På FNs dag for biologisk mangfold, 22. mai, retter vi blikket nordover til fuglelivet på Svalbard som er på det mest frodige i disse dager når tusenvis av fugler kommer til øyriket for å hekke. Men bak det yrende livet spøker klimaendringer og miljøgifter.
Naturmangfold, eller biologisk mangfold, er et begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer på jorda. Dette inkluderer millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av.
Les mer om FNs dag for biologisk mangfold.
Den vesle fjæreplytten er en art vi gjerne treffer på i disse dager. Fjæreplytten er en kortbeint vadefugl med et forholdsvis langt nedoverbøyd nebb som forekommer praktisk talt over hele øygruppen.
I denne lille filmsnutten får du et møte med en fjæreplytt i Longyearbyen. I filmen spiser fjæreplytten favorittføden krepsdyr og insekter, som de leter etter på dette viset. Det er Ann Kristin Balto fra Norsk Polarinstitutt som har filmet fuglen.
Her kan du høre hvordan fjæreplytten synger.
KRYKKJE Ved brefronten er det veldig næringsrikt vann, og derfor samler det seg store mengder sjøfugler der, her ved krykkjer. Krykkje har status som nær truet på den norske Rødlista. Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt
Individrikdom
Antallet hekkende arter på Svalbard er ikke spesielt imponerende, men individrikdommen er for enkelte arter høyt. Omkring 212 fuglearter er registrer på Svalbard (per 01.01.2015), men bare 28 av disse regnes å være vanlige hekkefugler.
Praktærfugl, polarsvømmesnipe, sabinemåke, ismåke, polarlomvi, alkekonge og svalbardrype er noen av fugleartene som hekker i øyriket i nord.
ÆRFUGL Ærfuglhunn med kyllinger ved hundegården i Longyearbyen. Ærfugler har status som livskraftig på den norske Rødlista, basert på overvåkning som indikerer stabil bestand. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt
Men mangfoldet av fugler på Svalbard presses på forskjellige måter. Flere av de hekkende sjøfuglartene som lever her er på Norsk rødliste over arter som har risiko for å dø ut, enten fordi de finnes i små bestander eller har en negativt bestandsutvikling. Dette gjelder blant annet polarlomvi, krykkje, polarmåke, heilo, myrsnipe, polarsnipe, polarsvømmesnipe, sandløper, sandlo, steinvender, fjelljo og ringgås.
Den vesle fjæreplytten har status som livskraftig på den norske Rødlista, på bakgrunn av stor og antatt stabil bestand.
POLARLOMVI Den tallrike polarlomvien regnes som en nøkkelarter i Arktis, og en god indikator på produktiviteten i økosystemet. Men de siste årene har bestanden av polarlomvi gått ned. De nedadgående bestandstallene har klassifisert polarlomvi som nær truet på Svalbard. Foto: Sebastien Descamps / Norsk Polarinstitutt
Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og andre miljøproblemer er av de største utfordringene verden står overfor i dag. Polarområdene merker presset: Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, og som igjen påvirker dyrelivet som lever her. I tillegg kan miljøgifter skade dyrelivet. Miljøgifter regnes blant annet som en viktig årsak til nedgang av polarmåker.
POLARMÅKE Polarmåker på Bjørnøya har krympet med over 50 prosent siden tellingen i 1980. Polarmåke har status som nær truet på den norske Rødlista. Foto: Odd Harald Selboskar / Norsk Polarinstitutt
Økosystem under press
Om sjøfuglene blir færre eller dør ut, får det konsekvenser for økosystemet på Svalbard. Sjøfuglene er et viktig bindeledd mellom marine og landbaserte økosystemer ved at de gjødsler områdene i og rundt fuglefjellene. Dette gir grunnlag for en næringsrik vegetasjon som landlevende fugler drar nytte av, som svalbardrype og snøspurv.
RINGGÅS Ringgås flyr gjennom Kongsfjorden på Svalbard. Ringgås har status på nær truet på den norske Rødlista. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt
Arktis blir varmere – nye arter trekker mot nord
De siste årene er det stadig oftere observert nye fuglearter på Svalbard, men gjerne et fåtall individer av disse. Havsula har vært vanlig lenger sør i Norge i noen tiår allerede. I dag finnes det godt etablerte havsulekolonier på flere øyer i Arktis. Det nordligste hekkefunnet ble gjort på Bjørnøya i 2011 etter at forskere så to havsulepar i full sving med å bygge reir på Alkeholmen. Hekkingen var oppsiktsvekkende fordi forskere frem til da bare hadde sett streiffugler i den nordlige delen av Barentshavet.
Etter det har bestanden vokst raskt, og nå ses streiffugler så langt nord som på vestkysten av Spitsbergen.
HAVSULE – Vi tror at havsula følger etter maten, som sild og makrell, nordover. Og dermed kan vi også si at havsulas etablering nordpå sannsynligvis er klimarelatert, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm. Foto: Robert T. Barrett
Følger etter fisken nordover
Havsulas etablering på Bjørnøya i 2011 markerte på flere vis en kraftig nordlig utvidelse av fuglens utbredelsesområde. Seksten år tidligere hadde et par etablert seg på øya Kharlov på kysten av Kolahalvøya, hvor det vokste fram en koloni som talte 200–.250 reir i 2016.
Jevnlige tellinger av reir i disse koloniene har gjort det mulig å følge utviklingen nøye, og resultatene ble i 2017 publisert i den første studien som er gjort på havsula i Arktis. Her pekes det på klimaendringer med varmere hav og oppblomstring av havsulas beitearter som sannsynlig årsak til forflyttingen.
– Vi tror at havsula følger etter maten, som sild og makrell, nordover. Og dermed kan vi også si at havsulas etablering nordpå sannsynligvis er klimarelatert, sa sjøfuglforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt i et intervju i forskning.no i forbindelse med at studien ble publisert i Norsk Polarinstitutt sitt vitenskapelige tidsskriftet Polar Research.
Fakta om fugler på Svalbard
Sjøfuglartene dominerer i antall, men også i landøkosystemet finnes mange arter, les mer.
