Jakter klimasvar i Framstredet

Hver høst drar Norsk Polarinstitutt på tokt til Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. På denne tiden av året pleier isen i Arktis å nå årets minimumutbredelse, før den igjen legger på seg når været blir kjøligere utpå høsten. Det er også nå havet her er mest tilgjengelig å utføre forskning i.

Nøkkelområde

Framstredet blir regnet som et nøkkelområde for forskning på klima i Arktis. Herfra foregår innstrømmingen av varmt atlanterhavsvann fra Norskehavet til nord og utstrømming av kaldere ferskvann og havis fra Polhavet til sør.

FF «Kronprins Haakon» fotografert utenfor Longyearbyen i helga før skipet seilte mot Framstredet for det årlige høsttoktet. Foto: Laure de Steur / Norsk Polarinstitutt 

Havisen krymper 

Siden 2000 har ferskvann i Polhavet økt samtidig som havisutbredelsen har minket og havet er blitt varmere. Ferskvannet stammer fra de sibirske elvene og fra havis som er smeltet.

Satellittmålinger viser at havisutbredelsen aldri har vært mindre på vinterstid siden målingene startet tidlig på 1980-tallet. Etter 2005 har det vært store tap av flerårsis i Polhavet.

De store klimatiske endringene trigger nysgjerrigheten og ikke minst samfunnsoppdraget til forskere.

Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til endringer i Polhavet. Vi vet at ferskvann flyter fra Polhavet og sørover og at det kan påvirke havsirkulasjon i nord-atlanterhavet, som videre får konsekvenser for både været og klimaet ellers i Europa. Vi trenger fremover å vite mer om disse prosessene og hvordan de konkret påvirker naturen, sier havforsker Laura de Steur fra Norsk Polarinstitutt, som leder høstens tokt til Framstredet.

24 forskere, teknikere, studenter og øvrig besetning deltar på toktet til Framstredet. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt 

Studerer transport av ferskvann og havis fra Polhavet

Hoveddelen av forskningen under toktet inngår i FreshARC-prosjektet. FreshARC skal undersøke hvordan hav- og klimaendringer påvirker transport av ferskvann og havis (som også er ferskvann) fra Polhavet til Nord-Atlanterhavet. Temaet er følgelig høyst aktuelt. I løpet av et år driver det forbi is i dette havområdet av varierende tykkelse, fra 10–50 cm til skrugarder på opptil 40–50 meters tykkelse.

Forskerne i prosjektet skal undersøke hvor mye den totale mengden av ferskvann i havet og havis gjennom Framstredet har endret seg de siste tiårene.

En teori er at de store endringene i Polhavet kan ha økt ferskvannstrømningen sørover. Samtidig er havisen i Polhavet både tynnere og mindre utbredt enn for få år siden, og det kan ha minket andelen av ferskvann fra havis, sier de Steur.

Miljøgiftforsker Ingeborg Hallanger fra Norsk Polarinstitutt deltar på toktet for å studere mikroplast i havis. Her er hun fotografert ombord i skipet sammen med en kollega før det forlot Longyearbyen. Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt 

30 år lang tidsserie med havisdata  

For å få best mulig data benytter forskerne datasett fra «Arctic Outflow Observatory», som baserer seg på rigger i havet. Dette er rigger med måleinstrumenter som Norsk Polarinstitutt har hatt plassert i Framstredet siden 1997 og som måler strømninger, saltinnhold og havistykkelse året rundt. Denne kombinasjonen av historiske data fra 1990-tallet og nyere data frem til nå, altså en cirka 30 år med havisdata utgjør en unik tidsserie.

I tidsserien vil vi kunne studere endringer, trender og variasjoner i eksporten av ferskvann og havis tre tiår tilbake, og få innsikt i hvordan klimaet har endret seg og påvirket havet.

Forskerne benytter også en havmodell for å studere hvordan variasjonene er drevet frem av regionale endringer i hav og sirkulasjon i Polhavet. Men også andre aktuelle temaer vil bli undersøkt under høstens tokt. Det vil samles inn data om havtemperatur av atlanterhavsvann (som er viktig relatert til breer og is på Grønland), mikroplast i havis, havforsuring og om hvalers leveområder.

I år som i fjor er det FF «Kronprins Haakon» som benyttes til høsttoktet i Framstredet. Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt 

Viktig bidrag til bedre klimaprognoser 

Toktet til Framstredet skal vare i 16 dager. Når forskerne er tilbake på kontorene sine skal data bearbeides, sammenlignes med lignende prøver fra andre steder i Arktis og etter hvert publiseres i tidsskrifter og tilgjengeliggjøres for offentligheten. Målet er at forskningen skal øke forståelse av klima- og havendringer i Polhavet og Nord-Atlanterhavet.

Kunnskap om klima- og havendringer i Polhavet og Nord-Atlanterhavet er viktig for å lage bedre klimaprognoser for framtiden, avslutter de Steur.