Plaststudier, helikoptertur til isbre og rypetelling er noe av skoleringen som femtenåringene Øyvor og Malin skal gjennom før de neste sommer mønstrer på som polarrekrutter på forskningsskipet  «Kronprins Haakon» på tokt rundt Svalbard.

 

STATSRÅD OG POLARREKRUTTER – Dette er et kult og viktig prosjekt, jeg gleder meg til å følge ferden deres på Svalbard gjennom TV-dokumentaren, sa statsråd Sveinung Rotevatn til polarrekruttene Malin Kvaal Bergland (t.v.) og Øyvor Johanne Gjerde da han gjestet Tromsø i dag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Men først møtte de Sveinung Rotevatn i anledning klima- og miljøministerens besøk i Tromsø i dag da han åpnet et nytt is- og klimalaboratorium ved Norsk Polarinstitutt.

De to unge polarrekruttene fortalte ministeren om eget engasjement for klimaendringer og plast i havet-problemet, tett fulgt av NRKs kamerateam som lager dokumentar om de unge rekruttenes ferd inn i polarverdenen.

MINIFOREDRAG Statsrådens besøk genererte flere miniforedrag om polarområdene, i tillegg til at polarrekruttene ble presentert. NRK fortalte også om TV-serien som skal lages i forbindelse med ungdommenes reiser til Svalbard.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Gjennom nåløyet 

Så hvordan havnet disse to ungdommene i Polarinstituttets lokaler denne onsdag formiddag?

Svaret er at de opprinnelig skulle delta på Polar skoledag i vår for alle niendeklassinger i Tromsø i regi av Norsk Polarinstitutt, der premien var deltakelse for to elever på et forskningstokt til Svalbard i sommer. Men så kom koronapandemien inn fra sidelinja og både Polar skoledag og tokt ble avlyst.

I LABORATORIET Forsker Allison Bailey fra Norsk Polarinstitutt forteller direktør Ole Arve Misund, statsråd Sveinung Rotevatn og polarrekruttene Øyvor Johanne Gjerde og Malin Kvaal Bergland om et eksperiment med hoppekreps. Hoppekreps er viktig mat for fisk, hval og noen krepsdyr. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Likevel holdt Polarinstituttet kontakt med skolene digitalt og gjennomførte konkurransen for elever som var interessert, og etter en grundig prosess der elevene måtte skrive søknad, lage filmsnutt og delta på intervju var det Malin Kvaal Bergland og Øyvor Johanne Gjerde som trakk de lengste stråene, i konkurranse med rundt tretti andre elever. 

I MEDIAS SØKELYS Media var invitert til Polarinstituttet i dag i anledning ministerbesøket, og samtidig var flere interessert i å snakke med polarrekruttene. Her er det NRK som intervjuer jentene og miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Begge jentene går nå i tiende klasse, Bergland på NTG-U og Gjerde ved Langnes ungdomsskole, men det neste året blir det behov for flere fritak fra skolen når de skal skoleres i hvordan bli en polarforsker. De skal delta på isbremåling i Ny-Ålesund, rypetelling utenfor Longyearbyen, laboratoriearbeid i Tromsø og sikkerhetskurs, for å nevne noe, før de mønstrer på forskningsskipet «Kronprins Haakon» for 14-dagers tokt rundt Svalbard sommeren 2021.

PÅ TRYGG AVSTAND  Øyvor Johanne Gjerde og Malin Kvaal Bergland håper å se isbjørn i levende live, på betryggende avstand fra skipets dekk, når de skal på forskningstokt til Svalbard. Inntil videre kan de beskue isbjørn på kort avstand i foajeen på Framsenteret. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Isbjørn-garanti 

Vi gleder oss, sier jentene i kor.

Hva ser dere mest frem til?

  – Alt ser spennende ut, det er vanskelig å plukke ut noe spesielt, svarer Øyvor.

  – Kanskje badinga?, foreslår Malin og sikter til kurs i bruk av overlevelsesdrakt som alle må gjennomføre før de skal delta på forskningstokt. 

Lærerne syntes det var gøy at vi vant. Men de klarer ikke helt å la være å erte oss, forteller jentene.

Kanskje de er sjalu?

  – Ja, de forsøker å skremme med at det er isbjørn på Svalbard, sier Øyvor og ler. 

Det er definitivt isbjørn på Svalbard.  Om lag 2500 bjørner anslås å leve i området, og sjansen er stor for at polarrekruttene vil treffe på dem, men da på betryggende avstand fra skipets dekk. Men i tillegg til isbjørn vil elevene få se både sel og hval, bak skipet følger gjerne sjøfuglen havhest som den har for vane å gjøre, og fjellrev og reinsdyr som vandrer på land vil være et vanlig skue.

  – Dyrelivet på Svalbard, det blir spennende å se det på nært hold og i virkeligheten!, er jentene enige om. 

 

ARKTISKE OPPLEVELSER Polarrekruttene skal få delta på en rekke spennende reiser, aktiviteter og arrangementer, blant annet tre turer til Svalbard, laboratoriearbeid og helikoptertur til isbre, forteller prosjektleder og historiker Harald Dag Jølle. Foto: Malin Alette Hansen / Norsk Polarinstitutt    

Korona førte til mer innhold 

De to heldige skoleelevene får oppleve langt mer enn hva som egentlig var planlagt, forteller prosjektleder og polarhistoriker Harald Dag Jølle fra Norsk Polarinstitutt.

  – Når koronapandemien gjorde at vi måtte utsette toktet med ett år, så utvidet vi innholdet i programmet for de to polarrekruttene , sier Jølle og forteller at elevene skal få intet mindre enn tre turer til Svalbard og delta i en rekke aktiviteter og arrangementer i Tromsø-området som plastryddedag, Polar bokkafe og «arbeidsuke» ved Polarinstituttet i Tromsø i høst.

 

RIKT DYRELIV Svalbard yrer av dyreliv både til land og til havs. Polarrekruttene Malin og Øyvor fikk en forsmak på hva som venter dem av arktisk dyreliv da de besøkte selbassenget på Polaria. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

Klimaengasjement 

Målet med prosjektet er å skape engasjement for polarforskning hos de unge – og forståelse for at denne forskningen er viktig for miljøet og klima.

  – Vi vil at ungdom skal se at polarforskning kan være et spennende yrkesvalg, men også at det er mulig å gjøre noe for egen framtid, enten du blir polarforskere eller ikke. Gjennom prosjektet vil ungdommene oppleve klimaendringene og miljøgiftsproblematikken på nært hold, og slik bli godt rustet til å formidle sine opplevelser og tanker til jevnaldrende. Underveis vil de få i oppgave å lage videodagbøker der de reflekterer over spørsmål knyttet til en av verdens største utfordringer, nemlig klimaet. Vi gleder oss til å følge reisen deres, sier kommunikasjonsdirektør Anja Salo ved Polarinstituttet.   

HAVSØPPEL RAMMER DYRELIVET Et reinsdyr på Svalbard har satt seg fast i fiskegarn som har drevet i land fra havet. Reinsdyret var hardt skadet da det ble funnet og måtte avlives. Foto: Sysselmannen på Svalbard 

Blir TV-serie 

NRK har funnet prosjektet svært interessant. Gjennom de to polarrekruttene kan de treffe en ung målgruppe og formidle engasjement for noen av vår tids viktigste saker; klima og plastforurensing.

  – De skal derfor følge de to polarrekruttene tett det neste året, både i felt og privat – og vil sommeren/høsten 2021 sende en dokumentarserie om de unge polarforskerne, opplyser Jølle.

Med på toktet neste sommer skal miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen delta, blant annet for å studere plastforurensningen på Svalbard. De skal gjennomføre målinger av plastinnholdet (nano- og mikroplast) i sjøvann, sedimenter, snø og havis og i dyreplankton, fisk og sjøfugler som lever i isfylte farvann.

DE UNGE ER FREMTIDEN  – Det er viktig at de unge også kan være med ut å se problemet med egne øyner, sette ord på hva de ser og fortelle om dette til andre, sier miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen, som er en av forskerne som skal delta på forskningstokt rundt Svalbard med polarrekruttene neste år. Foto: Kjetil Sagerup / Akvaplan-niva 

Plast skader livet i havet 

Mikroplasten er plastbiter på mindre enn 5 mm og nanoplast er så små at de kun synes gjennom mikroskop. Spørsmål som skal besvares er om nano- og mikroplast påvirker marine organismer som lever der.

  – Mikro- og nanoplast kan finnes i produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler, og som ender i havene der de skader dyr og øvrig natur, sier Wing Gabrielsen.

Han ser frem til å ha rekruttene med seg på toktet og håper at via ungdommene kan man lettere nå ut med budskapet om å ta bedre vare på kloden. 

  – De unge er fremtiden og det er de som skal forvalte naturen rundt oss. Det er viktig at de også kan være med ut å se problemet med egne øyner, sette ord på hva de ser og fortelle om dette til andre, sier han.

PLAST I HAVET Polarrekruttene skal være med å studere plastproblematikken, både via foredrag, laboratoriearbeid og forskningstokt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

Unge øyenvitner  

Et av de første oppdragene til polarrekruttene er allerede i september under Forskningsdagene. Da skal de være med miljøgiftforskeren inn i laboratoriet i Tromsø for å dissekere en havhest. Havhest er sjøfuglen i Arktis som har mest plast i kroppen, så mye som 9 av 10 havhester hadde ifølge en studie plast i blodet.

Og elevene er beredte for oppdraget.

  – Vi blir å oppleve og lære mye. Og får så mye mer enn det som opprinnelig var planlagt, sånn sett slo koronaen positivt ut for oss, sier Øyvor.

Tromsøjentene kjente ikke hverandre fra før, og mens Malin liker basket trives Øyvor med dans. Men felles er at begge er opptatt av å ta vare på naturen. De har deltatt i skolestreik for klimaet, plukker plast fra strender, og de forteller gjerne sine medelever om polare temaer. Når de har lært litt mer.