Den 28. juli 2022 nådde Norges isgående forskningsfartøy, Kronprins Haakon, Nordpolen for første gang.
«De store åpne råkene uten is overrasket oss. Vi hadde forventet et tett isdekke, gjerne med flerårsis (is som har overlevd flere somrer uten å smelte vekk). Polhavet er definitivt i endring», sier toktleder og Norsk Polarinstitutts direktør, Ole Arve Misund fra Nordpolen.
Polhavstoktet 2022 gjennomføres i regi av Norsk Polarinstitutt og Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. FF Kronprins Haakon forlot Tromsø den 19. juli med 28 forskere og teknikere om bord, samt et mannskap på 19 kompetente fagfolk. Etter et kort stopp i Longyearbyen på Svalbard, gikk kursen omtrent rett nord til Nordpolen. Ni dager senere nådde skipet polpunktet. Underveis er det tatt miljømålinger, trålt og satt ut selvgående undervannsglidere. På Nordpolen gjennomføres en omfattende isstasjon for miljøprøvetaking.
«Toktet er viktig for å fylle kunnskapshull og for framtidas forvaltning av Polhavet», sier Misund.
Mindre is, økt aktivitet
Polhavet er i endring på grunn av stigende globale temperaturer og minkende isdekke. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten er store deler av Polhavet åpent hav.
«Det er viktig for Norge å være til stede i Polhavet og følge med på klimautviklingen. Med minkende isdekke kommer store deler av Polhavet til å bli tilgjengelig hele året og polpunktet kan om få år bli isfritt om høsten. På sikt vil vi se økt aktivitet rundt Nordpolen, nye transportruter, økt turisme og kanskje også fiskeriaktivitet lenger nord,» sier Misund.
Her kan du se hvor FF Kronprins Haakon er nå.
Store endringer
Mats Granskog er havisforsker ved Norsk Polarinstitutt og var på Nordpolen i april for akkurat 10 år siden. Den gangen kom han til polpunktet med fly for å forske.
«Flyet kunne lande på isen, noe som ville være umulig i dag. Nå er isen ikke solid nok til å gjennomføre slike flyoperasjoner, noe som også er er et tegn på endringene som skjer her», sier Granskog.
Havisforskerne har systematisk observert havisdekket fra båten mellom klokken 07:00 og midnatt hver dag siden de kom inn i isen. Hver tredje time går de opp på observasjonsdekket og noterer det de ser, både vær og temperatur, og tar bilder. Disse dataene kommer på Meteorologisk institutt sin istjeneste når forskerne er tilbake på land.
«Isen er ca. 1 meter tykk for det meste. Det er ganske tynt, sammenliknet med for ti år siden. Det meste av isen er førsteårsis. Det betyr at den er ung og ny, en trend vi har sett de siste årene», sier Granskog.
Behov for kunnskap
Polhavstoktet skal samle kunnskap om det lite undersøkte Polhavet, finne svar på hvordan klima påvirker området og hvordan vi best kan ta vare på havet som ligger helt nord på kloden. Slik kan vi forberede oss på overgangen fra et hvitt og isdekt polhav, til blått og åpent hav på sensommeren.
«Vi kjenner ikke konsekvensene av klimaendringene og vi vet ikke hvordan tilstanden i Arktis vil påvirke vær og klima andre steder i verden. Det er behov for kunnskap om hvordan havstrømmer, karbonkretsløp og fiskevandringer påvirkes i et hav som bare vil være helt dekket av is om vinteren, og ikke lenger hele året,» sier vitenskapelig toktleder, Paul Dodd.
Mer om Polhavet og Polhavstoktet 2022 her.
Kartlegger arter på Nordpolen
Fra Nordpolen vil toktet fortsette sørvestover og etter hvert sørøstover langs et transekt, ei linje, med stasjoner for diverse prøvetaking og utsetting av forskningsinstrumenter.
Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som nå, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. I tillegg skjer en økning av atlantiske arter fra sør som kommer inn i havområdet og påvirker økosystemene.
«Vi skal tråle i Polhavet for å fange arter som finnes her, og som bidrar til å forstå økologien. Dette er viktig med tanke på en god forvaltning i framtiden. Selvsagt ikke med bunntrål da havdybden er over 4000 meter på Nordpolen. Vi tråler på registreringer i åpne råker og under isen», sier Misund.
«Norge er blant de førende når det gjelder arktisk forskning. FF Kronprins Haakon er en av de mest moderne forskningsisbryterne i verden og gjennom tokt som dette er vi med på å forberede verden på de endringene som kommer når Polhavet går fra å ha vært hvitt og isdekt til blått og åpent», sier Misund.
Polhavstoktet 2022
Prosjekter som deltar
Institusjoner og deltakere på Polhavstoktet 2022
NP = Norsk Polarinstitutt
UiT = UiT – Norges arktiske universitet
UiB = Universitetet i Bergen
DTU = Danmarks Tekniske Universitet (Danmark)
LUMCON = The Louisiana Universities Marine Consortium (USA)
NCPOR = National Centre for Polar and Ocean Research (India)
- Toktleder Ole Arve Misund (NP)
- Forskningsleder Paul Dodd (NP)
- Assisterende forskningsleder Anna Nikolopoulos (NP)
Fysisk og biogeokjemisk oseanografi
- Zoe Koenig (NP)
- Morven Muilwijk (NP)
- Mats Granskog (NP)
- Bonnie Raffel (NP)
- Yannick Kern (NPI)
- Håkon Sandven (NP/UiB)
- Shelby Buckley (LUMCON)
- Rafael Gonçalves-Araujo (DTU)
Bakterier og lavere trofiske nivåer
- Megan Lenss (NP)
- Venkatachalam Siddarthan (NCPOR)
- Ahammed Shereef (NCPOR)
Pelagisk økosystem
- Haakon Hop (NP)
- Vegard Stürzinger (NP)
- Victoria Eggen (NP)
Havis
- Dmitry Divine (NP)
- Benjamin Lange (NP)
- Karley Campbell (UiT)
- Janina Osanen (UiT)
- Pedro de la Torre (UiT)
Teknisk støtte og sikkerhet
- Kristen Fossan (NP)
- Marius Bratrein (NP)
- Piotr Kupiszewski (NP)
- Marius Nyborg (NP)