Polarmåke – en miljøgiftvarsler

Polarmåker på Bjørnøya har gått kraftig tilbake de siste 30 årene. Forskere tror nedgangen i stor grad skyldes miljøgifter. – Arktis fungerer som varsellampe for kjente og nye miljøgifter, sier miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen.

Polarmåkebestanden på Bjørnøya har krympet med over 50 prosent siden tellingen i 1980. Foto: Odd Harald Selboskar / Norsk Polarinstitutt

I 1980 ble det telt ca 2000 par hekkende polarmåker på Bjørnøya, 26 år senere var tallet nede i ca 700 par. Etter 2006 har antallet hekkende polarmåker stabilisert seg på Bjørnøya.

Miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) har lagt inn ferske bestandstall på polarmåke i databasen. Det er sekretariatet i MOSJ som legger inn oppdaterte tall og øvrig informasjon fra forskere i databasen. Her kan vi lese at forskere tror den kraftige nedgangen av polarmåker på Bjørnøya skyldes næringsmangel, predasjon fra en voksende fjellrevbestand, økt konkurranse med storjo og miljøgifter.

Død polarmåke på reir. De siste tiårene er det funnet døde og døende polarmåker på Bjørnøya i hekkesesongen. Obduksjon og analyse av vevsprøver har vist høye nivåer av ulike miljøgifter i hjerne og lever. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Miljøgifter i hjerne og lever

Miljøgifter seiler opp som en sentral årsak til nedgangen av polarmåker. Siden 1970-tallet er det funnet døde og døende polarmåker på Bjørnøya i hekkesesongen. Obduksjon og analyse av vevsprøver fra disse fuglene har vist høye nivåer av ulike miljøgifter i hjerne og lever.

Selv om dødsårsak ikke kan fastslås med sikkerhet, er det grunn til å tro at de høye miljøgiftsnivåene er årsaken til fuglens død, enten direkte eller indirekte.

Polarmåken troner øverst i næringskjeden, noe som gjør den ekstra utsatt for miljøgifter. Den spiser ulike dyr, som selkadavre som de her har fått selskap av ismåker til å fortære. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Svekket helse med miljøgifter

Tidligere forskning fra Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vist at miljøgifter reduserer overlevelse av voksne fugler, påvirker reproduksjonen og ungenes overlevelse.

Den negative effekten på overlevelse var stor hos polarmåker med svært høye nivåer av forurensning. Hele 91,5 prosent av de voksne fuglene som hadde lave miljøgiftnivåer, overlevde. De med svært høye nivåer hadde en årlig overlevelse på bare 40–50 prosent.

Fugler med høyt forurensningsnivå kom ikke tilbake til kolonien i påfølgende år, som kan være et signal om at disse fuglene hadde dårlig helsetilstand og dermed redusert kapasitet til å reprodusere.

Forskning viser at miljøgifter redusere overlevelse av voksne fugler, påvirker reproduksjonen og ungenes overlevelse. Foto: Kjetil Sagerup / Norsk Polarinstitutt

Uregulerte stoffer

Hovedkildene for miljøgifter i Arktis regnes å være tettere befolkede og industrialiserte deler av verden. Stoffene føres til Arktis via atmosfæren, havstrømmene og også med elver og is.

Miljøgiftstoffer som ikke er regulert i Stockholmkonvensjonen er det største problemet for sjøfuglene, mener miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Stoffer som ikke er regulert under Stockholmkonvensjonen øker i prøvene fra polarmåker. På den andre siden finner vi nedgang av miljøgifter som er regulert under Stockholmkonvensjonen, som PCBer, DDT/DDE og flere pestisider, sier Gabrielsen.

Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter har mål om å avvikle eller begrense bruken av skadelige persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk.

Fugleforsker slipper løs polarmåke etter at det er blitt tatt blodprøver og påsatt lyslogger. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Kjenner ikke skadeomfanget

Konvensjonen har en stor jobb foran seg. Spor av miljøgifter finnes i hele det arktiske miljøet, i luften, i jord og i sedimenter, i snø og havis/breer, i sjøvann og ferskvann, i fugler, i pattedyr og i mennesker.

– Det store problemet i dag er at mange nye miljøgifter finner veien til Arktis. Det er disse vi trenger mer kunnskap om, hvordan påvirker stoffene mennesker, dyr og øvrig natur. Vi vet alt for lite i dag, sier Gabrielsen.

Polarmåker med høyt forurensningsnivå kom ikke tilbake til kolonien i påfølgende år, som kan være et signal om at disse fuglene hadde dårlig helsetilstand og dermed redusert kapasitet til å reprodusere. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Giftstoffer samles øverst i næringskjeden

Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda. Den arktiske kjempen er øverst i næringskjeden, den spiser sel (som også er langt oppe i næringskjeden) og den spiser helst fettet på selen hvor giftstoffene samler seg.

Polarmåken troner også høyt i næringskjeden, noe som gjør den ekstra utsatt for miljøgifter, og arten er listet som «Nær truet» i den nasjonale Rødlista. Den spiser ulike byttedyr som fisk, krepsdyr, egg, unger og voksne individer av andre sjøfugler, samt insekter, kadavre og søppel.

– Vi har erfart at vår forskning på dyr og natur i Arktis har bidratt til regulering av giftstoffer gjennom Stockholmkonvensjonen, sier Geir Wing Gabrielsen. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

Arktis – en varsellampe for miljøgifter

Nedgang i polarmåkebestanden er urovekkende av flere grunner, blant annet fordi fuglen er øverst i næringskjeden og en viktig indikator for helsestatusen til flere andre arter i det arktiske økosystemet.

Geir Wing Gabrielsen mener at kunnskap om miljøeffekter på polarmåker og andre arter i Arktis er svært avgjørende for at forvaltningen skal iverksette relevante tiltak for å bevare dyrenes liv og helse. Herunder spiller Stockholmkonvensjon en viktig rolle for å fjerne miljøfarlige stoffer fra produksjon og bruk.

– Forskere har en spesielt viktig oppgave i å formidle funnene sine til myndigheter og storsamfunnet. Vi har erfart at vår forskning på dyr og natur i Arktis har bidratt til regulering av giftstoffer gjennom Stockholmkonvensjonen, noe som både er viktig og motiverende for det videre arbeidet, sier han og understreker Arktis sin betydning i jakten på miljøgifter.

– Arktis fungerer som varsellampe for kjente og nye miljøgifter.