Sjøfugler taper terreng på Svalbard

Den sort hvite alkefuglen polarlomvi har i årtusener vært blant de mest tallrike sjøfuglene i Barentshavet. Nå er den også blant artene som rammes aller hardest av endringene i Arktis. På Bjørnøya og resten av Svalbard er hekkebestanden blitt halvert de siste tiårene. 

For sjøfuglforsker Hallvard Strøm er utviklingen dypt bekymringsfull.

– Polarlomvien er en nøkkelart i det arktiske økosystemet. Når den går så kraftig tilbake, får det konsekvenser langt utover arten selv, sier han. 

Veivisere  

Sjøfuglene er viktige for artslivet i Arktis. De frakter store mengder næringsstoffer fra havet til land gjennom hekkekoloniene sine. Polarlomvien bidrar i særlig stor grad til denne naturlige gjødslingen. Næringsstoffene fra fuglen er avgjørende for vegetasjon, insekter og landlevende arter som fjellrev, reinsdyr, rype og snøspurv. Men de har også en annen viktig rolle. 

– Polarlomviene er som veivisere i havet. Vi tror andre sjøfugler følger etter dem til matområdene. Når denne tallrike bestanden går tilbake, mister økosystemet en viktig brikke, sier Strøm. 

Han er tilbake på kontoret i Tromsø etter sommerens feltarbeid i de livlige fuglefjellene på Bjørnøya. Bjørnøya er en av de største sjøfuglkoloniene i Europa og huser flere hundre tusen hekkende par på sommeren. Havet ved Bjørnøya er rik på mat og gjør den derfor til en magnet for sjøfugler, i tillegg er øya det eneste landfaste området mellom Spitsbergen og fastlands-Norge. 

De siste ukene har sjøfugleforskeren brukt mye tid til å oppsummere data som ble samlet inn i sommer. Tallenes tale gir liten grunn til optimisme, spesielt for de arktiske artene. 

– Det går dessverre fortsatt nedover for flere av de arktiske sjøfuglene våre. Polarlomvien er blant de som har det aller tøffest, sier Strøm. 

Kampen om maten hardner til 

Den viktigste årsaken til nedgangen er trolig at havet blir varmere, både i Barentshavet og i fuglenes overvintringsområder rundt Island og sør for Grønland. Forskere omtaler denne utviklingen som «atlantifisering» eller «borealisering» av Arktis, der varmere vann og sørlige arter gradvis fortrenger de arktiske artene og endrer økosystemene i nord. 

De raske klimaendringene gjør at fiskebestander flytter på seg. Sørlige arter som sild og makrell trekker nordover, og nye sjøfuglarter følger etter. Samtidig presses de arktiske artene stadig lengre nordover. 

Fant alternativ føde

Polarlomvien er blant artene som har mest å tape når Arktis blir varmere, forklarer Strøm.

– Den er tilpasset et kaldt hav med tilgang på arktiske fiskearter, og har tradisjonelt oppholdt seg i de samme havområdene gjennom store deler av året. 

Men når både leveområdene og mattilgangen forskyves nordover, blir kampen for tilværelsen stadig hardere. 

Lodde er den viktigste matkilden for mange av sjøfuglene på Bjørnøya. I år var imidlertid loddebestanden i Barentshavet svak. 

– Vi registrerte at fuglene kom tilbake med mindre lodde enn tidligere. Samtidig så vi at de i størrre grad gikk over til alternative byttedyr, blant annet blekksprut, sier Strøm. 

Stort bedre står det ikke til med polarmåka. Årets tall fra Bjørnøya viser at tilbakegangen fortsetter for bestanden som har gått ned med rundt 90 prosent siden overvåkingen startet i 1986. 

Søringene møter motstand  

Sørlige sjøfugler har de siste tiårene hatt framgang på Svalbard inklusiv Bjørnøya, men 2026 ble ingen jubelsesong for alle dem.  Havsule, storjo og lomvi strever fortsatt med ettervirkningene av fugleinfluensaen som rammet dem hardt for få år siden. Særlig sliter storjoen med å komme tilbake, hekkebestanden for dem er fortsatt rundt 65 prosent lavere enn før sykdomsutbruddet. 

– Fugleinfluensaen slo ut en vesentlig andel av de voksne, reproduserende sjøfuglene. Bestandene bruker lang tid på å bygge seg opp igjen. Selv for arter som tidligere har hatt en positiv utvikling, er konsekvensene fortsatt tydelige, forteller Strøm. 

Veksten har flatet ut   

Strøm trekker spesielt frem lomvien.

–Veksten i lomvibestanden på Bjørnøya har pågått jevnt og trutt i flere tiår, men i de siste årene har den stoppet opp.

Om lag 80 prosent av den norske lomvibestanden hekker på Bjørnøya, og øya er dermed det viktigste hekkeområdet for arten i Norge.   

– Når så mange fugler er konsentrert på én øy, blir bestanden også svært sårbar. Epidemier, sykdommer, alvorlig oljeutslipp eller annen miljøkatastrofe kan i verste falle ramme en betydelig del av den norske bestanden på kort tid, sier Strøm.  

På fastlandet er lomvi klassifisert som kritisk truet på Norsk rødliste. Bestandsnedgangen skyldes trolig en kombinasjon av matmangel, klimaendringer og annen menneskelig påvirkning. 

Sårbar for flere trusler 

Men klimaendringer og fugleinfluensa er ikke de eneste utfordringene sjøfuglene står overfor. Store bestander av sjøfugl fra Bjørnøya og andre deler av Svalbard bruker Barentshavet for næringssøk, trekk og overvintring. Mange av disse områdene er samtidig aktuelle for petroleumsvirksomhet, noe som kan øke presset på artene og leveområdene deres. 

Norsk Polarinstitutt har derfor frarådet utbygging av Wisting i Barentshavet, som vil bli verdens nordligste oljefelt i ordinær drift, om det bygges ut.  

– Polarinstituttet peker blant annet på risikoen for at olje kan komme i kontakt med sjøis, og at olje ved et uhellsutslipp kan drive mot Bjørnøya. En slik hendelse vil kunne få alvorlige konsekvenser for sjøfuglbestandene i området, sier seniorrådgiver Dag Vongraven. 

Hvis fugler får olje på fjærdrakten ødelegger det evne deres til å holde seg varme og tørre. Følgene kan være nedkjøling, sult og død. For fugler som allerede er presset av klimaendringer og sykdomsutbrudd, kan nye belastninger få store konsekvenser, påpeker Strøm.  

– Når fuglene allerede er svekket, har de mindre evne til å tåle ytterligere belastninger. Derfor er det særlig viktig å redusere risikoen for nye påvirkninger i områder som er avgjørende for fuglenes overlevelse. 

Svømmetrekk i oljefelt?  

Strøm og kolleger gjorde for få år siden et studie av lomvienes svømmetrekk Studiet viste at hannene og ungene oppholder seg i deler av Barentshavet som er aktuelt for petroleumsaktivitet. Fugleungene kan i dette stadiet av livet heller ikke fly. Det gjør dem spesielt sårbare dersom de skulle bli eksponert for et oljeutslipp.  

Strøm understreker at kunnskap om sjøfuglenes bevegelser og leveområder er viktig langt utover forskningen. 

– Langsiktig overvåkning gjør det mulig å kartlegge hvor sjøfuglene oppholder seg gjennom året, og å identifisere særlig sårbare områder og perioder. Denne kunnskapen er viktig når myndigheter skal vurdere aktivitet som kan påvirke fuglenes leveområder, sier Strøm. 

Sjøfuglene varsler om tilstanden i havet 

For forskerne handler overvåking av sjøfugler om mer enn fuglene alene. Sjøfuglene er blant de beste indikatorene på hva som skjer i havet. Når bestandene endrer seg, forteller det ofte også om endringer i fiskebestandene, næringstilgangen og økosystemene de er en del av. 

– Når sjøfuglene strever, er det gjerne et tegn på at også andre deler av økosystemet er under press, sier Hallvard Strøm.