Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere Trolls miljøpåvirkning?

Tre kilometer fra Troll forskningsstasjon klatrer overvintrer Julie Syltern rundt i steinura med lommelykt og notatblokk. Hun titter ned i sprekker og bak steiner.

 –  Neimen, hei! Her er det en kylling!

I løpet av den antarktiske sommersesongen (november-mars) går Syltern fra reir til reir på nunataken Klovningen, for å telle snøpetrell med eventuelle egg og unger. Dataene brukes til å kontrollere at den menneskelige aktiviteten på Troll ikke påvirker nærmiljøet negativt.

Snøpetreller kan spytte mageolje ut av nebbet for å forvare seg mot andre fugler. Her er en voksen fugl og en fersk snøpetrellkylling bak en stein dekket med mange års stivnet mageolje som danner et tjukt voksaktig lag rundt reiret. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Troll forskningsstasjon ligger 235 kilometer inne på kontinentet Antarktis, langt fra sel og pingviner, men omringet av isbreer og nunataker som stikker opp av isen. Ved første øyekast ser det ikke ut til at det er mer enn mennesker her. Men titter du i bergsprekkene rundt stasjonen finner du liv.

 –  Jeg ser etter snøpetrell. Det finnes tre fuglearter rundt Troll, antarktispetrell, sørjo og de helt hvite fuglene, snøpetrellene, sier Syltern, som er lege i årets overvintringsteam.

Hvert år har en person i overvintringsteamet som oppgave å overvåke sjøfuglenes hekkesuksess rundt Troll, altså antall egg som blir lagt, og antall unger som klekkes og klarer seg.

 –  Snøpetrell er utrolig fine fugler å se på, men det er lurt å passe seg litt for de kan spytte på deg, sier overvintrer Julie Syltern, som har hatt ansvar for fugletellingene 2023-2024. I bakgrunnen skimtes nunataken Sofietoppen hvor KSAT har en del installasjoner, som de kaller TrollSAT. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Krav om å kontrollere oss selv

De siste 15 årene har overvinterne overvåket snøpetrell ved Troll. Bakgrunnen for det er at alle som forsker eller driver aktivitet i Antarktis må ta hensyn til og påvirke miljøet minst mulig, samt kontrollere at den faktiske påvirkningen ikke overstiger det som er beregnet.

 – Når mennesker har aktivitet i Antarktis, er det forventet at miljøet vil bli påvirket til en viss grad. Spørsmålet er bare hvor mye. I Norsk Polarinstitutts grunnlagsdokumentasjon for Troll er forventningen at stasjonen skal ha en ubetydelig påvirkning på fuglene, sier Birgit Njåstad, programleder for Antarktis i Norsk Polarinstitutt.

Bestemmelsene står miljøprotokollen til Antarktistraktaten. Norge og 41 andre traktatsparter har siden 1998 forpliktet seg til å følge miljøprotokollen, som også er en del av norsk lov:

«Aktiviteter i Antarktis skal planlegges og gjennomføres slik at virkninger på miljøet i Antarktis og avhengige og tilknyttede økosystemer blir minst mulig, og områdets verdi for forskning bevares.»

Alle som planlegger aktivitet i Antarktis, må levere en omfattende søknad som inkluderer beregninger av forventet miljøpåvirkning. Miljøpåvirkningen må være liten og man må også ha en plan for å kontrollere at beregningene stemmer.

 – Traktatspartene har vedtatt at hele kontinentet Antarktis er et verneområde. Hvis det viser seg at man påvirker naturen negativt, så må man finne andre løsninger som ikke påvirker miljøet i så stor grad.

Birgit Njåstad er programleder for Antarktis i Norsk Polarinstitutt. I bakgrunnen er nunataken Klovningen som er en av de tre lokalitetene hvor polarinstituttet overvåker snøpetrell. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Snøpetrellene er én av tre levende arter her i området, og de samme fuglene vender tilbake til reirene sine ved Troll år etter år.

 – Snøpetrellene er en viktig miljøverdi ved Troll og derfor viktig å overvåke for å kontrollere at vi ikke påvirker dem mer enn vi har beregnet, sier Njåstad.

Ser ingen endringer i bestanden

Når hekkesesongen nærmer seg i november, trekker snøpetrellene inn på kontinentet Antarktis for å finne reirene sine. Ved Troll legger de egg i begynnelsen av desember, og foreldrene deler på rugejobben. Mens én forelder ruger, flyr rundt 235 kilometer ut til kysten for å spise. Dette skiftarbeidet fortsetter frem til de forhåpentligvis får fram en kylling siste halvdel av januar. Når kyllingen er ferdig utviklet i mars, trekker de tilbake til Sørishavet.

 –  I dag fant jeg ti reir med kyllinger og sju tomme reir på Klovningen, oppsummerer Syltern.

Polarinstituttet overvåker tre lokaliteter. Én på nunataken Nonshøgda nær forskningsstasjonen, én ved Trollhaugenobservatoriet hvor NILU gjør atmosfæremålinger og én kontrollokalitet på Klovningen, tre kilometer unna, hvor det ikke er noen installasjoner. Alle reir som sjekkes tre ganger per desember, januar og mars måned, altså telles hvert reir ni ganger i løpet av en sommersesong.

Hver hekkesesong kommer snøpetrellene tilbake til de samme reirene år etter år. Reirene er typisk inni steinur eller under steiner. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Tilbake på stasjonen sender overvintrer Syltern tallene til forskningsdirektør Harald Steen i Tromsø. Steen, som startet dette overvåkningsprogrammet i sin tid som fugleforsker, sammenstiller dataene og sammenlikner tallene fra år til år.

 –  Vi ser etter eventuelle endringer i bestanden rundt Troll, spesielt når det er ny aktivitet på stasjonen. Tidsserien viser at kyllingproduksjonen ved Troll svinger på samme måte som i andre kolonier. Så langt har vi ikke sett tegn til at aktiviteten på Troll påvirker fuglene, sier Steen

Tidsserien har bekreftet trender som fugleforskere har observert andre steder i Antarktis. For eksempel var det null egg og unger ved Troll i januar 2021, samtidig som fugleforskere rapporterte fullstendig kollaps i fuglebestanden ved Svarthamaren og andre steder i Antarktis. 

Blir viktig når nye Troll bygges

Den menneskelige aktiviteten på Troll forskningsstasjon kommer til å øke framover. Dagens stasjon skal erstattes med en ny stasjon innen sju-åtte år. Arbeidet starter allerede kommende sommersesong som begynner i november 2024.

Troll forskningsstasjon er fra 1990 og er i drift hele året. Dagen stasjon kan huse seks personer i den antarktiske vinteren, og mange flere om sommeren. Troll skal erstattes med en ny stasjon de kommende årene. Nunataken Klovningen stikker opp av isen vest for Troll. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Snøpetrelltellingene kommer til å fortsette som før, og forskningsdirektør Harald Steen sier at tidsserien blir nyttig i byggeprosessen av nye Troll forskningsstasjon og viktig et referansepunkt å se tilbake til under driften i mange tiår framover.

– Snøpetrellovervåkningen er en viktig fordi den kan si noe om hvordan fuglene responderer på vår tilstedeværelse på Troll i dag. Denne tidsserien vil også bli viktig framover, både i forbindelse med konsekvensutredningen av den nye stasjonen og for å evaluere aktiviteten i etterkant, sier forskningsdirektør i Norsk Polarinstitutt, Harald Steen.

Les også: