Norges polarhistoriske arv i cyberspace

POLARHELT Reindriftssamen og syersken Margrete Kitti er en av flere vi blir nærmere kjent med i nye polarhistorie.no. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Nettstedet polarhistorie.no ble lansert for første gang for 16 år siden, men trengte å fornyes, både teknisk og innholdsmessig, fortalte Janne Schreuder, til daglig nettredaktør ved Norsk Polarinstitutt, der drift av polarhistorie.no også inngår.

Schreuder har vært med i arbeidet av nettstedene helt fra starten i 2006 da Norsk Polarinstitutt, Troms Fylkeskommune og UiT Norges arktiske universitet gikk sammen om å etablere en digital plattform som skulle samle polarhistorisk materiale.

– Det norske engasjementet i polarområdene er stort, og har vært det lenge. Derfor er polarhistorien også en viktig del av vår kulturarv. Polarhistorie.no gjør denne arven digitalt tilgjengelig, sier Schreuder.

Etter lanseringen av den første versjonen av polarhistorie.no våren 2008 overtok polarinstituttet arbeidet med å drifte og videreutvikle nettstedet. Flere har vært bidragsytere til utviklingen av nye polarhistorie.no, de fleste arbeider til daglige i ulike stillinger ved polarinstituttet.

KULTURARV –Polarhistorie.no er et sted i cyberspace hvor vi nettopp kan utforske og oppdage nye og gamle polarfarere, vi kan blant annet lese om verdenskjente navn, og mer eller mindre ukjente menn og kvinner, sa direktør Camilla Brekke under lanseringen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Om de store mysterier 

Det nye nettstedet er fylt med mye nytt og oppdatert innhold. Kilder er digitalisert, det er mulig å navigere i kart og se hvor ekspedisjoner gikk. Her finnes samling med polarhistoriske podkaster og man kan dykke ned i både kjente og mer ukjente polare ekspedisjoner i Arktis og Antarktis.

Historier knyttet til steder på Svalbard og i Antarktis kan vi også lese om.

– Et eksempel er Virgohamna på Svalbard, som var startpunkt for flere spektakulære ekspedisjoner. Den mest kjente er nok Salomon August Andrees luftballongekspedisjon i 1897, hvor ballong og menn forsvant, og ble funnet på Kvitøya først 30 år etter. Dette var et av de store mysteriene i Arktis, forteller Janne Schreuder.

KJENTE OG UKJENTE fjes dukker opp i polarhistorie.no 

– Mye er oppdaget, men ikke ferdig utforsket

Direktør ved polarinstituttet, Camilla Brekke, ønsker det nye nettstedet velkommen. 

– Polarhistorien har som mål å gjøre kunnskap om polarområdene, denne kulturarven, tilgjengelig for oss alle. I vår tid er mye av verden oppdaget , men det er ikke ferdig utforsket. Polarhistorie.no er et sted i cyberspace hvor vi nettopp kan utforske og oppdage nye og gamle polarfarere, vi kan blant annet lese om verdenskjente navn, og mer eller mindre ukjente menn og kvinner. Her finnes også mye nytt, for eksempel om kvinner og om steder som har vært utgangspunkt for polarekspedisjoner, sa Brekke.

KOMITEEN Denne gjengen har vært sentrale i oppbyggingen av nye polarhistorie.no. Fra venstre; utvikler Massimo di Loreto, polarhistoriker Harald Dag Jølle, nettredaktør Janne Schreuder, bildearkivar Ann Kristin Balto, bibliotekar Petr Masat og bibliotekar Ivar Stokkeland. Alle er ansatte ved polarinstituttet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Første kvinne som fløy over Nordpolen 

Kvinnene har tradisjonelt vært ganske usynlige i polarhistorien, men i det nye nettstedet trer de frem.

– Vi har løftet frem kvinner som på ulike måter har vært knyttet til polarhistorien. Det har vi gjort med å ha flere saker og biografier om kvinner som har bemerket seg i polarområdene, det kan være kvinner som har overvintret, fangstet, forsket eller vært oppdagere, forteller bildearkivar Ann Kristin Balto fra polarinstituttet.   

Under relanseringen trakk hun frem blant annet Ingrid Pedersen som var første kvinnelige flyger som fløy over Nordpolen. Året var 1963, og kvinner bak spakene var en sjeldenhet.  

FLØY HØYT   Vi blir også kjent med Ingrid Pedersen i det nye nettstedet. Pedersen ble den første kvinnen som fløy over Nordpolen. På bildet er hun i Ny-Ålesund våren 1970. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Samekvinne sydde klær til polarfarere 

En annen kvinne som vi kan lese om på nettstedet er Margrethe Kitti, som var reindriftssame og syerske, og sydde alt av vinterklær til Roald Amundsens ekspedisjon med «Gjøa» gjennom Nordvestpassasjen, der blant annet den engasjerte apoteker og materialforvalter Fritz Zapffe fra Tromsø deltok.

– Det var en stor bestilling unge Margrethe tok ansvar for og som krevde mye forarbeid. Skinnene måtte beredes lang tid i forveien, noe Margrethe opplevde at Fritz Zapffe ikke hadde forståelse for. Betalingen hun fikk sto ikke i forhold til alt arbeidet som lå i det hun produserte, forteller Ann Kristin Balto. 

Kitti sydde pesker, gisttat (skinnhansker), gállut (skaller fra skallen på reinen, «skallskaller»), bellinger, soveposer osv.

– Skaller fra skallen på reinen er de sterkeste og mest slitesterke skallene, og det hadde ekspedisjonen behov for. Det var en travel tid for Margrethe, og dette arbeidet kom i tillegg til skinnarbeid og sying som Margrethe gjorde for familien.

VIKTIG ARV – Polarinstituttet har med denne nettsiden tatt ansvar for Norges polarhistoriske arv, sa historiker og professor emeritus Einar-Arne Drivenes under lanseringen. Foto: Janne Schreuder / Norsk Polarinstitutt 

Vitenskap og utforskning 

Lanseringsdagen av nye polarhistorie er ikke tilfeldig valgt. 18. juni har vært Polardagen i Tromsø med parader gjennom Tromsøs gater hvor både levende isbjørnunger og utstoppede moskuser ble vist fram. Fangstmenn, polarveteraner og byens musikkorps deltok også i paraden som var initiert av Arktisk forening.

– Det var den 18. juni 1928 at Roald Amundsen forsvant med flyet Latham, da han la avgårde for å lete etter italienske Umberto Nobile som forsvant med luftskipet «Italia» nord for Svalbard, forteller polarhistoriker Harald Dag Jølle.

Han tror mange vil finne nytte i nettstedet, unge som eldre.

– Norge har stor interesse for både Arktis og Antarktis, og mye av landets aktiviteter og historie i polarområdene er nå samlet i dette nettstedet.

SISTE BILDE AV AMUNDSEN? Roald Amundsen ombord på «Latham» i Tromsø i 1928, rett før han forsvant med flyet da han la avgårde for å lete etter italienske Umberto Nobile. Denne historiske hendelsen kan vi lese mer om i polarhistorie.no. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Arbeidsgruppa bak nye polarhistorie.no har all grunn til å være stolt over det vi får presentert her i dag, sa historiker og professor emeritus ved UiT Norges arktiske universitet, Einar-Arne Drivenes, som var medredaktør sammen med historiker Harald Dag Jølle av trebindsverket Norsk polarhistorie som ble utgitt i 2004, og som på sett og vis var utgangpunktet for at den første nettsiden til polarhistorie.no ble laget.

– Polarinstituttet har med denne nettsiden tatt ansvar for Norges polarhistoriske arv, både vitenskapshistorien for fagene som polarinstituttet forvalter og forsker i, og den generelle norske polarhistorien, sier Drivenes. 

LIVRETTEN Pannekaker stod på menyen under relanseringen. Og det var ikke tilfeldig; det var favorittretten til polarkokken Adolf Henrik Lindstrøm. Foto: Helle Goldman / Norsk Polarinstitutt