Portrett: Heli Routti

Heli Routti. Foto: Jan Roald, Norsk Polarinstitutt

Fortell om et møte med isbjørn som du husker særlig godt:

Første gang jeg så isbjørn var da jeg med på rypetelling på Svalbard i 2003. Vi så en binne med to unger, langt unna, på isen på Tempelfjorden.

Hva er det beste med jobben din:

Muligheten til å lære noe nytt hver dag og vite at kunnskapen om miljøgifter i isbjørn blir brukt i internasjonal regulering av kjemikalier. En rekke kjemikalier er blitt forbudt, som PCB og klorerte plantevernmidler og i dag ser vi en tydelig nedgang av disse stoffene.

Forsker Heli Routti tar prøver av bedøvet binne, mens de to små isbjørnungene følger med. Foto: Jon Aars, Norsk Polarinstitutt

Hvorfor er det viktig å forske på isbjørn?

Hvis man finner spor av miljøgifter i isbjørn betyr det at kjemikaliene er tungt nedbrytbare og har blitt transportert over lange avstander via luft eller havstrømmer til Arktis. Det er veldig lite lokale utslipp av miljøgifter i Arktis siden så få mennesker bor der.

Funn av miljøgifter i isbjørn viser også at disse stoffene hoper seg opp i næringskjeden og ender opp i toppredatorer, som isbjørn. En kjemikalie som ikke brytes ned, som transporteres over lange avstander og som hoper seg opp i næringskjeden, utfyller tre av fire krav for at kjemikalien bør reguleres eller forbys. Forskning på effekter av miljøgifter i isbjørn er viktig for å forstå hvordan menneskers aktivitet påvirker dyrenes helse langt unna utslippsområdene.   

Boktips om isbjørn:

For voksne: Ottar 5/2015, Isbjørn Kongen av Arktis

For barn: Blom & Kovacs, 2007, Isbjørnen