For første gang er det observert en pingvin ved den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis – hele 250 kilometer fra nærmeste kyst.

FEIL VEI Adeliepingvinen fotografert ved stasjonsområdet på Troll. Det hender at pingviner forlater koloniene sine med «feil» kurs og beveger seg innover i isødet i stedet for mot havet, forteller forsker Sébastien Descamps. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt 

Den uventede gjesten er en adeliepingvin, en art som vanligvis holder seg tett på havet.

Pingvinen ble oppdaget mandag morgen, idet den tasset forbi containerrekken ved Troll-stasjonen som ligger på innlandet av Dronning Maud Land i Antarktis. Noen ansatte ved stasjonen var snare med å fotografere fuglen før den fortsatte ferden videre innover isviddene.

BIVÅNET DET HELE Det ble litt oppstandelse da pingvinen dukket opp på Troll. Stasjonsleder Geir Ove Aspnes var en av flere som fikk det sjeldne besøket med seg. Dette bildet er tatt av Aspnes for noen år siden i forbindelse med en beltevogntur tur/retur mellom kysten og Troll, en etappe som gjerne tar fra 2-4 dager per vei, avhenging av vær og føre. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

– Den var litt nysgjerrig og virket i god form. Den var ikke redd oss og kom helt opp til stasjonen før den fortsatte videre, forteller stasjonsleder Geir Ove Aspnes ved Norsk Polarinstitutt.

Siden observasjonen har pingvinen ikke blitt sett igjen.

Sjeldent fenomen

Adeliepingvinen er klassifisert som livskraftig på Verdens naturvernunions rødliste. Arten har en svært stor bestand, og deler av den er til og med i vekst, forklarer sjøfuglforsker Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt.

INGEN SPØK Forsker Sebastién Descamps studerer sjøfugler både i Antarktis og i Arktis. På bilde er han ved fuglefjellet Alkhornet på Svalbard. Han ble svært overrasket da han fikk høre om pingvinen på Troll.  – Jeg trodde først det var en spøk, sier han. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Likevel er det høyst uvanlig at pingviner beveger seg så langt inn på det antarktiske kontinentet.

Dette er en sjelden hendelse, men ikke helt uten historiske paralleller. I 1958 ble det funnet spor etter adeliepingviner rundt 300 kilometer inne i Vest-Antarktis, sier Descamps.

HOLD AVSTAND Retningslinjene sier tydelig at folk skal holde god avstand til dyreliv og unngå aktivitet som kan påvirke adferden til dyrene. Det er heller ikke lov å mate, ta på eller flytte dyr i Antarktis. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt

Dårlig vær kan ha spilt en rolle

En mulig forklaring på pingvinens uvanlige ferd er været. Siden nyttår har området rundt Troll vært preget av dårlig vær, og først sist søndag kom sola tilbake.

Det er mulig at pingvinen ble tatt av dårlig vær langs kysten og deretter gikk seg vill, sier Descamps.

Selv om det nå er sommer i sør, og det jevnlig foregår vogntransport med forsyninger og utstyr fra kysten og til Troll, så har det ikke vært slik trafikk den siste tiden, bortsett fra noen scootere som ankom før jul.

Det er derfor lite sannsynlig at pingvinen har kommet hit ved hjelp av mennesker. Da måtte den i så fall ha vært her i over en måned uten at vi hadde oppdaget det, sier Geir Ove Aspnes.

LIVSKRAFTIG Adeliepingvin er en mellomstor flygeudyktig dykkende sjøfugl. Den hekker langs hele kysten av Antarktis og er avhengig av sjøisen for å overleve. Arten er oppkalt etter den franske oppdageren Jules Dumont d’Urvilles kone Adélie. Det finnes om lag 3,79 millioner hekkende par adeliepingviner fordelt på 251 kolonier rundt kysten av det antarktiske kontinentet. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt 

Kan klare seg på egen hånd

Et naturlig spørsmål er om pingvinen vil klare å finne veien tilbake til havet – og om den vil overleve alene på isen.

– Begge deler er faktisk mulig, sier Descamps.

Han viser til et kjent eksperiment fra 1950-tallet, der fem adeliepingviner ble fløyet fra kolonien sin ved kysten og til Sørpolen, mer enn 1 900 kilometer unna.

Året etter ble tre av dem observert tilbake i hjemkolonien, forteller han.

Rent fysisk har adeliepingviner altså kapasitet til å tilbakelegge svært lange avstander.

LOSSESTED En adeliepingvin har nærmet seg utstyret som ansatte ved polarinstituttet har brukt ved lossestedet på kysten av Dronning Maud Land. Det er her i området skipet som bringer forsyninger til Troll-stasjonen legger til land før varene transporteres videre med beltevogner til Troll. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt  

– Bør få være i fred

Til tross for den uvanlige situasjonen med pingvin på Troll er det ikke aktuelt å gripe inn for å hjelpe fuglen.

Å fange og transportere en pingvin vil medføre betydelig stress, noe som kan være skadelig for dyret. I mange tilfeller kan det gjøre mer skade enn ikke å gjøre noe, sier Descamps.

Menneskelig kontakt innebærer også risiko for mennesker. Pingviner kan forsvare seg med både nebb og luffer, og i tillegg kan man ikke utelukke smittefare, som for eksempel fugleinfluensa – selv om risikoen er svært lav.

– Derfor er hovedregelen at dyret ikke skal oppsøkes eller forstyrres, sier Descamps.

UTHOLDENDE Rent fysisk har adeliepingviner kapasitet til å tilbakelegge svært lange avstander. Det er derfor ikke urealistisk at pingvinen på Troll kan overleve en ferd tilbake til kysten, tross lang vei å gå. Foto: Lars Sletten / Norsk Polarinstitutt

Klare regler for dyreliv i Antarktis

Dette støttes av regelverket som gjelder for all aktivitet i Antarktis. Seniorrådgiver Astrid Høgestøl ved Norsk Polarinstitutt understreker at dyreliv skal forstyrres minst mulig.

Retningslinjene sier at man skal holde god avstand til dyreliv og unngå aktivitet som påvirker adferden negativt. Det er heller ikke lov å mate, ta på eller flytte dyr, sier hun.

FLYTTER IKKE PINGVINEN Det settes ikke inn noen konkrete tiltak, utover en tydelig påminnelse om at pingvinen ikke skal forstyrres, opplyser seniorrådgiver Astrid Høgestøl. Foto: Privat 

Unntak kan kun gis gjennom særskilte tillatelser, for eksempel i forskningssammenheng, noe hun mener ikke er aktuelt i dette tilfellet.

– Det er derfor ikke satt inn noen konkrete tiltak, utover en tydelig påminnelse om at pingvinen ikke skal forstyrres, sier Høgestøl.

Om den sjeldne gjesten finner veien tilbake til kysten på egen hånd, gjenstår å se. Inntil videre får naturen gå sin gang.

Pingvinen slipper heldigvis å melde fra til noen, legger Høgestøl til med et smil.

PINGVINSPOR Spor i snøen etter adeliepingvin nært kysten av Dronning Maud Land i Antarktis. Bildet er tatt for noen år siden og i et område av Antarktis med et yrende pingvin-liv. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt 

Scroll to top