Hvorfor skal Norge bruke over to milliarder kroner på en forskningsstasjon i et isøde, så langt unna oss som det nesten er mulig å komme?
Denne uken er en departementsdelegasjon med klima- og miljøminister Espen Barth Eide i spissen på den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis, for med selvsyn å se hvorfor.
Av Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt
Statsbygg har konkludert med at «dette er en stasjon som går mot slutten av sin levetid». Det er ikke til å misforstå: Dersom investering ikke skjer vil det påvirke kvaliteten på både forskning og tilstedeværelse. Det konseptet Statsbygg foreslår, er beregnet til å koste 2,3 milliarder kroner. Det er mye penger. En ekstern kvalitetssikring, gjennomført av blant annet Oslo Economics, slår klart fast at dette er en samfunnsøkonomisk lønnsom investering.
Norge kan spille en viktig rolle i søken etter svar på klodens største klimautfordringer. Jakten på svar pågår i vår del av verden, i det arktiske, men mange av de viktigste svarene ligger gjemt på klodens kaldeste og mest utilgjengelige kontinent; i Antarktis.
1200 meter over havet, ved fjellrekken Jutulsessen, ligger Troll. Forskningsstasjonen i Dronning Maud Land spiller en viktig rolle i å forstå og finne svar på hvordan klimaendringene påvirker hele kloden. Troll har helårsdrift, og drives av Norsk Polarinstitutt. Stasjonen gir oss forutsigbar tilgang til Antarktis og sikrer at våre interesser for forvaltningen av dette øde området blir ivaretatt.
Ministerbesøk
Når klima- og miljøminister Espen Barth Eide er i Antarktis denne uken vil ministeren selv få se hvilken betydning norsk innsats og tilstedeværelse har. Gjennom Antarktistraktaten er vi forpliktet til forskning, men også som en nasjon som ønsker å bidra i dette store spørsmålet kjenner vi vår forpliktelse. Troll har tjent forskningen i Antarktis og Norge siden 1990. Siden 2005 har den hatt helårig drift. Nå er stasjonen sliten.
Polområdene er verdens kjøleskap, og det som skjer her påvirker ubønnhørlig vår fremtid. Derfor må forskningen øke både i omfang og kvalitet.
Store endringer skjer
Vi vet at Sørishavet er i endring. Det kan påvirke matfatet til både mennesker og dyr. Smeltingen i Antarktis skyter fart, havnivået stiger og dyrearter er under press. Samtidig som våre forskere skal finne svar på de store spørsmålene og hvordan utfordringene skal møtes, må vi også redusere vårt eget avtrykk. Sporene vi mennesker setter i et av verdens mest sårbare områder, er nemlig heller ikke uten betydning. Disse utfordringene møter vi ved å oppgradere Troll, slik at den holder mål for fremtiden både i utforming, teknologi og effektiv drift.
Samtidig må vi erkjenne at vi har for liten kunnskap om de endringene som skjer i dette enorme området.
I et så fjerntliggende strøk, må norsk tilnærming være både nøktern og realistisk. Det sier seg likevel selv, at knapt noe norsk byggeprosjekt kan sammenlignes med å sette opp en avansert forskningsstasjon 235 kilometer inn på isen. Først må alt fraktes med isgående skip til iskanten ved kysten. Deretter med tråkkemaskin og slede inn til Troll, med risiko for ekstreme vind-, snø- og isforhold. Transporten fra isbremmen og opp til stasjonen tar flere dager.
Uvurderlig verdi for alle
Å bygge en ny stasjon på Troll, er en investering som vil komme oss nordmenn og hele verdenssamfunnet til gode. Å avstå har en for stor kostnad.
Når vi denne uken setter kursen mot ismassene skjer det i et fly som allerede er en del av Norsk Polarinstitutts planlagte logistikk for å drive dagens stasjon. Vaktbytter er en del av rutinen på en forskningsstasjon i Antarktis. Med på turen er nytt personell til andre nasjoners stasjoner, men også nytt utstyr og forsyninger. Klima- og miljøminister Barth Eide, departementsdelegasjonen og samarbeidspartnere vil få innsikt i hva som finnes og hva som kreves, før de skal ta store avgjørelser om ny en stasjon.
Har et særlig ansvar
Norge har et spesielt og historisk ansvar i Antarktis, og har hatt det siden Roald Amundsen med sin Fram-ekspedisjon som de første nådde Sydpolen i 1911. Vår aktive tilstedeværelse er viktigere enn noensinne, for å styrke forståelsen av hvordan endringene i dette enorme området påvirker oss alle.