Oppdag nordområdene med The Arctic and beyond

Det rykende ferske kartet “The Arctic and beyond” er et topografisk oversiktskart i målestokk 1:10 000 000. Kartet viser land og hav nord for 50. nordlige breddegrad og er på nesten en meter i bredde og høyde.

Kartet var egentlig ikke tenkt å bli så stort, forteller Anders Skoglund ved kartseksjonen på Norsk Polarinstitutt. Først var planen at det skulle ende på sekstiende breddegrad, men så ble det utvidet 1110 km sørover til den femtiende, omtrent på breddegrader med Tsjekkia.

– Vi ville dekke områdene som inngår i de naturgeografiske definisjoner av Arktis, og de geografiske arbeidsområdene under Arktisk råd. De går flere steder lenger sør enn seksti grader nord, selv om mye ikke-Arktis også blir tatt med, sier Skoglund.

Arktisk råd er et internasjonalt forum for arktiske spørsmål og består av de åtte arktiske statene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.

THE ARCTIC AND BEYOND Arktis-kartet er sentrert rundt Nordpolen, men strekker seg fra nord mot sør i alle retninger og like langt, helt ned til femtiende nordlige breddegrad. I tre av papirets fire hjørner er det definisjoner av Arktis og temakart over havis og havstrømmer. Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt

Nordpolen som sentrum 

Men det er rundt Nordpolen kartet sentrerer seg. Det strekker seg fra nord mot sør i alle retninger. Det betyr blant annet at bare et smalt område i den nedre halvdelen av kartet er der nord peker rett opp.

– Vi har benyttet en veldig vanlig kartprojeksjon, der nord rett opp er definert av den såkalte Greenwich-meridianen. Greenwich ligger i London, og der går skillet mellom øst og vest på kloden. Norge, som er relativt nærme Greenwich, kan «slappe av» i ganske stående positur. Så det var et lett valg å gå for en slik projeksjon, sier Skoglund.

De arktisk landene på andre siden av kloden må finne seg i å innta en litt mer akrobatisk positur.

KARTMAKEREN Topograf Anders Skoglund er bevandret i kartenes verden, men selv han gjorde flere nye og ikke minst spennende oppdagelser av steder han ikke visste om i arbeidet med kartet. Han zoomet inn satellittbilder og fikk studert fenomenene nøyere. I vinter skal Skoglund fortelle om kartet og vise noen av satellittbildene fra utvalgte steder som imponerte han mest under et åpent foredrag ved Framsenteret der polarinstituttet holder til i Tromsø, han planlegger også å skrive en fagartikkel om kartet – så følg med! Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Første norske oversiktskart over Arktis 

Arktis-kartet føyer seg inn i rekken av kartserier med topografiske, regionale og store oversiktskart som polarinstituttet har laget både i nord og i Antarktis. Men aldri tidligere har instituttet laget et oversiktskart over Arktis.

– Jeg kjenner bare til to kart av denne typen fra før, fra Canada og Storbritannia, så vi tenkte at det er plass til ett til. Disse kartene gir en veldig mye riktigere geografisk framstilling av Arktis enn det man til vanlig ser i mediebildet, sier Skoglund.

“The Arctic and beyond” er blitt et innholdsrikt kart. I tillegg til hovedkartet finnes det også temakart i tre av papirets fire hjørner, med oversikt over blant annet vanlige definisjoner av Arktis, havis og havstrømmer.

Detektivarbeid

Ideen om å lage et Arktis-kart ble unnfanget for flere år siden, og har blitt til som et sideprosjekt for topografen i ledige stunder. De siste par årene med økt intensivitet for å få det ferdigstilt.

Det ligger et møysommelig arbeid bak. Skoglund har utarbeidet og tilpasset topografiske data som kystlinjer, elver, innsjøer, infrastruktur, skog, myr, dyrket mark, stepper, fjellskygger og havdybder.

Den aller største jobben med kartet var å velge ut stedsnavn og plasseringen av disse. Nasjonale og anerkjente oversiktskart, detaljkart og navnedatabaser er saumfart og studert for å gi pekepinner på hva de omfatter, slik at navnene kan plasseres riktig.

– Men det er ikke alltid så lett å vite akkurat hvilken utstrekning for eksempel en navngitt fjellkjede har. Ulike kart kan indikere ulike utstrekninger, så det blir gjerne et lite detektivarbeid å finne ut av slikt, sier topografen.

BJØRNØYA, IKKE BEAR ISLAND I Arktis-kartet er det kun brukt enkeltnasjonenes offisielle stedsnavn. En klassisk feil er at spesielt utenlandske kilder skriver Bear Island om norske Bjørnøya, som ligger i havet mellom fastlands-Norge og Spitsbergen. Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt 

Hvor kommer du fra ? 

Han har vært nødt til å avgrense, alt kan ikke tas med. Det må være pusterom i et oversiktskart.

Det finnes et mylder av informasjon som potensielt kan inngå i et kart. Skoglund laget seg et sett med utvalgsregler for hva som kan bli med av tettsteder, elver, innsjøer og stedsnavn. Det handler blant annet om størrelser og avstander. 

– Felles for alle tettsteder eller bosetninger jeg har tatt med i kartet er at det er steder hvor noen kan si de kommer fra.

Ingen forskningsstasjoner, gruvesamfunn, industriområder eller militære stasjoner er tatt med.

Av de mer håndgripelige utvalgsreglene er de som baserer seg på geografisk omfang, men der er det kanskje også noen som ikke er helt opplagte valg, medgir topografen.

– For eksempel har jeg valgt å ta med det største elveløpet der en elv deler seg, selv om navnet på elva kanskje knytter seg til den mindre avgreningen. I slike tilfeller har jeg plassert elvenavnet lenger nedstrøms, slik at det ikke ser ut som om navneobjektet strekker seg hele veien der jeg har tegnet elva.

QAANAAQ Qaanaaq er det offisielle navnet på byen som ligger nordvest på Grønland og som ofte omtales som Thule. Qaanaaq er en av verdens nordligste byer. Da USA under den kalde krigen (1945−1991) ville anlegge flybase i Thule-området, måtte beboerne flyttes vekk, til en ny bosetting 130 kilometer lengre nord til Qaanaaq. Dette var dramatisk for inuittene, som måtte forlate sitt tradisjonelle område (kilde: SNL). Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt 

Kun offisielle navn 

Og angående elvenavn og andre landskapsnavn. Skoglund har konsekvent brukt enkeltnasjonenes offisielle stedsnavn. Han gir noen konkrete eksempler:

– Jeg har ikke skrevet Thule, som mange kaller tettstedet lengst nordvest på Grønland. I stedet har jeg skrevet Qaanaaq, som er det offisielle navnet. Og alle som jobber på kartseksjonen ved polarinstituttet vet at det heter Bjørnøya og ikke Bear Island!

Men når navneobjektene krysser landegrensene, blir det annerledes. Et geografisk stort område i Skandinavia, Den skandinaviske fjellkjeden, går gjennom både Norge, Sverige og Finland. Skoglund har løst flerspråkligheten ved å skrive det «kryssende» navnet slik det er på engelsk, som også er språkdrakten til kartproduktet for øvrig.

NATURENS KUNSTVERK  Satellittbilde tatt av utløpet av elva Lena, øst i Sibir. Bildet er basert på Copernicus Sentinel-data 2024. 

Sentral innfartsåre utelatt…

Selv en bevandret topograf kan gjøre nye oppdagelser i kartverdenen. Skoglund forteller at han underveis i arbeidet med kartet har oppdaget flere nye og ikke minst stilige steder når han studerte nærmere satellittbilder av ulike geografiske fenomener. 

Landskapsformasjoner som innbyr til å stoppe opp og ta nærmere i øyesyn. Innsjøer som minner om labyrinter, fjellrekker som ser ut som kunstverk og overveldende formasjoner av sanddyner. Rett og slett naturens eget kunstverk.

Så ta turen til Arktis i dette kartet, og beyond for den saks skyld. Eller slik ringsaksokningen Skoglund selv sier det: «Arktis og dalstrøka uttafor».

En søring, altså. Er det derfor innfartsåren fra Nordkjosbotn til Tromsø ikke ble tatt med?