Per Savio på pallen

Verdensmesterskapet i ski er nå i sin innspurt i Trondheim. Idrettsøyeblikkene har vært mange og premiedryssene likeså.

Under premieutdelingene har vi sett stolte vinnere smile med medaljen hengende rundt halsen, og et kunstverk i hånda.

Et av kunstverkene som gis som premie under mesterskapet viser samegutten Per Savio og en hund.

En underkjent helt

Så hvordan havnet Per Savio og hunden på pallen under VM?  

For å finne svar må vi til bildearkivet ved Norsk Polarinstitutt. I dette arkivet finnes det over 100 000 fotografier, det eldste fra 1872.

I bildesamlingen er det flere bilder av Per Savio, og det er disse bildene som har inspirert kunstneren Anne-Karin Furunes.

Furunes er en av seks kunstnere som fikk det ærefulle oppdraget med å lage verk til VM-medaljevinnerne. Hun valgte å lage et silketrykk med utgangspunkt i et foto av Per Savio som hun fant i bildearkivet til polarinstituttet. Der fikk hun også for alle første gang høre om Savio, hun ble grepet av historien om den unge samegutten fra Finnmark som reiste helt til Antarktis for godt over hundre år siden. 

 — Savio er en ukjent helt, som jeg ønsker å feire, forteller Anne-Karin Furunes.

Furunes er også kunstneren bak det tretten meter høye og fire meter brede portrettet av Savio som ruver i Lysgården på Framsenteret. Portrettet ble laget som en del av utsmykninga av Lysgården i 2018. Furunes arbeider hovedsakelig med portrett av mennesker, i en perforeringsteknikk på store duker og aluminiumsplater.

Samene var først på ski

Det var bildearkivar Ann Kristin Balto fra polarinstituttet som presenterte Savio og andre mer ukjente polarhelter for Furunes, og som endte med at Savio ble valgt ut. 

 — Per Savio var en av to unge samer som deltok på den britiske Southern Cross-ekspedisjonen til Antarktis med Carsten Borchgrevink i 1898 til 1900. Den andre var Ole Must, forteller Balto.  

Samer hadde ry på seg for å være dyktige på ski, både med og uten hunder, i mørketid og bitende kulde. De brukte ski både i reindrift og til jakt, og ellers for å ta seg fram vinterstid.

Fridtjof Nansen skrev i sin bok «Paa ski over Grønland» at «i Norge har lapperne først indført skierne». Nansens utsagn synes å passe med de funn som Hartvig Birkely gjorde i sin hovedfagsoppgave «En kulturhistorisk studie – historisk belysning av samiske ski i forbindelse med lek, næring og konkurranser».

Der kan vi lese at av de bortimot 200 fortidsskiene som er funnet i Norden er nær 100 prosent oppdaget i de samiske områdene. Selv om de eldste skiene ikke er eldre enn 5200 år gamle, kan man ut ifra helleristninger, hvilken type ski som er funnet og gamle ord fra det samiske språk anta at skiløp i samiske områder oppstod for 6–8000 år siden.

Dramatikk i isødet

Men Savio og Must var ikke bare gode på ski. Under ekspedisjonen til Antarktis fikk ungguttene straks mer ansvar, og ikke minst spilte de en avgjørende rolle for at ferden gikk så bra som den gjorde, forteller Balto.

— Savio og Must kunne sy skinnklær og skaller, og var dyktige til å håndtere hundene, og de var smidige og sterke, selv om de var fysisk små.

Alt dette viste seg å være gull verdt for ekspedisjonen, som hadde storslagne mål om å finne den magnetiske sørpol, og om mulig gjøre et fremstøt mot selve polpunktet.

I  boka «Nærmest Sydpolen» fra 1900, som Borchgrevink skrev om ekspedisjonen etter hjemkomsten til Norge, roser han ungguttene for deres mot og innsats.

Men samenes kløkt til tross, ferden sørover på kloden inneholder også stor dramatikk. 

En hendelse som trekkes frem i boka var da flere ekspedisjonsmedlemmersto fast i en bratt islagt skrent. Det var vanskelig å finne fotfeste på isskrenten som skrådde rett ut i havet, men på utrolig vis klarte Savio å ta seg opp på en isklippe og ved hjelp av et tau berge dem i sikkerhet.  

Var med i kappløpet om Sørpolen

Savio ble valgt å være i følge med en gruppe på tre som nådde det sørligste punktet som til da var nådd av mennesker, mens resten av ekspedisjonen ventet ved iskanten.

I ettertid regnes denne ferden nedover isbarrieren som grunnlaget for kappløpet om Sørpolen.

Men ekspedisjonen jaktet ikke bare rekorder. Deltakerne samlet vitenskapelige data og foretok de første magnetiske observasjoner på det antarktiske kontinentet.   

Per Savio og Ole Must vendte tilbake til Norge som helter. De skal ha blitt møtt med jubel fra folkemengden, og flaggheising.

Med to staver til topps

Når dagens skihelter entrer pallen under VM i Trondheim – er det med et premiebilde med historisk sus over skisporten.

Da verdens første skirenn for sivile ble holdt i Tromsø i 1843 var det samer og kvener som satte standarden for dagen skiteknikk – de brukte nemlig to staver og kortere ski, mens tradisjonen blant nordmennene var lengre ski og bare én stav.

Man kommer vel lengre med to staver enn med en?

—  Ja, og at samene var så ledende i skisporet tror jeg de færreste vet noe om, selv om vi på sett og vis kan si at skisportens vugge stod i Sameland. Kanskje kan dette bildet av Savio være med å gjøre en del av samenes skihistorie mer kjent, sier Ann Kristin Balto.

—-  

Anne-Karin Furunes er kunstner fra Stjørdal. Hun dykker ned i ulike arkiver hvor hun finner ukjente kvinner og menn som har levd sitt liv og på et tidspunkt blitt fotografert, slik at portretter av disse finnes i ulike arkiver. I tillegg til sitt eget virke som billedkunstner, underviser Anne-Karin ved Kunstakademiet i Trondheim. De siste årene er hun blitt bitt av polarbasillen, og har vært flere turer til Svalbard, og blant annet hatt et kunstneropphold i Ny-Ålesund, hvor hun har fulgt fugleforsker Geir Wing Gabrielsen på feltarbeid.

—-

Kilder og relevante lenker for videre lesning: 

Fakta om Per Savio (polarhistorie.no)

Idrettens betydning for samisk identitet (UiT Norges arktiske universitet)