Varmere hav påvirker smelting av isbrem i Øst-Antarktis

Det er et felles forsker-team fra Norge og India som står bak studien som nylig ble publisert i tidsskriftet The Cryosphere. Resultatene står i samsvar med konklusjonene fra FN Klimapanels spesialrapport om hav og is som ble lansert i høst. Oppvarmingen av havet skjer dobbelt så raskt som for 25 år siden, is både nord og sør på kloden smelter og det globale havnivået stiger. Antarktis sitt bidrag til havnivåstigning vil øke fordi det forventes at ytterligere mengder is vil smelte i sør.

– Studien vår fremhever at selv om mange av isbremmene i Øst-Antarktis generelt har lave smeltehastigheter fra havvannet på undersiden, har deres fronter til sjøen høyere smeltehastigheter på grunn av innflytelsen fra sommeroppvarmet overflatevann, forklarer forsker og førsteforfatter av studien, Katrin Lindbäck fra Norsk Polarinstitutt.

Glasiolog Katrin Lindbäck er førsteforfatter av studien om smelting av Nivlisen i Øst-Antarktis.  Lindbäck deltok selv som eneste kvinne på to av ekspedisjonene på isen i Dronning Maud Land, sist i 2018. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Sørishavet varmes opp 

Studien er utført på Nivlisen, en isbrem i sentrale Dronning Maud Land i den atlantiske delen av Sørishavet. Dronning Maud Land dekker et stort område i Øst-Antarktis og har en 2000 km lang kyst med omfattende isbremmer. En isbrem er den delen av isbreen som flyter på havet.

Den største issmeltingen hittil er observert i Vest-Antarktis der varmt dypt havvann når inn under isbremmene. Øst-Antarktis har hittil ikke hatt like omfattende isfortynnelse som i Vest-Antarktis, men kystregionen der isen møter havet kan raskt endres i kommende tiår eller århundrer.

– Sørishavet har blitt stadig varmere de siste tiårene og kan komme å påvirke smeltingen av isbremmene i Øst-Antarktis, men dette er foreløpig usikkert, sier Lindbäck.

Kart over Dronning Maud Land, Nivlisen, Norges forskningsstasjon Troll and Indias forskningsstasjon Maitri. Kart: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt  

Havnivået stiger 

I den nye spesialrapporten fra klimapanelet IPPC fremkommer det at på drøyt hundre år har det globale havnivået steget med omkring 16 cm. Det forventes fremover at tapet av is langs kysten av Antarktis (kalving og smelting) vil være større enn økningen på innlandsisen forårsaket av økt nedbør, slik at Antarktis totalt vil fortsette å bidra til havnivåstigningen.

Innlandsisen i Antarktis inneholder ferskvann tilsvarende 57 meter global havnivåstigning. Foreløpig tilsier kunnskapen at bidraget fra Antarktis vil holde seg innenfor noen tidels meter i dette århundret. Men situasjonen er likevel alvorlig og reell.

– Innlandsisen som strømmer ut til de flytende isbremmene i Dronning Maud Land, har potensialet til å heve den globale havnivået med 7 meter, sier Lindbäck.

Prosjektleder og medforfatter av studien, glasiolog Kenichi Matsuoka fra Norsk Polarinstitutt, avbildet under feltarbeid i Antarktis. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Innlandsisen påvirkes 

– Økt smelting av isbremmer fra havet kan påvirke innlandsisens stabilitet, noe som fører til raskere isbevegelse. En bedre forståelse av massebalansen for isbremmer er derfor nøkkelen til å få en bedre forståelse av Antarktisisens nåværende og fremtidige bidrag til global havnivåstigning, understreker hun.

Det internasjonale forskerteamet gjennomførte tre feltkampanjer til kystområdet. De samlet inn både geofysiske- og iskjernedata. Lindbäck deltok selv som eneste kvinne på to av ekspedisjonene på isen i Dronning Maud Land, sist i 2018.

Prosjektet samarbeider med Indias Antarktis-program og fikk logistikkstøtte fra den indiske stasjonen Maitri.

– I prosjektet benyttet vi både den norske stasjonen Troll og den indiske stasjonen Maitri som er naboer i Antarktis, men likevel 350 km unna hverandre. Samarbeidet med India ga derfor en unik mulighet for Norge til å studere områdene i nærheten av den indiske stasjonen, sier medforfatter og prosjektleder Kenichi Matsuoka fra Norsk Polarinstitutt.

Forskningsteamet bak feltarbeidet som studien bygger på, her er de samlet foran den indiske stasjonen Maitri. 

Måleinstrumentene ble nedgravd i snøen 

Forskerne samlet inn data ved å bruke en ispenetrerende radarteknikk kalt ApRES, utviklet av British Antarctic Survey. På den måten kunne de måle årlig smelting med svært høy presisjon på mange steder under isbremmen. Instrumentene ble gravd ned i snøen for å måle smelting kontinuerlig i løpet av den antarktiske vinteren, og gravd frem igjen under neste feltsesong under den antarktiske sommeren. Men det er ikke alltid like lett å finne instrumentene etter en lang, kald og værhard vinter i isødet.

– Da vi kom tilbake etter vinteren neste år måtte vi grave to til tre meter ned for å få instrumentene ut av snøen. Noen ganger var det veldig hardt arbeid. En gang begynte vi å grave, men ble stoppet av en snøstorm. Dagen etter var hullene dekket igjen av snø, og vi måtte starte gravingen på nytt, forteller Katrin Lindbäck.

I tillegg til at forskerne dokumenterer endringer i isbremmen Nivlisen, gjorde de nyttige erfaringer knyttet til metoder og verktøy som fungerer i felt i Antarktis.

– Studien viser at det er behov for målinger i felt for å overvåke isbremmene langs kysten av Antarktis. Disse detaljerte variasjonene i smelting fanges ikke opp av satellittdata, men er viktige for å forutsi fremtidige endringer.

—

NRK har omtalt forskningen på nett og TV: 

Nettsak 11.11.19: https://www.nrk.no/…/ny-forsking_-havet-smeltar-antarktis-i…