Skal undersøke Kongsfjorden fra bunn til topp

FF KRONPRINS HAAKON Klokken 1400 i dag forlot forskningsskipet «Kronprins Haakon» havna i Tromsø retning Svalbard. De neste to ukene er det økosystemet i Kongsfjorden som skal oppta forskere og mannskap ombord. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Det tradisjonelle økosystemtoktet til Kongsfjorden går likevel av stabelen, men med visse restriksjoner. I år er det kun norske institusjoner som deltar, og i all hovedsak forskere fra Norsk Polarinstitutt, mot tidligere år da deltakere fra institusjoner i inn og utland deltok.  

Men det legges likevel opp til at de som ikke selv kan delta, skal få fersk miljødata fra Kongsfjorden.

– Vi skal ta prøver for flere av våre samarbeidspartnere som ikke kan delta på toktet på grunn av koronapandemien, forteller toktleder Harald Steen fra Norsk Polarinstitutt.

TOKTLEDER Leder av Polarinstituttets Svalbard-program, Harald Steen, er toktleder på økosystemtoktet til Kongsfjorden. Her er han fotografert på dekk før skipet forlot Tromsø tidligere i dag. Foto: Elin Vinje Jenssen /Norsk Polarinstitutt 

Sammen med 12 kolleger fra Polarinstituttet og en fra Havforskningsinstituttet utgjør Steen forskningsteamet under årets tokt. Forskerne på toktet er enten (marin)biologer eller oseanografer, Steen selv er biolog, og fra hver sine faglige ståsted skal de studere videre i det som med årene muligens er blitt den mest undersøkte fjorden i verden.

Kongsfjorden varmes opp 

Kongsfjorden er et yndet «forskningslaboratorium» av flere grunner. De siste tiårenes stadig varmere globale klima har ført til en betydelig oppvarming av vannet i fjorden, med en milepæl og et skifte fra kaldt til varmt i årene 2006-2008. Mesteparten av fjorden har siden den gang vært isfri gjennom hele vinteren, i motsetning til tidligere da det kunne være en meter tykk is her.

Stadig mer varmere atlantisk vann strømmer nå inn i fjorden, som er hele to grader varmere enn for få år siden.

FORSKERTEAMET Forskningsteamet teller 13 forskere og ingeniører, i tillegg til toktleder, her er alle samlet til briefing om sikkerhet i auditoriet i skipet før avgang. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Livet i havet påvirkes 

Økosystemer i Kongsfjorden utfordres av at temperaturen stiger, enten det gjelder alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.

Det varmere vannet har allerede ført til at atlantiske dyreplankton har strømmet inn og erstattet mer energirike arktiske dyreplanktonartene, som trives i kaldere vannmasser.

Det er et nøysommelig arbeid som ligger foran forskerne på vei til Kongsfjorden, både klimatisk og teknologisk. Årets forskningstokt i Kongsfjorden skal fokusere på målinger av temperaturen i vannmassene, på havforsuring og  studier av dyre- og planteplankton, mikroplast og bunntråling etter fisk, sistnevnte aktivitet er nytt av året.

SIKKERHET Mannskapet ombord i «Kronprins Haakon» vektlegger sikkerhet, og alle må briefes på sikkerhet hver gang de mønstrer på et nytt tokt, selv om de har vært gjennom tilsvarende kurs flere ganger tidligere. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Lastet med kompetanse

Det er det nye og moderne forskningsskipet Kronprins Haakon som benyttes under årets økosystemtokt. Skipet er velutstyrt og skal, sammen med et erfarent mannskap, sørge for at forskerne kan samle inn data fra havets bunn til overflaten.

– «Kronprins Haakon» gir oss muligheter til å undersøke havet på en annen måte enn hva tidligere skip har kunnet gjøre, sier toktleder Steen.  

Med på toktet deltar Kongsfjorden-veteranen Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt. Hop kjenner fjorden like godt som sin egen bukselomme. Helt siden den da unge marinbiologen var på Svalbard første gang i 1981, har han jevnlig kommet tilbake for å studere alger og plankton i dette myldrende arktiske økosystemet. 

UTEN MAT OG DRIKKE…duger heltene ombord ikke. Messa er viktig samlingssted under toktet, både for inntak av føde og for sosial trivsel. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

Unik marin tidsserie

Den lange tidsserien med miljødata fra 1996 som Polarinstituttet og flere andre institusjoner har vært med å samle inn i Kongsfjorden, er gull verdt, understreker Hop 

– I dag har vi den lengste marine overvåkningsserien i Arktis takket være økosystemtoktene til Kongsfjorden. Dette er viktig miljødata for videre forskning og forvaltning av artene som lever der.  

KONGSFJORDEN  Kongsfjorden er et naturlig «laboratorium» og en klimaindikator som tar pulsen på de større klimatiske forholdene som påvirker marint miljø i Arktis. Her ser vi en flokk med polarlomvi som flyr foran isbre i Kongsfjorden. Foto: Helge T. Markussen / Norsk Polarinstitutt 

Høsten 2019 ga Hop ut en bok som i detalj beskriver økosystemet i Kongsfjorden. Her forklarer han nærmere  om det yrende samfunn av alger og dyr i Kongsfjorden, og hvordan temperaturendringer har påvirket og kan påvirke organismene som lever i og av havet, som plankton og sjøfugl.  Du kan lese om boka her. 

Når forskerne er ferdig med årets tokt skal de gå i gang med bearbeiding og analyser av materialet, på sikt ender resultatene opp i rapporter og publikasjoner som beretter om tilstanden for økosystemet i Kongsfjorden. 

KONGSFJORDEN-VETERAN Marinbiolog Haakon Hop deltar også i år på økosystemtokt til Kongsfjorden. Han har studert marine økosystemer på Svalbard siden han var student i 1981. På dette bildet, fra Kongsfjorden, viser han frem plankton. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt 

Her er navnene til alle forskerne og ingeniørene som deltar på økosystemtoktet til Kongsfjorden 2020 (NPI står for Norsk Polarinstitutt, IMR står for Havforskningsinstituttet):