Tett på polar natur og miljø med fornyet nettside

MOSJ er et statlig system for miljøovervåkning av Svalbard, Jan Mayen og de nære havområdene. Inn til dette systemet rapporteres relevante forskningsresultater og overvåkningsdata fra en rekke norske institusjoner.
Informasjonen blir deretter publisert på nettstedet til MOSJ, som er åpen for alle interesserte.

Nå har nettstedet vært gjennom en fornying, som skal gjøre informasjonen enda bedre å navigere i, samt at det er lagt til nytt innhold.

ISBREDATA Isbreer, lufttemperatur, sjøfugl og svalbardrein er noen av de lengste overvåkningsseriene i MOSJ. På bilde leser isbreforsker Stephen Hudson av data på en automatisk værstasjon på isbreen Kongsvegen på Svalbard. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt 

Samler miljødata

Hele 58 indikatorer for klima, påvirkning, dyreliv og planteliv er nå å finne i nye MOSJ. Eksempler på indikatorer er loddebestand, cruiseturisme, planter, sjøfugl, havisutbredelse, klimagasser og miljøgifter hos isbjørn.

MOSJ-systemet trekker opp både lange og kortere tidsserier om indikatorene. Disse viser status og trender, og forklarer årsaker og konsekvenser.

Isbreer, lufttemperatur, sjøfugl og svalbardrein er noen av de lengste overvåkningsseriene i MOSJ.

Hensikten med MOSJ er å gi et kunnskapsbasert grunnlag for råd om forvaltningstiltak og forskningsbehov, sier seniorrådgiver Therese Sigurdsen ved Norsk Polarinstitutt.

Det er Norsk Polarinstitutt som har ansvaret for å drifte og utvikle MOSJ, i tett samarbeid med andre fagmiljøer. Sigurdsen koordinerer MOSJ-arbeidet, godt hjulpet av kollegaer ved polarinstituttet, inkludert redaksjonen for nettsiden med rådgiver Malin Kjellstadli Johansen og seniorrådgiver Stein Ø. Nilsen.

NYE MOSJ Informasjonen i MOSJ er mer aktuell enn noensinne. De siste årene har klimaendringene slått ned i Arktis i økende styrke, og satt dype spor i naturmiljøet. 

En kunnskapsbank

Hovedmålgruppen til MOSJ er myndigheter og politikere som ønsker oppdatert miljøkunnskap om Svalbard og Jan Mayen.

– MOSJ skal være en viktig kilde til kunnskap for å nå de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i polarområdene, sier Sigurdsen.

NY INDIKAATOR I MOSJ inngår 58 indikatorer, som loddebestand, cruiseturisme, sjøfugl og havisutbredelse. I nye MOSJ inngår planter som ny indikator. Foto: Ingrid Paulsen / Norsk Polarinstitutt 

Speiler klimaendringene

Men MOSJ skal også kunne brukes av andre med interesse for naturmiljøet i nord.

MOSJ er mer aktuell enn noensinne. De siste årene har klimaendringene slått ned i Arktis i økende styrke, og satt dype spor i naturmiljøet. Temperaturen stiger tre til fire ganger så mye her som i resten av verden. Det har ført til at havisen smelter i et urovekkende høyt tempo, permafrosten tiner, noen polare dyr strever med å finne føde, mens mer sørlige arter inntar det stadig varmere havet i nord.  

PLANTEFORSKNING Vegetasjonsforsker Virve Ravolainen og kollega David Studer under feltarbeid på Svalbard sommeren 2022. Foto: Ingrid Paulsen / Norsk Polarinstitutt  

Nytt område: Planter  

Et behov for å samordne overvåkningsdata på Svalbard og Jan Mayen har tvunget seg frem, i takt med klimaendringene, mener vegetasjonsforsker Virve Ravolainen ved polarinstituttet.  

– Klimaendringer er et av de største truslene for landøkosystemene på Svalbard, og mange forskere er involvert i arbeidet med å overvåke hva som skjer. Da er det viktig at vi gjør data om plantene tilgjengelig for alle interesserte, sier hun. 

Ravolainen leder innhenting av kunnskap om planteliv, som er en helt ny indikator i MOSJ.

Planter spiller en avgjørende rolle i økosystemene på Svalbard.  Konkret eksempel er sjøfuglene som gjødsler bakkene i og rundt fuglefjellene, og som slik gir grunnlag for næringsrik vegetasjon som flere dyr drar nytte av, som svalbardrype og svalbardrein. 

Polarinstituttet har overvåket planter på Svalbard siden 2015. 

OVERVÅKET I 40 ÅR I MOSJ kan vi følge bestandsutviklingen til reinsdyrene gjennom over førti over med overvåking. På bilde et møte mellom svalbardrein og  fjellrev. Foto: Sophie Cordon 

Følger bestandsutviklinger 

Svalbardrein har vært med siden oppstarten av MOSJ i 1999. Reinsdyrene har vært overvåket siden 1978/79.

I MOSJ kan vi følge bestandsutviklingen av reinsdyrene gjennom alle disse årene. De over førti år lange tidsseriene forteller om store geografiske bestandsvariasjoner. På Brøggerhalvøya, på vestsiden, er reinsdyrbestanden redusert med en tredel siden 1990-tallet, mens i de store dalførene på Nordenskiöldland er bestanden nesten firedoblet siden overvåkningen startet.

I MOSJ gis forklaringer på bestandsforskjellene. Der kan vi lese om hvordan regnvær om vinteren og økte sommertemperaturer påvirker bestandene og beitene i overvåkingsområdene. På Brøggerhalvøya har mildvær om vinteren ført til islagte beiter som har hindret for mattilgang, mens i Adventdalen og Reindalen er bestandene antakelig økt på grunn av en kombinasjon av lengre somrer og bedre tilgang til mat.   

BYGGER PÅ FORSKNING – Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorer som kan gi informasjon om et økosystem. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Fra forskning til overvåkning

Til grunn for overvåkningsdata i MOSJ ligger forskningen, understreker Therese Sigurdsen. 

– God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorer som kan gi informasjon om et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke, altså hvilke metoder som er best egnet. I tillegg trenger vi forskning for å tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer.

MOSJ bygger på et samarbeid med representanter fra Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmesteren på Svalbard. I tillegg er det andre som leverer tekst og data, som Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Akvaplan-niva.