Raske endringer i fastisen utgjør en trussel mot den største av alle pingvinartene i Antarktis. Når partene til Antarktistraktaten møtes i slutten av mai, blir det fremmet forslag om å gi keiserpingvinen spesiell beskyttelse.
Den antarktiske fastisen er keiserpingvinens naturlige habitat. Arten behøver fast og tykkhavis for å hekke, og fostrer opp unger.
– Keiserpingvinens unger er sårbare i starten av livet. Når isen løser seg opp tidlig, slik vi har sett de siste årene, er det stor fare for at ungene ikke klarer seg. Siden keiserpingvinen er så sensitiv for de raske endringene vi nå ser i fastisen, vil vi i det kommende traktatsmøtet anbefale at keiserpingvinen får spesiell beskyttelse, sier programleder i Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad
Partene til Antarktistraktaten kan treffe beslutninger under de årlige møtene, som i år finner sted i India. Det er miljøprotokollen til traktaten som gir bestemmelser som blant annet har som formål å beskytte dyr mot menneskelig påvirkning og forstyrrelser. Gjennom denne protokollen kan partene gi arter spesielt vern, som igjen fører til særskilt beskyttelse i helekontinentet.
Norsk Polarinstitutt deltar i den norske delegasjonen til traktatsmøtene, og representerer Norge i miljøvernkomiteen. I det kommende møtet vil Norge sammen med Australia, Frankrike, Monaco, Storbritannia, Tyskland og USA anbefale at keiserpingvinen utpekes til spesielt beskyttet art.
– Å gi keiserpingvinen spesiell beskyttelse vil begrense ytterligere press på en sårbar art. Når vi nå ser at dyrelivet i Antarktis er mer utsatt for klimaendringer, understøtter det også behovet for mer forskning og overvåking i årene som kommer, sier direktør i Norsk Polarinstitutt Camilla Brekke.
Stadig mer ustabil sjøis utenfor kysten av Dronning Maud Land kan tyde på at hekkeområdet til spesielt denne delen av keiserpingvin-bestanden er spesielt utsatt, men det er lite tilgjengelig data fra området og hekkingen pågår i en periode av året hvor været gjør det utfordrende å drive forskningsaktivitet.
– Det er grunn til å tro at denne delen av bestanden er utsatt for høy risiko, men det vi vet er basert på data fra andre områder. Det er få modeller som understøtter det vi vet, og det er utfordrende å innhente data i den perioden keiserpingvinen hekker. Vi har behov for å forbedre modellene våre gjennom mer samarbeid med de øvrige nasjonene som er aktive i Dronning Maud Land, sier seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt, Andrew Lowther
Dersom traktatsmøtet vedtar spesiell beskyttelse, skal en handlingsplan bidra til å dempe det stresset pingvinene nå opplever på grunn av endringer i sjøisen. En slik plan kan vil ikke begrense klimaendringene, men snarere sørge for at partene til Antarktistraktaten kan samarbeide om å forhindre, og begrense andre forhold som ytterligere påvirker arten negativt.
– Partene kan eksempelvis beslutte at keiserpingvinens hekkeområder blir spesielle verneområder, som det kreves egne tillatelser til å bevege seg inn i. På den måten kan vi sørge for at menneskelig ferdsel begrenses til et minimum, understreker Antarktisprogramleder Birgit Njaastad.
Forslaget om å gi keiserpingvinen spesielt vern vil bli behandlet på det kommende traktatsmøtet i Kochi i India i slutten av mai.
Antarktistraktaten
Gjennom Antarktistraktaten er partene blitt enige om å legge alle suverenitetskrav på is og forvalte Antarktis i fellesskap, og at kontinentet skal være viet fred og vitenskap. Miljøprotokollen til traktaten verner miljøverdiene i Antarktis, inkludert dyr og fugler, mot menneskelig påvirkning.
Det er opprettet en miljøvernkomité (The Committee for Environmental Protection) som gir råd til traktatsmøtet i saker som gjelder miljøprotokollen, blant annet om særskilt vern av områder eller arter. Komiteen består av representanter oppnevnt av traktatspartene. Norsk Polarinstitutt representerer Norge.
Partene til Antarktistraktaten treffer beslutninger når de møtes til det årlige traktatsmøtet (Antarctic Treaty Consultative Meeting). I år holdes møtet i slutten av mai i Kochi i India.
Mer informasjon finnes på Antarktistraktatssystemets hjemmeside.