I sommer har flere av våre biologer vært på feltarbeid i Ny-Ålesund på Svalbard for å samle inn data i forbindelse med overvåking av ulike sjøfuglarter i Kongsfjorden.
Kjell Tore Hansen (Miljødirektoratet) og Geir Wing Gabrielsen (Norsk Polarinstitutt) arbeidet særskilt med å kartlegge hekkebestanden av ærfugl og hvitkinngås. – Vi studerer også overlevelse av ærfugl, med merking og gjenfangst, sier Wing Gabrielsen.
Kongsfjorden ved Ny-Ålesund er den mest utforskede fjorden i Norge, og kanskje i verden, og et yndet forskningslaboratorium for forskere fra inn- og utland. Fjorden er kjent for sin sjeldne blanding av arktisk og atlantisk vann og ferskvann, i tillegg til sedimenter som renner ut under isbreene, hovedsakelig fra de mektige brefrontene av Kongsbreen. Dette skjer samtidig med at klimaet er blitt betydelig varmere på relativt kort tid, og som gjør økosystemet i og rundt fjorden spesielt interessant for forskere.
I år er det derimot færre forskere i Ny-Ålesund Forskningsstasjon enn vanlig på grunn av koronapandemien, som satte en stopper for våren og sommerens storinnrykk av spesielt forskere fra utlandet.
Ærfugl på reir. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Men noen forskerne har kunnet reise til Ny-Ålesund, blant annet sjøfuglforskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner.
Sjøfuglforskningen inngår i årelange tidsserier av flere arter, blant annet gjennom programmene MOSJ, SEAPOP og SEATRACK. MOSJ og SEAPOP overvåker bestandene av sjøfuglarter, mens SEATRACK studerer trekkruter og vinterområder til ulike sjøfuglarter.
Polarmåke med logger i Kongsfjorden. Loggene er påført av forskere som del av kartleggingen av arten. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Under sommerens feltarbeid ble det samlet inn egg- og blodprøver fra polarmåker, ærfugl, krykkje og polarlomvi, for studier av miljøgifter i Arktis. Denne tidsserien startet i 1993, og viser at bestanden av polarmåker er betydelig redusert på Bjørnøya, mens det blir flere av dem i Kongsfjorden.
Forsker Sebastian Descampes fra Norsk Polarinstitutt kartlegger rugende polarmåker i Stuphallet (Kongsfjorden). Foto: Sebastian Descampes / Norsk Polarinstitutt
Helt siden 1970-tallet er det funnet døde og døende polarmåker på Bjørnøya i hekkesesongen. Obduksjon og analyse av vevsprøver forteller om høye nivåer av ulike miljøgifter i hjerne og lever. Dødsårsakene kan ikke kan fastslås med sikkerhet, men forskere tror at miljøgifter er en viktig faktor for bestandsnedgangen av polarmåker på Bjørnøya, les mer om saken i forskning.no.
Innsamling av polarmåkeegg som inngår i arbeidet knyttet til kartlegging av nye miljøgifter. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Nedgang i bestanden av polarmåker er urovekkende av flere grunner. Fuglen er øverst i næringskjeden og en viktig indikator for helsestatusen til flere andre arter i det arktiske økosystemet.
Sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt har tradisjonen tro vært på feltarbeid i Ny-Ålesund, i år for 39-året på rad. Gabrielsen mener at kunnskap om miljøeffekter på polarmåker og andre arter i Arktis er svært avgjørende for at forvaltningen skal iverksette relevante tiltak for å bevare dyrenes liv og helse. Han har en klar agenda for det årelange arbeidet.
Kunnskap om sjøfuglers trekkruter og vinterområder er viktig for å sikre god forvaltning og forstå hvordan sjøfuglene påvirkes av klimaendringer og miljøgifter. I tillegg får vi en bedre forståelse av hvordan opphold i ulike vinterområder påvirker miljøgiftbelastningen til sjøfuglene, sier han.
Her kan du lese mer om Polarinstituttet sitt miljøgiftarbeid.
Forskerne Sebastian Descamps og Francoise Amelineau fra Norsk Polarinstitutt arbeidet med overvåking av polarmåker, polarlomvi og krykkjer i Kongsfjorden. Her er de avbildet foran Sverdrup-bygget i Ny-Ålesund. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Forskerne Pierre Blevin og Pauline Pauline Dhainaut arbeid med krykkjer i Krykkjefjellet ved Ny-Ålesund. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
—
Deler av sommerens feltarbeid på sjøfugler er også knyttet til Flaggskip miljøgifter ved Framsenteret, prosjektet Multistress, NFR prosjektet COPE og Norsk Polarinstitutts langtidsserie. Forskere fra en rekke institusjoner er involvert, blant annet fra Akvaplan-niva, UiT Norges arktiske universitet og NILU. Data fra miljøgiftstudiene på sjøfugl inngår også i AMAP programmet knyttet til overvåking og studier av gamle og nye miljøgifter.
