Hvor viktig er skrugarder når havisen blir stadig tynnere i Polhavet? Det er det store spørsmålet som forsker Dmitry Divine skal finne ut av. I går mønstret han om bord på den russiske isbryteren «Kapitan Dranitsyn» i Tromsø, retning Sibir.
I tre måneder skal havisforsker Dmitry Divine fra Norsk Polarinstitutt være på tokt i klimaforskningens ærend. Først to uker om bord i den russiske isbryteren «Kapitan Dranitsyn» på ferden nordover til kysten av Sibir, før skipet skal bryte seg inn i isen til det tyske forskningsfartøyet «Polarstern».
«Polarstern» er allerede godt i gang med det ettårige prosjektet som går ut på å fryse seg fast i isen, for deretter å drifte med isen. Underveis skal 300 forskere fra flere land og institusjoner arbeide i og rundt skipet, i regi av tidenes største klimaforskningsprosjekt i Arktis; MOSAiC.
Havisforsker Dmitry Divine om bord i den russiske isbryteren «Kapitan Dranitsyn» før skipet forlot Tromsø i går. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Skrugarder – leveområder for planter og dyr
Dmitry Divine sitt hovedfokus er å finne mer ut av hvilken rolle skrugarder spiller inn i et stadig tynnere isdekke i Arktis. Skrugarder dannes ved at is kolliderer og presses over hverandre. I praksis er dette ofte tykkere enn andre typer is.
– Når havisen blir tynnere kan skrugarder bli de siste plassene i havisdekket der planter og dyr kan overleve gjennom sommeren, forklarer prosjektleder og havisforsker Mats Granskog fra Norsk Polarinstitutt.
Granskog skal ikke delta på selve ekspedisjonen, men følger den tett som leder for MOSAiC sitt HAVOC-prosjekt, via kontoret sitt i Tromsø.
Forskerne Dmitry Divine fra Norsk Polarinstitutt og Lasse Olsen fra Universitetet i Bergen er to av 300 forskere som er involvert i MOSAiC, begge dro til ekspedisjonsområdet i Sibir i går med «Kapitan Dranitsyn». Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Ingen tid å miste
Målet med MOSAiC er å få bedre forståelser av de klimaendringene som pågår med full styrke i Arktis. Den globale oppvarmingen gjør at havisen i Polhavet gradvis forsvinner, og om få år kan isen være nesten helt borte på sommeren. Hittil har dagens klimamodeller ikke klart å fremskrive de raske endringene i Arktis, selv om de har vist trender i oppvarmingen, og en ting fremstår som klart; isen smelter raskere enn modellene har vist.
Data som samles inn skal ta klimaforskningen til et nytt nivå ved å lage bedre prognoser for klodens klima enn hva vi har i dag, og da særskilt for det stadig krympende havisdekket i Arktis. Det haster med å få innsikt i de prosesser som påvirker havisen og de isavhengige økosystemer i Polhavet.
– MOSAiC er en unik sjanse å se på koblingen over tid mellom atmosfære-is-hav, samt økosystemer, fra et lite studert område på kloden, sier Mats Granskog.
Forskningslandsby i isødet
MOSAiC startet ekspedisjonen allerede i september da «Polarstern» og den russiske isbryteren «Akademik Fedorov» forlot Tromsø retning Sibir. Tre-fire andre isbrytere deltar også i ekspedisjonen, da hovedsakelig for å bringe forsyninger. I tillegg vil både helikoptre og fly være tilknyttet ekspedisjonen som etablerer en flytende arktisk «forskningslandsby» i isødet.
Fra Norge deltar forskere fra blant annet Nansensenteret, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT-Norges arktiske universitet og Norsk Polarinstitutt. Fra Norsk Polarinstitutt deltar forskerne Mats Granskog (leder), Agneta Fransson, Arild Sundfjord (programleder Polhavet), Dmitry Divine, Benjamin Lange, Morven Muilwijk og forsker/seksjonsleder Sebastian Gerland i MOSAiC, enten via direkte deltakelse på ekspedisjonen og/eller fra kontorene i Tromsø.
Havisforskerne og kollegene ved Polarinstituttet Sebastian Gerland (t.v.), Dmitry Divine og Mats Granskog, er alle involvert i MOSAiC, men det er kun Divine som skal på tokt denne gangen. Gerland og Granskog følger ekspedisjonen fra Tromsø. I går fikk de tatt farvel med Divine ved havna i Tromsø. Neste gang de sees er i februar. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Fra Nansen til MOSAiC
Når «Polarstern», som er ekspedisjonens hovedskip, fryses fast og drifter med isen, er dette lik det den norske polfareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen gjorde da han i 1893 frøs skipet «Fram» ned i den drivende havisen nord i Sibir. Nansens ekspedisjon gjorde en rekke observasjoner og målinger som siden har vært til stor nytte for vitenskapen. Polarinstituttets forrige forskningsskip, «Lance», ble også fryst fast i Polisen, den gangen nord for Svalbard i 2015. «Lance» driftet med isen i seks måneder i regi av prosjektet N-ICE2015, og mye forskningen som ble samlet er siden publisert i en rekke vitenskapelige publikasjoner
Nå knyttes det spenning til dataene som samles unn under MOSAiC. Her kan du følge MOSAiC-ekspedisjonen.
