Nyoppdaget lus tynner ut verdens varmeste pels

Vinterpelsen er fjellrevens viktigste våpen mot den arktiske sprengkulda. Den er ekstremt tykk med tett underpels og lange dekkhår, og klodens best isolerende pels. Enn så lenge.

De tre siste årene har en pelslusparasitt spredd seg blant fjellrev over landegrensene i Arktis, og tynnet ut pelsen til en rekke dyr.

Pelslusa ble første gang oppdaget på Svalbard i 2019, men har siden den gang økt i et urovekkende høyt tempo. I  2019 og 2020 var ca 10-12 prosent av alle fangstet og undersøkte rever, smittet av lusa. I 2022 var hele 76 prosent av de om lag 200 revene som ble undersøkt smittet av pelslus. Altså en kraftig økning på få år. 

– Det er et svært høyt tall. Begrepet smitteeksplosjon er derfor beskrivende for den utviklingen vi ser, sier forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt. 

Så langt er den samme parasitten oppdaget hos fjellrev både på Svalbard og i Canada.

• Les mer om fjellrev 

Fatale følger

Når en rev blir smittet av pelslus, sikter parasitten seg spesielt inn mot hode, nakke og rygg. Der biter den seg gjennom huden for å suge blod. Et dyr som er hardt angrepet kan ha lus over hele kroppen.

Pelslus liker ikke kulde, men trives godt nede i den tykke pelsen til reven. Men parasitten er så plagsom for reven at den klør seg intenst på de angrepne områdene. 

– ­Det er mulig at smittede rever får en allergisk reaksjon i huden på toppen av kløe fra lusebittene, men det er selve kløingen som sliter bort pelsen. I tillegg kan det dannes sår og rifter i skinnet som kan bli betente, forklarer forsker og veterinær Rebecca Davidson fra Veterinærinstituttet.  

Når reven mister pels om vinteren, kan det få alvorlige konsekvenser. 

– Hvis pelsen forsvinner, flekkvis eller helt, fører det til dårligere isolasjon og et stort varmetap, og reven risikerer å fryse i hjel, sier Eva Fuglei.

Ny art blir oppdaget

Første gang pelslusa ble oppdaget var på Svalbard i 2019, av et firma som pelser, behandler og preparerer reveskinnene for de lokale fangsterne.    

Sorte prikker kom til syne i skinnet. Polarinstituttet ble varslet, og straks ble også Veterinærinstituttet koblet inn.

Forskerne konkluderte med at de mørke flekkene i reveskinnet var pelslus.

Ubeskrevet blad 

Først trodde forskerne at lusa stammet fra hund, men etter grundige undersøkelser kom de frem til at pelslus i hund er en annen art. Fjellrevlusa fra Canada og Svalbard fikk ikke match med noen andre arter så derfor har forskerne konkludert med er dette en ubeskrevet art innenfor Linognathus slekten, og at parasitten stammer fra reven selv.

– Vi har å gjøre med en parasitt som ikke er vitenskapelig beskrevet tidligere, bekrefter Rebecca Davidson.   

Davidson og Fuglei jobber nå med en artikkel der de beskriver funnet nærmere. 

At dyr har lus, er ingen sjeldenhet, og den nyoppdagede arten kan ha eksistert lenge selv om vitenskapen ikke har fanget den opp før, minner Davidson om. 

– Selv om pelslus i fjellrev aldri tidligere er dokumentert, kan den ha levd på revekroppen i uminnelige tider. 

Spurtferd over isen 

En fryktet parasitt, høye smittetall og hurtig spredning uten kontroll, har fått varsellampene til å blinke hos forskere i nord. 

– Vi ser jo at pels blir borte på smittede dyr, men vi vet ikke nok om hvordan dette påvirker varmetapet om vinteren, sier Fuglei.

Forskerne jobber nå på spreng for å finne mer ut om hva konsekvensene av pelslusparasitten kan få for fjellreven, og hvorfor parasitten har oppstått med full styrke de siste årene. 

De har mange spørsmål, og få svar.

De er derimot ikke overrasket over at smitten har spredt seg over store områder i Arktis. Fjellrev kan nemlig vandre over store avstander, med tundra, havis og isbre som plattformer. Et kjent eksempel er den historiske spurtferden til en satellittmerket fjellrev i 2018, som vandret fra Svalbard til Canada, og skapte overskrifter i media over hele verden.

– Fjellrev kan flytte seg mellom kontinenter og øyer i Arktis, og føre lusa med seg til andre områder. Det er det vi tror også kan ha skjedd i dette tilfellet, at det har vært en kontakt mellom revene i Canada og på Svalbard, sier Fuglei.

Yrende liv i hiene

Overvåkingsdata over fjellrev på Svalbard viser så langt ingen dramatisk eller brå nedgang i bestanden, og den er ikke utrydningstruet som artsfrenden på fastlandet.

Det yrende livet i og rundt hiene sommeren 2022, vitner om at nye kull vokser frem. I 48 prosent av de kjente fjellrevhiene som overvåkes på Svalbard var det valper, noe som er godt over gjennomsnittlig ynglefrekvens siden kartleggingen startet for 25 år siden.

Leveområder under press 

Store farer puster likevel fjellreven i nakken.

De siste klimarapportene fra FN forteller at den globale oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer. Arktis merker allerede den aller største effekten av endringene, på grunn av blant annet smeltende snø og is. Det kan gå hardt ut over artene som er avhengig av havisen.

Fjellreven er sterkt knyttet til havisen, den vandrer i isbjørnens fotspor, og spiser selrester etter bjørnens fangst. Smelter isen ytterligere, forsvinner viktige leveområder, og ditto tilgangen til mat. 

Andre viktige byttedyr for reven, som reinsdyr (kadaver), gås og sjøfugl, vil også på sine vis påvirkes av varmere klima.  

Står om liv 

– Hvis klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste årene, er sannsynligheten stor for at fjellrev på Svalbard, og andre steder i Arktis, kan påvirkes negativt i nær fremtid med nedgang i bestandene, advarer Eva Fuglei.

En luseparasitt kommer på toppen av belastningene som et varmere klima kan trigge. 

– Kraftig pelstap kan være nådestøtet som ender med død for svake individer, sier Rebecca Davidson. 

Norsk Polarinstitutt og Veterinærinstituttet samarbeider med canadiske University of Saskatoon og University of Manitoba med å studere pelslusutbredelsen hos fjellrev i Arktis.

——

Jeger: Pelslus forringer kvaliteten

Fjellrevens vinterpels har vært ettertraktet i århundrer. Pelsen ble solgt på det europeiske markedet, ofte til svært høye priser. Noen steder i Arktis ble fjellreven nesten utryddet.  

På Svalbard er det i dag lovlig med fangst fra november til mars. Fangsten er regulert gjennom Svalbard-miljøloven. Siden 1997, da rapporteringen av fangst ble innført og frem til i dag, er det fangstet i gjennomsnitt 110 fjellrev per sesong.

Men få vil kjøpe et skinn, eller stoppe ut en rev, med store flekker uten hår.

– Lus forringer kvaliteten i pelsen, sier styremedlem Anders M. Lindseth i Longyearbyen Jeger- og fiskerforening.

Han forteller at jegerne følger nøye med på utviklingen av pelslus og er i kontakt med forskerne og Sysselmesteren om det er forsvarlig å jakte på rev, i lys av smitteutbruddet.

Nytt fra høsten 2022 er at revene som fangstes på Svalbard skal undersøkes av forskere om de har lus, før de pelses. Forskerne trenger denne innsikten for å kartlegge utbredelse og forekomst av pelslus.