Tidevannssonen, også kalt littoralsonen, er området der havet møter land mellom høy- og lavvann. Dette et av de viktigste marine områdene på planeten vår, men utgjør lite studerte økosystemer som er sårbare for forstyrrelser.
Av marinbiolog Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Forskerne Haakon Hop og Lauren Wiesebron gjør seg klare for prøvetaking på Mitraskjæret. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Varmere temperaturer og mindre skuring fra havisen har åpnet den arktiske tidevannssonen som habitat for kolonisering av både tang og tare og marine virvelløse dyr. Det er allerede dokumentert en stor økning i biomassen av tang og tare og virvelløse dyr på arktiske kyster i løpet av de siste tiårene, og det er forventet at denne utviklingen vil fortsette. For å forstå konsekvensene av denne omfattende økologiske endringen i tidevannssonen i Arktis, må man undersøke artsspesifikke responser og hvordan disse påvirker samspillet mellom artene og dynamikken i økosystemet. Det finnes lite informasjon om arktiske tidevannssamfunn på tvers av miljøgradienter, og vi vet lite om artenes tilpasningsevne, biotiske interaksjoner og regionale variasjoner i populasjons- og samfunnsstruktur, som alle bidrar til økosystemets stabilitet.
Lauren Wiesebron registrerer nøye algedekningen innenfor rammen før prøvetaking. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Prøver fra tidevannslokaliteter langs en miljøgradient i Kongsfjorden
Tidevannssonen varierer avhengig av breddegrad og beliggenhet. I Kongsfjorden på Svalbard er tidevannsforskjellen opp mot 1,5 m. Vi undersøkte det arktiske tidevannsøkosystemet langs en miljøgradient i Kongsfjorden i begynnelsen av juni. Dette inkluderte prøvetaking av tidevannssonen på fem hardbunnslokaliteter fra ytre fjord, Mitraskjæret utenfor Kongsfjorden nær Kapp Mitra, til indre fjord ved Colletthøgda nær tidevannsbreene. Disse lokalitetene ble undersøkt av dykkere i 1996-98 for å studere både tidevannssonen og den sublittorale sonen med tanke på flora og fauna, og lokalitetene ble også undersøkt for makroalger i BlueARC-prosjektet i mai 2024. I tillegg ble en nylig eksponert tidevannssone på Austneset nær den tilbaketrukne Blomstrandbreen undersøkt for nye beboere.
Lauren the Redeemer ved Rio de Hansneset. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Effekter av bølgeeksponering og sjøis på tidevannssamfunn
Målet vårt var å studere effekten av abiotiske påvirkninger (bølger og havis) på tidevannssamfunnene og relatere til tidligere studier. Prøvetakingen ble utført kvantitativt ved hjelp av 50×50 cm kvadrater som ble plassert i tre replikater ved lave, middels og høye tidevannsmerker. Tang og tare, som for det meste besto av båetang (Fucus disticus), ble samlet inn sammen med tilhørende fauna. Det var også matter av trådformede grønn- og brunalger til stede, og disse har sannsynligvis økt på grunn av mindre isskuring. Innsamlede prøver vil bli analysert videre i laboratoriet for taksonomi og genetikk. Fysiske variabler ble målt og miljø-DNA-prøver (e-DNA) ble samlet inn fra hver lokalitet.
Tidevannssonen ved Colletthøgda – ikke mye der! Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Tidevannssonen er sårbar for menneskelig påvirkning
Tidevannssonen er av stor miljømessig betydning, fordi den i stor grad påvirkes av menneskelig påvirkning. Alt som flyter på havet vil til slutt ende opp på en strand, med mindre det synker på veien, og dette inkluderer olje, plast, søppel og eksotiske arter som er festet til avfallet. Rundt urbane områder har de opprinnelige tidevannssonene blitt kraftig endret. I Kongsfjorden er det meste av tidevannssonen fortsatt i en uberørt tilstand og dermed velegnet for studier av økosystemets motstandskraft og effekter av klimaendringer.
Prøvetaking av den nye kolonisatoren båetang (Fucus disticus) ved Austneset, nær Blomstrandbreen. Foto: Louise Ladefoged Paulsen / Univ. København
Prosjektledelse og organisering
Dette prosjektet ble ledet av post doc. Lauren Wiesebron, Universitetet i Oslo, basert på et Arctic Field Grant (Norges forskningsråd) og assistert av Haakon Hop, Norsk Polarinstitutt, som også gav logistisk støtte til prosjektet. Prøvetakingstillatelse ble gitt av Sysselmesteren på Svalbard.
