Nå er polarinstituttet på vei til Polhavet på forskningstokt. Visste du at Polhavet påvirkes av permafrosten som tiner og at Nordpolen i framtida kan bli isfri om sommeren?
26 forskere og teknikere har satt kursen mot Polhavet til områder hvor det er gjort lite forskning tidligere. Målet? Samle kunnskap om det lite undersøkte Polhavet, finne svar på hvordan klima påvirker området og hvordan vi best kan ta vare på havet som ligger helt nord på kloden.
1. Ugjennomtrengelig havis
Polhavet er et lite undersøkt hav, fordi havisen gjør området utilgjengelig store deler av året. Det meste av forskningen har blitt gjort på sensommeren, da det er minst havis.
Det er viktig med observasjoner fra ulike sesonger for å forstå prosessene som skjer i havet gjennom et helt år. For å samle året-rundt-data i de sentrale delene av Polhavet, har forskningsskip måttet fryse seg inn og drive med isen, for eksempel på ekspedisjonene N-ICE2015 og MOSAIC (2019-20). Med klimaendringene kan store deler Polhavet bli tilgjengelig hele året.
2. Fra 10 til 5450 meter dypt
Sentralt i Polhavet ligger fire dype basseng adskilte av undersjøiske fjellkjeder: Nansenbassenget, Amundsenbassenget, Makarovbassenget og Canadabassenget. Amundsen- og Nansenbassenget er begge omtrent 4000 meter dype og er skilt av Gakkelryggen.
I tillegg ligger store, grunne områder som en hyllekant parallelt med landområdene som omkranser havet. Sammenliknet med andre hav er arealet av denne hyllekanten stor, hele 36 prosent av havarealet, men kun dekket av 2 prosent av havets vannvolum. Altså en stor eksponert overflate kontra vannvolum. På denne sokkelen kommer avrenning fra de store elvene fra landmassene omkring.
Den største fastlandsokkelen ligger langs Sibirkysten. Her er havet er bare 10-30 meter dypt langs land, og sjelden over 100-150 meter lengre ut.
3. Mange prosesser på liten plass
Polhavets geografi er kompleks, med det store spennet i dybder og ulike innganger til havene lengre sør. Beringsstredet som er 85 km bredt og 30-50 meter dypt, forbinder Polhavet med Stillehavet.
Til Atlanterhavet er det forbindelser flere steder, alle med ulike karakterer og betingelser. På vestsiden av Grønland er det forbindelser gjennom den en stor gruppe øyer som kalles Det kanadiske polararkipelet, nord for Baffinbukta, sørøst for Svalbard og gjennom det ca. 200 meter dype Barentshavet.
Framstredet mellom Grønland og Svalbard er den eneste dyphavsforbindelsen mellom Polhavet og de øvrige verdenshavene. Det er viktig å studere Framstredet for å forstå hva slags vannmasser som beveger seg inn i Polhavet og hva slags vann som strømmer ut igjen.
I det hele tatt skjer veldig mange prosesser på ganske liten plass. For eksempel er det mange ulike havstrømmer som møtes og endres ved at vannmassene blandes. Noen strømmer er også separate fra hverandre fordi de roterer rundt og følger kantene i de fire ulike bassengene.
Visste du at Norsk Polarinstitutt har forsket og gjort målinger i Framstredet siden 1990?
4. Nordpolen kan bli isfri
Polhavet er under stor forandring tett linket til stigende globale temperaturer og minkende isdekke. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten er store deler av Polhavet åpent vann. Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste årene, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene.
Visste du at oppvarmingen i Arktis skjer flere ganger raskere enn det globale gjennomsnittet?
5. Permafrosten smelter ut i havet
Polhavet er omringet av land på alle kanter: Canada, Alaska, Nord-Russland og Sibir, Novaja Semlja, Svalbard og Grønland. Felles for landområdene er at permafrosten på tundraen tiner i takt med klimaendringene.
Avrenningen fra land, og balansen mellom ferskvann kontra saltvann, påvirker dynamikken i havet. I tillegg føres sediment, mineraler, kjemiske substanser og forurensning fra land ut i havet. Med dette reises nye spørsmål som i hvor stor grad dette skjer og hva slags konsekvenser det får nå og på sikt.
Polhavstoktet 2022
19. juli – 23. august er Norsk Polarinstitutt på forskningstokt med forskningsskipet Kronprins Haakon.
Følg med på hvor FF Kronprins Haakon er her.
Deltakere på Polhavstoktet 2022
- Toktleder Ole Arve Misund (NP)
- Vitenskapelig toktleder Paul Dodd (NP)
- Assisterende vitenskapelig toktleder Anna Nikolopoulos (NP)
Teknisk støtte og sikkerhet
- Kristen Fossan (NP)
- Marius Bratrein (NP)
- Piotr Kupiszewski (NP)
- Marius Nyborg (NP)
Kommunikasjon
- Trine Lise Sviggum Helgerud (NP)
Fysisk og biogeokjemisk oseanografi
- Zoe Koenig (NP)
- Morven Muilwijk (NP)
- Mats Granskog (NP)
- Håkon Sandven (NP/UiB)
- Rafael Gonçalves-Araujo (DTU)
- Shelby Buckley (LUMCON)
- Yannick Kern (NP)
Karbonsystemer og oksygen
- Bonnie Raffel (NP)
Havis
- Dmitry Divine (NP)
- Benjamin Lange (NP)
- Karley Campbell (UiT)
- Janina Osanen (UiT)
Isbøyer
- Pedro de la Torre (UiT)
Bakterier og lavere trofiske nivåer
- Megan Lenss (NP)
- Victoria Engen Sellegg (NP)
- Venkatachalam Siddarthan (NCPOR)
- Ahammed Shereef (NCPOR)
Pelagisk økosystem og mikroplast
- Haakon Hop (NP)
- Vegard Stürzinger (NP)
Forkortelsene betyr:
NP = Norsk Polarinstitutt
UiB = Universitetet i Bergen
DTU = Danmarks Tekniske Universitet (Danmark)
LUMCON = The Louisiana Universities Marine Consortium (USA)
UiT = UiT – Norges arktiske universitet
NCPOR = National Centre for Polar and Ocean Research (India)