Her finnes de særlig viktige miljøverdiene i norske havområder

Over 70 forskere fra åtte ulike institusjoner har vurdert miljøverdier i de eksisterende SVO-ene i norske havområder, og samtidig foreslått noen nye verdifulle områder. Norsk Polarinstitutt har deltatt i arbeidet som er ledet av Havforskningsinstituttet.

Iskantsonen bør utvides

I rapporten gjentar et samlet fagmiljø at iskantsonen bør utvides til å gjelde hele området sør til der det er mulig å treffe på is. Dette var det samme faglige rådet som ble gitt av de miljøfaglige organisasjonene i forrige runde.

– Iskantsonen er et unikt leveområde med høy primærproduksjon og har et stort artsmangfold fra isalger, plante- og dyreplankton, fisk, sjøfugl til sjøpattedyr. Forekomst og sårbarheten til disse varierer gjennom året og mellom år. Alt dette ligger til grunn for vurderingen av at iskantsonen er miljømessig verdifull og sårbar, sier direktør Evy Jørgensen ved Miljø- og kartavdelingen ved Norsk Polarinstitutt

Flere av artene, som har iskantsonen som et viktig leveområde, er rødlistet, blant annet isbjørn, grønlandshval, hvithval, hvalross og ringsel. Rødlista er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge, og den er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.

SVO Havområdene rundt Svalbard er nesten helt overlappende med SVO Iskantsonen, og er et område polarinstituttet har årelang kunnskap om. Her finnes miljøverdier som opptrer lokalt og sesongmessig. Svalbard har et rikt fugle- og dyreliv som i hovedsak er konsentrert langs kysten og knyttet til det marine miljøet og drivisen. Det meste av dyrelivet og deler av plantelivet på Svalbard er direkte eller indirekte avhengig av næring fra havet.

Fire nye verdifulle områder

I rapporten foreslår ekspertgruppa å slå sammen og utvide flere av dagens SVO-er. Noen SVO-er er også foreslått fjernet. Ekspertgruppa foreslår fire helt nye SVO-er: Det sentrale Barentshavet, Midtatlantisk rygg, Dyphavsområdene i Norskehavet og Norskerenna.

I dag er 29 områder definert som SVO-er i forvaltningsplanene for norske havområder. Dette er ikke verneområder, men områder hvor det skal vises særlig aktsomhet.

Det er miljøverdiene som finnes i SVO-ene som nå er gjennomgått i lys av oppdatert kunnskap, og vurdert ut fra internasjonale vitenskapelige kriterier (se faktaboks: Arbeidsmetode). I tillegg har ekspertgruppa vurdert mulige nye SVO-er.

I senere rapporter skal eksperter vurdere både aktiviteter og sårbarhet for menneskelige aktiviteter innenfor havområdene. 

Rapporten er et oppdrag fra Faglig forum, og inngår som en del av det faglige grunnlaget for oppdatering og revisjon av forvaltningsplanene for de norske havområdene.

Det sentrale Barentshavet

Ekspertgruppen foreslår at Det sentrale Barentshavet (BH7) inngår i SVO. Dette området innehar en stor andel sjøfugl. Hekkekolonier rundt hele Barentshavet, både fra de arktiske øyene og fastlandet, samles her.

– Ny kunnskap fra sjøfuglovervåkningsprogrammet SEATRACK viser at område er viktigere for flere sjøfuglbestander enn tidligere antatt, sier Jørgensen.  

Området er særlig viktig etter hekkesesongen for sjøfugl som svømmer inn i området for å beite, mens de myter og ikke kan fly, og brukes også til overvintring for disse artene. I tillegg dekker dette deler av høst- og overvintringsområdene til lunde og polarmåke, samt krykkjebestandene på vårparten. Disse artene bruker større deler av Barentshavet, men i dette området samler flere av bestandene seg store deler av året.

Flere av sjøfuglartene som holder til her, som lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og havhest, er rødlistet.

Dette er også et område som er veldig viktig for flere næringer – blant annet fiskeri og petroleumsvirksomhet.

Midtatlantisk rygg

Ekspertgruppen forslår Midtatlantisk rygg som nytt SVO. Området har en stedbundet bunnfauna som lever stort sett kun her, og som er unik og spesialisert til å tåle høye temperaturer. Bunnsamfunnet er produktivt, og bygget av svamp og korall og undervannsfjell som kan fungere som gyte- og oppvekstområder for noen fiskearter, og som står på OSPAR sin liste over truede og minkende habitat.

I tillegg har området hardbunnskorallskog som er nær truet ifølge den norske rødlisten.

Dette SVO-et overlapper med utredningsområdet for mineralvirksomhet på havbunnen. Norsk Polarinstitutt har i sin høringsuttalelse til forslag til konsekvensutredningsprogram for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, blant annet konkludert med at «Aktiviteten vil trolig medføre en irreversibel endring av havbunnen i området.».

–  Støy fra menneskelig aktivitet kan også medføre skader eller unnvikelse av dypdykkende pattedyr i området, sier Jørgensen. 

Høster frukter av langsiktig satsning

I 2021 er det 15 år siden den første forvaltningsplanen for et norsk havområde ble vedtatt. Den kom i 2006, og omfattet Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her ble SVO-begrepet innført for første gang.

Samtidig ble det satset på økt kunnskapsinnhenting, særlig for bunnsamfunn og sjøfugl gjennom Mareano og SEAPOP-prosjektene. Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet samlet i tillegg det som før var en rekke separate tokt, for å gi en samlet økosystemoversikt årlig.

Forvaltningsplanene for norske havområder ble sist behandlet i 2020, og skal revideres i 2024 (se faktaboks: Arbeidet med forvaltningsplanene).

Forslag til nye og endrete SVO-er

I følgende liste er det kun endringer, også i eksisterende SVO-er, som er listet. Det dekker ikke alle miljøverdier som faktisk finnes i hvert SVO. Se rapporten for fullstendig informasjon.

Barentshavet–Lofoten

• Et forslag til nytt SVO, Det sentrale Barentshavet, er særlig viktig som overvintrings- og beiteområde for svømmetrekket etter hekkesesongen for lomvi og polarlomvi.
• I SVO Havområdene rundt Svalbard er det identifisert delområder med særlig høy verdi, og hele SVO-et er foreslått noe utvidet for å få med et av de viktigste beiteområdene for lodde, som fører til en betydelig aggregering av toppredatorer fra fisk til sjøpattedyr og sjøfugl.
• SVO Iskantsonen er foreslått utvidet til maksimal isutbredelse for å fange opp den delen av oppblomstringen i iskantsonen som strekker seg sør for iskanten og som legger grunnlag for at også dette er et viktig beiteområde.
• SVO Tromsøflaket er foreslått utvidet mot nord for å dekke rike bunnsamfunn og de viktige transportbanene for plankton, som fiskelarver og krepsdyr, og inn i fjordene som er beiteområder for fisk, sjøfugl, sel og vinterbeite for hval.
• De kystnære SVO-ene er alle foreslått utvidet med sjøfuglenes beiteområder både et stykke inn i fjordene, men også ut fra kysten.
• Forslaget SVO Kystsonen Lofoten dekker størstedelen av det eksisterende SVO Lofoten til Tromsøflaket. I tillegg er Vestfjorden, som til nå har vært inkludert i SVO Kystsonen Norskehavet, inkludert i SVO-et.

Norskehavet

• Mange små, kystnære SVO-er foreslått samlet i to større kystnære SVO-er, SVO Kystsonen Norskehavet nord og SVO Kystsonen Norskehavet sør, som begge omfatter kystnære gyteområder av stor betydning og sjøfuglkolonier som er sterkt tilknyttet beiting på fisk.
• SVO Jan Mayen er foreslått utvidet for å bedre dekke viktige beiteområder for sjøfugl.
• SVO Den arktiske front blir ikke lenger vurdert som et selvstendig SVO på grunn av manglende kunnskap.
• Forslaget for nytt SVO Midtatlantiske rygg har svært produktive samfunn, ikke minst på bunnen, der mye endemisk og unik fauna opptrer, og er gyte- og oppvekstområde for langsomtvoksende fisk. Bunnsamfunn nær og på den midtatlantiske rygg er svært sårbare og har liten eller ingen restitueringsevne. Disse bunnsamfunnene er knyttet til de varme kildene/kjemosyntetisk liv/liv og derfor ikke avhengig av sollys. I tillegg er disse kjemosyntetiske samfunnene enestående i verden fordi de er så gamle så langt nord og sprer seg svært sakte. Elles på kloden sprer kjemosyntetiske samfunn seg oftest raskere.
• Forslaget for nytt SVO Dyphavsområdene er overvintringshabitat for raudåte og særdeles viktige for å opprettholde populasjonene både i Norskehavet og Barentshavet. Disse planktonreservoarene er også essensielle for produktivitet og reproduksjon av fisk og sjøfugl langs Eggakanten og i kystsonens SVO-er.

Nordsjøen–Skagerrak

• Det er størst forslag til endringer i dette forvaltningsplanområdet, der antallet SVOer er foreslått redusert til fire. To er kystnære: SVO Boknafjorden og Jærstrendene og SVO Ytre Oslofjord.
• Forslaget Boknafjorden, inkludert Karmøyflaket og inn i Boknafjorden, har både historisk viktige gytefelt for norsk vårgytende sild, større selkolonier, og er et viktig overvintringsområde for kystnære sjøfugl.
• SVO Ytre Oslofjord er foreslått utvidet og er særlig viktig om vinteren som beiteområde for sjøfugl fra hele Nordsjøområdet. SVO-et har helt spesielle fysiske/kjemiske og klimatiske forhold, og Oslofjorden har høyere planteplanktonproduksjon enn andre fjordsystemer.
• Det nye forslaget til SVO Norskerenna omfatter Nordsjøens eneste dype område, med sin særegne fauna og sitt reservoar av plankton og mesopelagisk fisk.
• I nord er det eksisterende SVO Bremanger til Ytre Sula innlemmet i foreslått SVO Kystsonen Norskehavet sør.
• SVO Makrellfelt er foreslått jernet da det er vist at det ikke er en egen makrellstamme i Nordsjøen.
• SVO Skagerrak er inkludert i det nye forslaget SVO Norskerenna. SVO Transekt Skagerrak og andre kystnære SVO-er er enten delvis inkludert i det nye forslaget SVO Norskerenna, eller fjernet siden de ikke vil bidra med ytterligere verdier utover de som allerede er omfattet av de to andre kystnære SVO-ene.

Referanse

Eriksen, Elena, van der Meeren, Gro I., Nilsen, Bente M., Johnsen, Hanne og von Quillfeldt, Cecilie H. (red. 2021). «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi». Rapport fra havforskningen 2021-26.