Polarforskere på nasjonal toppliste

Biologene Sebastién Descamps og Hallvard Strøm, og havforsker Tore Hattermann, rager alle på lista over de 500 mest produktive forskerne i Norge i 2021.

Descamps forsker på sjøfugler i Arktis og Antarktis, Strøm konsentrerer seg om det arktiske sjøfuglelivet, og Hattermann studerer økosystemer og havnivåstigning i Antarktis.

Fra forskning til forvaltning 

Felles for alle tre, og de om lag 70 forskerkollegene ved polarinstituttet, er at flertallet arbeider med å dokumentere klimaendringene, som med økende styrke slår ned i polarområdene og skaper ubalanse i naturmiljøet. Det genererer et vell av temaer å dykke ned i, og formidle ut via forskningsartikler.

Forskningsdirektør Harald Steen ved Norsk Polarinstitutt understreker at de tre forskerne som er på lista over flest publikasjonspoeng jobber alle med sentrale fagfelt der kunnskapen går rett til forvaltningen.

– Det er spesielt gledelig å se at stor produksjon av artikler kan kombineres med gode leveranser, sier Steen.

Det er Forskerforum som gir innsyn i listen over landets 500 mestpubliserende forskere for 2021. Til sammen publiserte forskere fra Norge over 21 000 , eller 0,5 prosent av alle verdens forskningsartikler, viser tallene fra Indiaktorrapporten som Forskerforum sin oversikt bygger på.
Bak disse står det nesten 30.000 forskere med publiseringspoeng i 2021. En gjennomsnittlig forsker fikk 0,75 publiseringspoeng i fjor, men noen produserer atskillig mere.

SJØFUGLFORSKNING ARKTIS OG ANTARKTIS Biolog Sebastién Descamps på feltarbeid på Svalbard. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Lagarbeid 

Sebastién Descamps er på 244 plass med 10.54 publiseringspoeng. Han mener at plasseringen på lista vitner om at kvaliteten på sjøfuglprogrammene som han og kollega Hallvard Strøm er involvert i, holder mål. Han understreker at forskerne besitter eksklusive datasett.

– Overvåkningsdata som er samlet inn over tid, er grunnlaget for mye av vår forskning. Dette gir oss unik informasjon om livene til sjøfuglene og som i neste runde resulterer i solid forskning.

Han takker kolleger for forskningsresultatene. 

– Min forskningsinnsats er mulig fordi jeg har god støtte fra kolleger, ikke minst sjøfuglteamet ved Erlend Lorentzen og Malin Johansen, med flere. De hjelper Hallvard og meg med å implementere forskningsaktivitetene. Vi har også vært heldige å jobbe med engasjerte og dyktige studenter og andre unge forskere, sier Descamps. 

SJØFUGLFORSKNING ARKTIS Biolog Hallvard Strøm på feltarbeid på Bjørnøya, Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt 

– Innhold viktigere enn kvantitet

Han får medhold fra Hallvard Strøm. Strøm sitt hovedfokus er studier av sjøfugler i Arktis, i tillegg til arbeidet som seksjonsleder. Han er på 489 plass på lista, med 8,32 publiseringspoeng.

Forskningsproduksjonen til Strøm i 2021 var dominert av artikler som handler om vinterutbredelse og vinterøkologi hos sjøfugl i Nordøst-Atlanteren. Dette er resultater som kommer ut av SEATRACK-prosjektet, blant annet et særhefte i 2021. I tillegg publiserte sjøfugl-teamet en oppsummering av de lange tidsseriene for sjøfugl på Svalbard som har fått en del oppmerksomhet.

– Samlet sett tror jeg disse publikasjonene har vært utslagsgivende for at jeg er på oversikten over de fem hundre forskerne som publiserer mest, sier Strøm.

Kan en slik rangering få betydning for videre akademisk karriere?

– Ikke så mye, tror jeg. Det er nok viktigere hva du publiserer, og at en prøver å holde en jevn god produksjon over år.

ANTARKTISFORSKNING Havforsker Tore Hattermann under forskningstokt i Sørishavet. Foto: Rudi Caeyers / Norsk Polarinstitutt 

–Fokuser på færre prosjekter 

Havforsker Tore Hattermann studerer betydning av dynamikken i Sørishavet for økosystemet og havnivåstigning. De siste årene har han reist til Antarktis på feltarbeid for å samle inn data, som flere av artiklene fra 2021 bygger på.

Hattermann er på 407 plass, med 8.87 poeng. I 2021 var han blant annet førsteforfatter i en artikkel i Nature Communications, og medforfatter i en artikkel om havnivåstigning som ble publisert i «Nature», de fleste andre i «The Cryosphere».

Han priser samarbeidet med kolleger for at han har scorer høyt på publiseringsraten. Men sier at egendisiplin, og lærdommen «å ikke ta vann over hodet», selv i en stressende forsknings-hverdag, har vært viktige verktøy for han.

– Jeg har erfart at det lønner seg å ikke ha for mange prosjekter på en gang. Da kan man dykke i dybden, og på den måten muligens øke sjansen for å få et større nedslagsfelt med forskningen sin. 

VÆR PÅ VAKT Redaktør av Polar Research, Helle Goldman, gleder seg over kolleger som lykkes med forskningen, men frykter at publiseringspoenger kan øke presset på forskere og gjøre mer skade enn godt er. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Frykter press på forskerne 

Rangeringer av forskningspublikasjoner har sin bakside, understreker redaktør for polarinstituttet sitt internasjonale fagfellevurderte tidsskrift Polar Research, Helle Goldman.

Hun gleder seg over kolleger som publiserer, men frykter samtidig at publiseringspoenger og lister kan bidra til å forringe kunnskapen som forskerne er satt til å levere.

– I stedet for å publisere få, men gode og gjennomtenkte artikler hvert år, kjenner mange forskere på presset til å publisere en strøm av artikler.

Goldman mener at forskere som ikke holder høyt tempo i produksjon av artikler, kan miste muligheter til å få eksempelvis jobb, opprykk og forskningsmidler. Det kan få uheldige konsekvenser.  

– Under et slikt press kan feil lettere oppstå eller noen kan velge å ta snarveier, som slurv og forfalskning av resultater.

Goldman understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, som redaktør av et statlig tidsskrift som publiserer forskningsartikler fra en rekke norske- og internasjonale institusjoner. 

– Mer aktuell enn noensinne 

Polar Research har eksistert i 40 år. Goldman har vært redaktør i 24 av disse, og brukes jevnlig som foreleser innen temaer om blant annet rangering av tidsskrifter.

For hvert år som er gått siden oppstarte av Polar Research, har tidsskriftet økt i volum. Det skyldes i stor grad klimaendringene.

– Da Norsk Polarinstitutt etablerte tidsskriftet kunne vi ikke forutse at polarforsking ville bli så globalt relevant til noen de største utfordringene som mennesker står overfor i dag. Med tanke på dette alvoret, kan til og med en redaktør som meg ønske at artiklene til tidsskriftet er mindre aktuelle, og at forskingsspørsmåla som tas opp er mindre presserende.