Svalbard endret ungdommenes vaner

Øyvor Gjerde og Malin Kvaal Bergland, begge 16 år , gikk til topps i en skolekonkurranse der de skulle følge i klimaforskernes fotspor på Svalbard. Det ga dem tittelen polarrekrutter – og minner og lærdom for livet.

Siden høsten 2020 har ungdommene fra Tromsø vært fire ganger på Svalbard, sist i januar i år da de fortalte om prosjektet for elever ved Longyearbyen skole og for et mer voksent publikum under Svalbard-seminaret. 

Oppholdene på øyriket i nord har gitt polarrekruttene innsyn i hvordan naturmiljøet blir påvirket av klimaendringene som slår ned med full styrke i Arktis. Havis og breis smelter, og leveområder og mattilgangen til dyr endres. Noen arter blir færre, mens andre øker – alt grunnet nye livsbetingelser for dyr og planter som lever i polare strøk.

• Se videosnutt om polarrekruttene (You Tube)

Ble øyenvitner  

Noen av endringene har Gjerde og Bergland selv fått se med egne øyner, under turene til Svalbard. Reisene gjorde inntrykk. 

– Jeg er mye mer bevisst nå på at klimaendringene vil ha store konsekvenser for vår og neste generasjon om det ikke gjøres store grep for å redusere dem, sier Malin Kvaal Bergland.

Nå er jentene tilbake til hverdagen i Tromsø, der de går første året på hver sine videregående skoler. Nylig var de en snartur i Longyearbyen for å fortelle om polarrekrutt-prosjektet til elever på ungdomstrinnet der, og for et eldre publikum under Svalbard-seminaret. 

Da ungdommene ble polarrekrutter for snart to år siden, hadde ingen av dem vært på Svalbard. De kunne en del om klimaendringer, men engasjementet for saken har siden den gangen vokst i takt med erfaringene de sanket inn. 

– Interessen for klimaendringer har jeg hatt lenge, men alt jeg har sett og opplevd som polarrekrutt har økt denne interessen, sier Øyvor Gjerde.

Begge ungdommene trekker frem toktet med forskningsskipet Kronprins Haakon sommeren 2021, som et høydepunkt. Da kunne de endelig mønstre på skipet, ett år etter at toktet, som ble utsatt grunnet koronapandemien, skulle ha foregått.

Studerte plastproblemet

I dette toktet ble det gjort undersøkelser knyttet til plast i havet. Dette er også temaet som polarrekruttene har fordypet seg i. Og plast er ikke tilfeldig valgt tema. Hvert år havner flere millioner tonn plast i havet, mye av dette føres med strøm og vind nordover til Arktis.

I havet lager plasten mange problemer. Dyr kan sette seg fast, skades, pines og dø av plast. Noen dyr spiser plast fordi de tror det er mat. Havhest er den sjøfuglen på Svalbard som har mest plast i kroppen, viser undersøkelser.

Mye av plasten i havet blir til slutt til mikroplast og nanoplast. Mikroplasten er plastbiter på mindre enn 5 mm og nanoplast er så små at de kun synes gjennom mikroskop. Nanoplast finnes i noen produkter som tannkrem, hudkrem, sminke og andre hygieneartikler.

Forskerne undersøker om nano- og mikroplast påvirker organismene som lever i havet, for eksempel plankton og fisk. Mennesker spiser fisk, og om fisken har plast i seg, får vi det også i oss.

 

I isbjørnens rike 

Før polarrekruttene gikk om bord på forskningsskipet, var de en uke på Svalbard for å forberede seg. Her øvde de på å bruke overlevningsdrakt, i oppløpet til båtturer og tokt, og de trente på å skyte, i tilfelle de trengte forsvare seg mot isbjørn.
De samlet plastbiter på flere strender, som skal analyseres i laboratorier, for å finne ut hvor plasten stammer fra.

De besøkte også den gamle fangsthytta Fredheim i Tempelfjorden på Svalbard, sammen med en gruppe fra polarinstituttet og NRK, sistnevnte for å lage reportasje om polarrekruttene.

Det er historisk sus over Fredheim. Her overvintret fangstmannen Hilmar Nøis med kone og barn, i første del av 1900-tallet. Isbjørn var et viktig bytte for familien, og Hilmar skjøt trolig så mange som 300 isbjørn under sine 35 vintrer på Svalbard.

Polarrekruttene og følget sov i telt i to netter på Fredheim. De delte seg inn i små grupper for å være isbjørnvakt gjennom natta. Tre uker tidligere hadde en isbjørn prøvd å bryte seg inn i hytta på Fredheim, og et vindu ble knust.

Det var med skrekkblandet fryd polarrekruttene gikk inn som isbjørnvakt, sammen med en voksen.

-Å være isbjørnvakt var noe av det jeg syntes var mest spennende og minneverdig med hele turen, sier Gjerde. 

 

Forteller om klimaeffektene 

Men det dukket ikke opp noen isbjørn denne gangen på Fredheim.

Polarrekruttene fikk derimot se isbjørn da de besøkte Ny-Ålesund. Ny-Ålesund er et lite sted på vestkysten av Svalbard hvor forskere fra mange land studerer naturen – alt fra livet i havet til dyrelivet på land, i tillegg til havis, isbreer og atmosfæren.

— Målet med polarrekruttprosjektet var å skape engasjement for polarforskning hos de unge – og forståelse for at denne forskninga er viktig for miljøet og klima, sier prosjektleder og polarhistoriker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt. 

Polarrekruttene ser tilbake på 1,5 år med mye lærdom, i forskernes fotspor. Kunnskap som de tar med seg videre i livet.

— Jeg er blitt mer opptatt av å spare miljøet, for eksempel er jeg er nøye nå med å sortere søppel og jeg liker ikke unødvendig bilkjøring, sier Kvaal Bergland. 

— Ja, og så er jeg mer bevisst nå om at vi ikke trenger å gjøre så mye før det skal virke, som å plukke plast fra strender, det koster ikke mye, men betyr masse for naturen, sier Gjerde.

Det vet ikke ennå hva de vil arbeide med når de blir eldre – men de er uansett glade for erfaringene som polarrekrutt ga dem. Og de har klare meninger om hva som skal til for å få den yngre garde til å engasjere seg i naturmiljøet.

— Å fortelle de unge hva slags effekter klimaendringer får for deres egen hverdag er viktig for å nå ut til oss, sier Bergland, og viser til et konkret eksempel i møte med skoleelevene i Longyearbyen. Flere av dem likte å sitte på snøscootere.

—Når man kan forklare at klimaendringer gjør at havis smelter, og da kan også scooterløyper forsvinne, da får man konsekvensene direkte inn i livet sitt. Det tror jeg kan virke på at vi unge skal bli mer opptatt av klimaet.

---

Les også:

Malin og Øyvors draumeveke på Svalbard