Tareskoger er viktige for kystøkosystemer, hvor de støtter unik biologisk mangfold og bidrar betydelig til karbonbudsjettet i isbrefjorder, som Kongsfjorden på Svalbard.
Av forsker Haakon Hop, Norsk Polarinstitutt (NP) og forsker Karen Filbee-Dexter, Havforskningsinstituttet (HI) /University of Western Australia (UWA)
Dykkestasjoner for innsamling av tang. Røde piler indikerer de historiske stedene som ble undersøkt i 1996/98.
BlueARC-prosjektet har som mål å plassere Norge i front når det gjelder forskning og forståelse av klimaendringenes effekter på tangskogene i nordlige områder. Prosjektet har omfattet vitenskapelige dykkekampanjer i Kongsfjorden i mai 2024 og september 2025. Vi besøkte da også historiske lokaliteter med hard bunn som ble undersøkt i 1996/98.
BlueARC-dykketeam: Albert Pessarrodona og Kjell Magnus Norderhaug (HI), Karen Filbee-Dexter (HI/UWA) og Haakon Hop (NP). Dykkestøtteteam: Jacob Nepper-Davidsen (ROS) og Hanna Scarlett Earp (HI). Foto: Jan Ivar Pettersen / Norsk Polarinstitutt
De klimrelaterte spørsmålene vi ønsker å besvare, er hvordan det biofysiske miljøet former habitatene i de arktiske tangskogene, i hvilken grad sjøpinnsvinene øker i antall og beiter ned disse tangskogene, og hvordan disse økosystemene forventes å endre seg i fremtiden med konsekvenser for karbonlagrene langs kysten.
Vitenskapelig dykker Kjell Magnus klar til å dykke for å samle tang. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
De dominerende makroalgene i Arktis er brunalger, som kan bli flere meter lange og støtte høyt biologisk mangfold. I Kongsfjorden har tare fått større utbredelse og økt i biomasse i noen områder i løpet av de siste 30 årene siden våre første dykkundersøkelser. Denne økningen skyldes redusert havis og mindre isskuring, særlig på grunt vann (< 5 m). Imidlertid har økt avrenning av grumset vann fra tidevannsbreer redusert dybdefordelingen av brunt tang på grunn av mindre lys. I tillegg har en massiv økning i forekomsten av sjøpiggsvin (Strongylocentrotus sp.) beitet ned tangskogen dypere enn 10 meter i de ytre og midtre delene av fjorden.
Albert og Karen med samlinger av stor sukkertare (Saccharina latissima). Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Tareforskningen i Kongsfjorden er en del av et større pan-arktisk prosjekt, BlueARC, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet ledes av Karen Filbee-Dexter, Havforskningsinstituttet (HI), Norge, og har som mål å finne ut hvordan arktiske tare-skoger sirkulerer og lagrer karbon nå og under fremtidige forhold.
Tareinnsamling klar til å bli behandlet i marinlaboratoriet. Foto: Jacob Nepper-Davidsen
Undervannsundersøkelsene i BlueArc-prosjektet kan bare utføres av vitenskapelige dykkere som registrerer og samler tang på forskjellige steder rundt fjorden. Dykketeamet ble ledet av Haakon Hop (Norsk Polarinstitutt) og Kjell Magnus Norderhaug (IMR), og bestod av vitenskapelige dykkere Karen Filbee-Dexter og Albert Pessarrodona fra IMR og University of Western Australia (UWA).
Fingertare (Laminaria digitata) kan bli like stor som deg! Foto: Jacob Nepper-Davidsen
Makroalger som ble samlet inn, ble fraktet tilbake med småbåt til Kings Bay Marine Laboratory i Ny-Ålesund for videre identifisering og behandling, med karbon-, alder- og genetiske analyser ledet av forskerne Morten Foldager Pedersen, Jacob Nepper-Davidsen og Emma Brette fra Roskilde University i Danmark, Luisa Düsedau fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Hannah Scarlett Earp (IMR) og Sidsel Pedersen (UWA). Genetiske prøver vil bli viderebehandlet som en del av GEcoKelp-prosjektet ledet av Thomas Wernberg (IMR) for å avdekke genetisk mangfold og struktur sammenlignet med prøver fra fastlands-Norge.
Tare veies og prøvetas av Hannah i laboratoriet: Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Blue ARC-prosjektet har som mål å øke vår forståelse av klimaendringene som skjer i våre tangskoger i nordlige habitater. Prosjektet omfatter en pan-arktisk sammenligning av tangskogstrukturen med prøver fra nesten 100 steder langs en 3000 km lang kystlinje, som dekker en breddegradsgradient fra tempererte til arktiske forhold. Svalbard er et av de få områdene i Arktis med historiske målinger av tangskoger, noe som gjør det til et viktig vindu inn i disse raskt skiftende kystområdene. Dykkerbaserte forskningsprosjekter som BlueARC er avgjørende for å forstå konsekvensene av disse endringene for Norges unike marine økosystem i Høy-Arktis!
