I dag gikk forskere, teknikere og mannskap om bord på isbryteren «Kronprins Haakon» som ligger ved havna i Tromsø, for å klargjøre seg for fem ukers tokt til det nordlige Polhavet. Planen er at skipet skal nå 86 grader nord, til Gakkelryggen og Amundsenbassenget, så langt nord som isbryteren aldri tidligere har vært.
Vårt vitenskapelige mannskap på 35 personer for Nansen Legacy-tokt JC2-2-Polhavet skal de neste fem ukene tilbringe tida ombord på den norske isbryteren og forskningsfartøyet Kronprins Haakon i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, med avreise torsdag 24. august 2021. Toktledere er Agneta Fransson (NP) og Bodil Bluhm (UiT).
- Følg toktet via denne linken
Hovedmålet for vårt vitenskapelige oppdrag er å utforske det lite kjente isdekte sentrale arktiske bassenget, med de 4000 meter dype Nansen- og Amundsen-bassengene nord for Svalbard, og Gakkelryggen som skiller dem, hvor vi har få tidligere fysiske, kjemiske og biologiske data.
Polhavet endrer seg på grunn av klimaendringer, oppvarming, mer ferskvann, smelting av is og redusert isutbredelse og -tykkelse, samt at det foregår en ekspansjon av atlantiske marine organismer nordover i Polhavet. Vi har begrenset kunnskap om effekten av disse endringene på arktiske økosystemet og atmosfæren-is-havsystemet på regionalt nivå, og hvordan forskjellige regioner er koblet sammen i en pan-arktisk skala. Siden dette toktet er et norsk bidrag til det internasjonale initiativet ‘Synoptic Arctic Survey’ der flere nasjoner utfører lignende målinger samtidig, vil vi bidra til å få kunnskap på pan-arktisk skala.
For dette toktet har vi et spesielt fokus på arbeid på sjøis og de øvre delene av vannsøylen, samt tilkobling til midt- og dypvannssøylen og underliggende sedimenter tidlig på høsten. I tillegg vil vi utforske transport av elementer og organismer fra det sibiriske sokkelhavet gjennom den Transpolare havstrømmen (en fremtredende overflatestrøm som krysser de arktiske bassengene), og derfor går vi inn i Amundsen-bassenget. Eksperimenter om bord er en viktig del av toktet, som har verktøy og er planlagt for å måle og kvantifisere prosesser og hastigheter som produksjon, respirasjon og synking av matpartikler til havbunnen.
Vi har fem vitenskapelige grupper med oss på toktet; fysisk oseanografi og havisfysikk, hav- og iskjemi, lavere trofiskenivåer, prøver av dyreplankton samlet under sjøisen i Polhavet og bunnorganismer og sediment-arbeid. Det vil foregå mange aktiviteter underveis, vi vil for eksempel ta vann- og planktonprøver, gjennomføre isarbeid, prøvetaking i åpne råker i isen, og ta prøver fra havbunnen fra 4000 m til overflaten, med mere.
Vi skal i fellesskap samle tverrfaglige prøver og data på fem lange prosess-stasjoner og omtrent et dusin kortere stasjoner, som strekker seg nordover fra den tidligere nordligste stasjonen i det nordlige Barentshavet til omtrent 86 grader nord. Dette er hvor langt nord oppdagelsesreisende og forsker Fritdjof Nansen kom under sin berømte Fram-ekspedisjon som han kom tilbake fra for 125 år siden – vi er glade for å følge i hans fotspor, les mer i forskning.no-artikkelen Tre gode grunner til å besøke Arktis i 2021
Under toktet i Polhavet skal deltakerne blogge for forskning.no
Deltakerne på toktet er delt inn i grupper etter forskningstema/hovedarbeidsoppgaver:
Toktleder Agneta Fransson (NP)
Toktleder/nestleder Bodil Bluhm (UiT)
Sikkerhetsvakt Erik Hellerud (NP)
Sikkerhetsvakt Kunuk Lenners (UiT)
Teknisk støtte/ingeniør Marius Bratrein (NP)
Havisgruppa
Karens Assmann (HI)
Adam Steer (NP)
Anca Cristea (NP)
Zoe Koenig (UiB)
Øyvind Lundesgaard (NP)
Kjemigruppa
Melissa Chierici (HI)
Bonnie Raffel (NP)
Nicolas Sanchez (NTNU)
Griselda Ortiz (UiT)
Tomasz Cieliski (NTNU)
Lavere trofiske nivåer
Miriam Marquardt (UiT)
Marti Arumi (UiT)
Even Sletteng Garvang (UiO)
Wenche Eikrem (NIVA)
Anna Vader (UNIS)
Jessie Gardner (UiT)
Iliana-Vasiliki Ntinou (UiB)
Selina Våge (UiB)
Dyreplankton og pelagisk fisk
Khuong Dinh (UiO)
Amalie Marie Bårnås Gravelle (UiO)
Camilla Svensen (UiT)
Anette Wold (NP)
Christine Gawinski (UiT)
Nadjejda Espinel (NP)
Bunnorganismer og sediment-arbeid
Amanda Ziegler (UiT)
Arunima Sen (Nord universitet)
Birte Katarina Schuppe (HI)
Christine Lockwood-Ireland (UiT)
Helikopterteamet
Magne Palmesen (Airlift)
Kenneth Buvik (Airlift)
—
HI = Havforskningsinstituttet
NP = Norsk Polarinstitutt
UiT = UiT Norges arktiske universitetet
UiO = Universitetet i Oslo
UiB = Universitetet i Bergen
Nord = Nord universitet
NTNU = Norges tekniske naturvitenskapelige universitet
NIVA = Norsk institutt for vannforskning
UNIS = Universitetssenteret på Svalbard
Av toktlederne:
Arven etter Nansen
- Studerer Barentshavet.
- Deltakere: Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetssenteret på Svalbard.
- Prosjektet skal sikre en helhetlig forståelse av et arktisk klima- og økosystem i endring
- …og at Norge tar ansvar og lederskap for forskning og forvaltning i Arktis
- Økt sikkerhet i værvarsling og varsling av isforhold, bølger og ising, for trygg navigasjon og operasjon i nordområdene er sentralt i prosjektet
- Nasjonalt samarbeid og bedre utnyttelse av kunnskap, utdannings- og forskningsressurser – inkludert formidling til publikum og rekruttering av en ny generasjon polarforskere er uttalte mål
Kilde: Arven etter Nansen