Samler polar forskningsinfrastruktur for første gang

DELER KUNNSKAP Ved å tilby tilgang til forskningsinfrastrukturene våre til et bredt forskningsmiljø  kan forskerne bringe ny kunnskap til veie – som bidrar både til å øke vår forståelse av de sammensatte utfordringene vi står ovenfor i polarområdene og som danner grunnlag for politiske beslutninger om forvaltning av områdene, sier seniorrådgiver Christina A. Pedersen fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Et historisk samarbeidsprosjekt for kunnskapsutvikling om naturen i polarområdene har nylig sett dagens lys. POLARIN-prosjektet (Polar Research Infrastructure Network) skal gi forskere med interesser i polarområdene tilgang til forskningsinfrastruktur i både Arktis og Antarktis. 

De 64 polarforskningsinfrastrukturene i POLARIN inkluderer arktiske og antarktiske forskningsstasjoner, forskningsfartøy og isbrytere ved begge polene. Prosjektet skal fremme tverrfaglig forskning i polarområdene, er EU-finansiert og består av 50 partnerinstitutter fra en rekke land. Sammen favner de om alle relaterte forskningsområder – fra marin og terrestrisk forskning til atmosfæren, og er det eneste prosjektet av sitt slag.

NY-ÅLESUND Ny-Ålesund forskningsstasjon-Sverdrup på Svalbard er viktig infrastruktur som forskere fra mange land og institusjoner kan benytte seg av i POLARIN-samarbeidet. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Det er tyske Alfred Wegener-instituttet som koordinerer POLARIN. I Norge er partnerne NILU (Norsk institutt for luftforskning), Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS), UiT Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt.

– Polarinstituttet tilbyr tilgang til våre polare infrastrukturer – både Troll forskningsstasjon i Antarktis og Ny-Ålesund forskningsstasjon-Sverdrup på Svalbard, tillegg til forskningsskipet Kronprins Haakon, sier seniorrådgiver Christina Alsvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

TROLL Den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis er utgangspunkt for biologisk, glasiologisk og geologisk feltarbeid i sommersesongen, og helårsbase for langtidsovervåkningsserier innen meteorologi, stråling, atmosfære, øvre atmosfære, miljøgifter og seismologi. I POLARIN gis partnerne tilgang til den infrastrukturen som tilbys fra Troll. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Fysisk eller virtuell deltakelse

NILU forbedrer datatjenester og utvikler tilpassede dataprodukter for Arktis and Antarktis. UiT, via APECS, gir opplæring i bruk av forskningsinfrastrukturer til Early Career Researchers. SIOS vil bidra til å etablere regionale kryosfæredatasett for snø, isbre og permafrost.

Forskerne kan benytte tjenestene i form av fysiske eller virtuelle opphold ved de polare  infrastrukturene eller ved å bruke datainfrastrukturer. 

ANTARKTIS  Ingeniør Jan Are Jacobsen fra polarinstituttet på arbeid på isen i Antarktis. En adeliepingvin følger på. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt 

Polarområdene spares ikke

Bakteppet for den felles infrastrukturen er klimaendringene som slår ned med urovekkende styrke i polarområdene. I Arktis går oppvarmingen fire ganger raskere enn andre deler av kloden, og fører til smelting av is på både land og vann, temperaturen i permafrosten økser og endringer skjer i økosystemene.

Endringene er mindre tydelige i Antarktis, men kontinentet i sør spares ikke. Havisen i Antarktis har vært relativt stabil frem mot 2000-tallet, men etter 2016 har havisnivået gått ned, og man har notert rekordlave nivåer.

I tillegg har innlandsisen i Antarktis krympet, i stor grad skjer denne smeltingen på den antarktiske halvøy og området ved Amundsenhavet i Vest-Antarktis.

JAKTER MAT PÅ LAND Varmere klima har ført til at havisen smelter i urovekkende høyt tempo, og dermed er isbjørnens leveområder også krympet. De siste årene er isbjørn i økende grad blitt observert på fugleholmene i Kongsfjorden på Svalbard, på jakt etter egg. Foto: Kjetil Sagerup / Akvaplan-Niva

Forskning i polarområdene – viktigere enn noensinne 

Konsekvensene av denne polare endringen kan merkes over hele planeten og påvirker oss mennesker på mange forskjellige måter.

– Alt dette betyr at data og forskning fra polarområdene blir viktigere og viktigere. Ved å tilby tilgang til forskningsinfrastrukturene våre til et bredt forskningsmiljø, også utover våre eksisterende samarbeidspartnere, kan forskerne bringe ny kunnskap til veie – som bidrar både til å øke vår forståelse av de sammensatte utfordringene vi står ovenfor i polarområdene og som danner grunnlag for politiske beslutninger om forvaltning av områdene, sier Alsvik Pedersen.

POLARIN vil kunne forbedre observasjons- og modelleringskapasiteten, og gi oss en mulighet til å løse de store utfordringene som polarområdene  – og på grunn av det globale samspillet, hele jorda – står overfor.