen om at regionen ville utvikle seg til en sentral olje- og gassregion. Tanken var at disse to faktorene skulle legge mye av grunnlaget for regionens videre vekst.

– Olje vil ikke være sentral driver 

Russernes krigføring i Ukraina har ført utviklingen i en helt annen retning enn vi håpet, fortsatte ministeren, og manet til et forsterket nordkalott-samarbeid med EU-landene Sverige og Finland. En grønn omstilling, som viktige drivere fremover i nordområdepolitikken.

Nordområdene kan bli en ny og sterk motor i det grønne skiftet, basert på grunnlaget i regionen for grønn industri, basert på rikelig og rimelig ren energi, bærekraftig mat fra havet og klok forvaltning av viktig natur.

Barth Eide vektet at vi nå er på vei inn i en omstilling der etterspørselen av fossil energi på sikt vil falle.

– Nordområdene sitter på unike naturresurser, energitilfang og areal som kan legge grunnlaget for ny, grønn vekst. Olje vil da ikke lenger være den sentrale driveren.

 

Viktige løsninger fra Nord

Oppdraget etter klimatoppmøtet i Glasgow er tydelig, skal vi holde oppvarmingen under 1,5 grader, må verden minst halvere klimautslippene fram til 2030.

– Å lykkes med dette, blir den største økonomiske omstillingen siden den industrielle revolusjonen. Stater, næringsliv, forbrukere, investorer og kompetansemiljøer hjemme og ute legger i stadig større grad denne erkjennelsen til grunn i sin virksomhet. Dette vil også bli førende for Nord-Norges framtid, skrev ministeren i Nordnorsk debatt tidligere denne uka.

Der vektla han at viktige løsninger må komme fra Nord.

– Jeg ser fram til å lytte, lære og samarbeide på tvers av sektorer og interesser i nord om den grønne omstillingen.

– Putin kontrollerer ikke solen og vinden

Norsk Polarinstitutt sitt samarbeid med Russland om fiskeri og havmiljø i Barentshavet strekker seg tilbake til slutten av femtitallet. Krigen i Ukraina har derimot satt den vitenskapelige kontakten med Russland på is. Nå rettes fokuset mot videre samarbeid med de mange andre landene med aktiviteter og interesser for Arktis.

– Polarinstituttet har godt samarbeid med en rekke europeiske institusjoner som er aktive i Arktis, og med EU, om forvaltning av havet og fiskeriene i Nordsjøen. Vi har også forskningssamarbeidet i Ny-Ålesund forskningsstasjon på Svalbard som er svært viktig, sier direktør Ole Arve Misund.

Han understreker at samarbeid mellom nasjoner er nøkkelen til å fylle kunnskapshullene i Arktis.

– Klimaendringer er en global utfordring og kan bygge bro mellom land over våre felles interesser om å ta vare på naturen.

Misund var nylig på 50-årsjubileet for Klima- og miljødepartementet og hørte USAs klimautsending John Kerry sitt aktuelle budskap.

– Han sa at «Putin kontrollerer ikke solen og vinden», og han argumenterte for at Europa bør bli uavhengig av russisk olje og gass. Han hevdet at det er nødvendig nå å gjøre et raskt skifte til andre og fornybare energikilder for å begrense klimaendringene innenfor Paris-avtalens mål om maksimalt 1,5 grader global oppvarming av verden.

– Det vi gjør fra nå og frem til 2030 er det som virkelig teller.

Dype spor i naturen

Det haster med å finne løsninger som kan begrense klimaendringene. Arktis varmes omtrent dobbelt så fort opp som resten av verden. På Svalbard er vintrene blitt mildere og våtere, havisen og isbreene har krympet, permafrosten tiner, og noen arter er redusert i antall, mens andre blir det flere av – alt etter om de trives i varmere temperaturer eller ikke.

De arktisk tilpassede sjøfuglene er eksempler på dyr som overlever dårligere i takt med varmere klima. De går ned i antall, mens sjøfugler som er bedre tilpasset til det «nye» og varmere Arktis øker.

Mellom 1971-2017 ble det nesten fire grader varmere på Svalbard. Det er mye for et sted der kulde og is har vært selve fundamentet for øygruppas økosystemer.

I sentrum for disse endringene ligger Ny-Ålesund. Effektene av klimaendringene er allerede godt synlige på denne utposten. Vannet i Kongsfjorden, ved Ny-Ålesund, skiftet fra kaldt til varmt havsystem i årene 2006-2008. Siden den gang har mesteparten av fjorden være isfri, sommer som vinter.

Stort bedre står det ikke til med isbreene. Isbreforsker Jack Kohler, nylig hjemkommet fra feltarbeid på isbreene ved Ny-Ålesund, fortale ministeren om statusen for isbreene på Svalbard.

– Fra 1936 til 2010 ble istykkelsen på Svalbard redusert med 25 meter, eller i gjennomsnitt 0,35 meter per år, og brearealet har minket med ca. 10 prosent av omfanget fra 1936. Dette tilsvarer 1,6 mm havnivåstigning, eller 1,4 % av det globale havnivåsignalet fra 1936 til 2010, sa isbreforsker Jack Kohler.

Kohler illustrerte alvoret som utspiller seg på Svalbards breer med å vise flybilder av isbreer tatt i 1936 og 1938 og bilder tatt fra nyere tid, og der isreduksjonen er merkbar.

Tundraen varmes opp

– Tundraen i Arktis trues av klimaendringer – mer enn noen andre landområder på kloden, sa reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen, også hun nylig hjemkommet fra feltarbeid på Svalbard.

Hun fortalte om de arktiske tundraøkosystemer i Norge som gjennomgår betydelige endringer i form av økende temperaturer, lengere vekstsesong, kortere sesong med snø og oppvarming og tining av permafrost.

Videre overvåkning av tundrasamfunnene er viktig for å kunne levere framtidsrettet kunnskap til forvaltningen av natur i endring, understreket hun.

– Arktiske observasjonssystemer er en viktig forutsetning for videreføring av tidsserier og andre datakilder som den nåværende vurdering av økologisk tilstand bygger på.

Polhavet skjuler klimasvar  

Norsk Polarinstitutt har lange måleserier med observasjoner av varmt atlantisk vann som strømmer inn i Polhavet nord for Svalbard. Dette vannet bidrar til endringene vi har sett de siste årene rundt Svalbard, sammen med endringer i transport av havis, lagdeling i havet og oppvarming av atmosfæren. Havforskerne Arild Sundfjord og Sigrid Lind fortalte minsteren om forskningen i Polhavet.

– Havisen er tynnere og det er lengre perioder med åpent hav om sommeren, høsten og tidlig vinter.

I det indre Polhavet er det også raske endringer, men her mangler lange måleserier. I dette havområdet finnes viktige klimasvar som enda ikke er oppdaget.

– Atlantisk vann blander seg med andre polare vannmasser, og det er raske endringer i lagdeling og havis. Men mer forskning og overvåkning trengs for å få ny kunnskap om havets rolle i klimaendringene i det indre Arktis.

Klimaendringene slår også ned sør på kloden. I Dronning Maud Land hekker antarktis- og snøpetrell og sørjo. Antarktis- og snøpetrell spiser hovedsakelig krill, men sper også på med andre arter. Sørjoen er en predator som tar blant annet antarktis- og snøpetrell. Alle artene hekker i fjellkjedene ved den norske Troll-stasjonen, mer en 200 km fra kysten. Der er det værhardt og det ekstreme været påvirker hekkingen. Fugleforskere ved polarinstituttet ser allerede en nedgang i antarktispetrell-bestanden, som kan skyldes klimaendringer, mens snøpetrellene ser ut til å klare seg bedre.