Styrker samarbeidet med India

Den indiske forskeren Anirudha Mahagaonkar tok nylig sin doktorgrad ved Norsk Polarinstitutt. Det var mulig på grunn av en utvekslingsavtale mellom NP og den indiske søsterinstitusjonen National Centre for Polar and Ocean Research (NCPOR) og Ministry of Earth Sciences (MoES). Mahagaonkar bodde fire år i Tromsø før han reiste tilbake til India i fjor, der han har fortsatt å jobbe som forsker ved NCPOR. Han forteller at samarbeidet mellom de to institusjonene har gitt ham en sterk faglig plattform.  

–  Alt jeg gjør nå bygger på det fundamentet. Å jobbe med både NP og NCPOR har formet meg både som forsker og som menneske, sier han.  

Bygger videre på et sterkt fundament 

I forrige uke var en delegasjon fra NP, bestående av direktør Camilla Brekke og de to forskerne Kenichi Matsuoka og Agneta Fransson, på besøk i Goa, der NCPOR har sine kontorer. Også den norske ambassadøren til India deltok i besøket. Formålet var å diskuteremulige framtidige samarbeidsprosjekter. NP og NCPOR undertegnet i fjor en MoU som begge institusjonene nå ønsker å fylle med innhold.  

– India og Norge har lenge vært sterke samarbeidspartnere i Arktis og Antarktis. Når isen i de polare områdene smelter, blir samarbeid enda viktigere, i både Arktis og Sørishavet, fordi globale systemer henger sammen. De gode diskusjonene vi har hatt gir trygghet for at samarbeidet vil materialisere seg i konkrete prosjekter, sier Thamban Meloth som er direktør før NCPOR. 

NP har prosjekter i både Polhavet, Kongsfjorden på Svalbard, Antarktis og Sørishavet som det kan være naturlig å samarbeide tettere med NCPOR om. I tillegg kan det bli aktuelt med flere utvekslinger av PhD-studenter og postdoc-er, og kanskje også arrangere sommerskoler. 

– Den veletablerte relasjonen mellom NCPOR og NP gir oss et godt fundament for å videreutvikle samarbeidet med indiske forskere innen klima-, is- og havforskning i Arktis og Antarktis. En ambisjon er å se på muligheten for felles forskningsprosjekter i både Ny-Ålesund og Dronning Maud Land, sier direktør Camilla Brekke. 

NCPOR og MoES har tidligere finansiert ytterligere to stipendiater for å styrke nasjonal kapasitet innen arktisk og antarktisk glasiologi. En av dem, dr. Vikram Goel – som fullførte sin doktorgrad ved NPI og begynte ved NCPOR for sju år siden – er nå en sentral samarbeidspartner.  

– Hans ekspertise innen glasial geofysikk og modellering av isstrømmer utfyller Mahagaonkars kompetanse, og gjør det mulig for oss å ta tak i storskala spørsmål som havnivåendringer, sier Kenichi Matsuoka. 

Den andre stipendiaten, Ankit Pramanik, jobber nå ved den internasjonale organisasjonen ICIMOD i Nepal med Himalaya-glasiologi og hydrologi. 

Planer for felles forskningsprosjekter 

Matsuoka forteller at det gjennom et tiår allerede har vært bygget et solid samarbeid mellom NCPOR og NPI gjennom prosjektet MADICE. Det undersøkte paleoklimaet og dynamikken til Nivlisen-isbremmen og dens omkringliggende isstigninger.  

– Kort tid etter covid-19 undersøkte et felles India-Norge-team to ytterligere såkalte iskoller. Vi identifiserte ett av dem som et godt sted for å innhente paleoklimadata som spenner over de siste 20 000 årene, og som dekker perioden da det antarktiske isdekketvar på sitt største i nyere historie, sier Matsuoka.  

Under besøket ved NCPOR diskuterte han og indiske kolleger en konkret handlingsplan for å fremme tverrfaglige studier av antarktisk klima og isdekkedynamikk, et arbeid som bidrar til å forbedre fremtidige prognoser for Antarktis’ innvirkning på global havnivåstigning. 

Samarbeid om endringer i havets prosesser 

Agneta Fransson mener samarbeid er viktig for å løse spørsmål knyttet til de raske endringene som skjer i både Kongsfjorden, Polhavet og Sørishavet. Når isen smelter, tilføres det ferskvann i havet, noe som gir økt karbonopptak og havforsuring, som igjen påvirker de biogeokjemiske prosessene og økosystemene i havmiljøet. Et eksempel er isbreene i fjordene på Svalbard som trekker seg tilbake. Når brefronten flyttes fra havet opp på land, endres hele det marine systemet og karbonsyklusen.   

– Gjennom et samarbeid mellom NP og NCPOR ønsker vi blant annet å estimere det totale karbonbudsjettet i Kongsfjorden og finne ut om den endres fra å ta opp karbon til å være en kilde til karbonutslipp, sier Fransson.  

Med utgangspunkt i MoU-en fra i fjor og det nylige besøket på NCPOR er hun optimist med tanke på et fremtidig samarbeid. 

– Besøket på NCPOR og diskusjonene med indiske forskere har vært betydningsfullt for den videre prosessen. Vi imøteser et samarbeid, der vi kompletterer hverandre med observasjoner, prosess-studier og modellering, sier Fransson.   

Nå planlegges det blant annet en digital workshop der flere indiske og norske forskere kommer til å bli involvert. 

Ambassadør May-Elin Stener forteller at det er viktig for Norge å samarbeide med India om forskning i de polare områdene: 

– Polarforskningssamarbeidet mellom Norge og India er viktig for å bedre kunne forstå drivkreftene bak og den beste responsen på globale klimaendringer. Eksempelvis er data fra Svalbard av betydning for Indias overvåking og varslinger av den årlige monsunens bevegelser. Derfor setter vi stor pris på samarbeidet mellom indiske og norske forskere ved den norske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund, og mellom våre respektive forskningsstasjoner i Dronning Maud Land, sier Stener. 

Ser fram til videre samarbeid 

Ved NP hadde Mahagaonkar isbreforsker Geir Moholdt som veileder. Ved hjelp av avanserte radar- og laserdata fra satellitter studerte de hvor langt inn havvannet går under innlandsisen i Antarktis, i den såkalte hengslingssonen. Det er der utstrømmende is fra innlandet møter havet og begynner å flyte som isbremmer. Hengslingssonen har avgjørende betydning for innlandsisens stabilitet, for hvis havvannet når lenger inn, strømmer innlandsisen lettere ut i havet.  

Anirudha Mahagaonkar planlegger nå å fortsette arbeidet med fjernmåling i Antarktis for å styrke kunnskapen om hva som skjer med isen.  

– Jeg ønsker å være her ved NCPOR lenge og bygge kapasitet der den mangler. Neste steg er å kombinere satellittdata med feltobservasjoner, som gir den fulle forståelsen, sier Mahagaonkar.  

Han avslører at han ennå ikke har vært i Antarktis, men at han har veldig lyst til å reise dit. Og han ser svært positivt på et videre samarbeid med NP:  

– Jeg ser fremtidige prosjekter som naturlige samarbeid med mine norske kolleger. Kulturelle forskjeller forsvinner når målet er felles: å forstå polarområdene, sier han.