100 år med samarbeid i Arktis – fra luftskipet Norge til et blått polhav

Ekspedisjonen som fant sted i 1926 ble gjennomført i samarbeid mellom norske, italienske og amerikanske aktører, og står igjen som et kraftfullt og tidlig symbol på internasjonalt samarbeid i Arktis. 100 år senere er Ny‑Ålesund fortsatt en arena der samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende – nå for å forstå og møte globale klima- og miljøutfordringer. 

– Dette jubileet er en anledning til både å se tilbake på et helt særegent kapittel av vår polarhistorie og samtidig løfte blikket fremover. I dag leder Norsk Polarinstitutt Ny-Ålesund forskningsstasjon, som er verdens nordligste forskningsstasjon og bosetning for internasjonale studier i Arktis. Rollen innebærer å følge opp og koordinere internasjonale forskning av høy kvalitet, i tråd med gjeldende strategi for Ny-Ålesund, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. 

Direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke (t.v.) i Ny-Ålesund sammen med direktøren for det italienske polarinstituttet, Guiliana Panieri. Foto: Stig Mathisen / Norsk Polarinstitutt

Viderefører samarbeid med Italia 

Luftskipet Norge ble konstruert av italienske Umberto Nobile, og ekspedisjonen ble gjennomført i tett samarbeid mellom Nobile, Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth. I dag videreføres den norsk-italienske forbindelsen gjennom et omfattende forskningssamarbeid i Ny-Ålesund, blant annet innen klima, atmosfære, is og økosystemer. En stor italiensk delegasjon er i dag på besøk i Ny-Ålesund for å markere 100-årsjubileet for luftskipferden.  

– For meg knytter dette jubileet tidligere tiders utforskning sammen med dagens ansvar. I dag er Arktis ikke bare et sted for oppdagelse og utnyttelse, men et komplekst system som påvirker livet på hele planeten. Derfor må vi forstå og beskytte det i fellesskap, sier direktør ved Institute of Polar Sciences of the National Research Council of Italy (CNR-ISP), Giuliana Panieri.  

– Som forsker håper jeg at vi bruker vitenskapen som vårt felles språk, som muliggjør samarbeid på tvers av grenser for å håndtere komplekse miljøutfordringer. Å styrke partnerskapene med Norsk Polarinstitutt og arktiske kolleger er avgjørende for å fremme dette felles oppdraget, fordi det bare er ved å arbeide sammen at vi virkelig kan møte endringene som nå utspiller seg i Arktis, legger Panieri til. 

Direktør ved Norsk Polarinstitutt Camilla Brekke sammen med president ved Consiglio Nazionale delle Ricerche i Italia, Andrea Lenzi. Marsipankaka som ble servert var formet som et luftskip. Foto: Stig Mathisen / Norsk Polarinstitutt

Kunnskapsjakt som forener 

Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted på jorden, og forståelsen av disse prosessene krever langsiktig, koordinert og tillitsbasert samarbeid.  

– I dag er internasjonalt forskningssamarbeid selve kjernen ved forskningsstasjonen her. Forskere fra en rekke land arbeider side om side for å bygge kunnskap om endringene vi ser i Arktis og hva som venter oss fremover. Representanter fra flere nasjoner deltok i ekspedisjonen med luftskipet Norge for 100 år siden. I dag bidrar den internasjonale samhandlingen ved forskningsstasjonen til å binde oss sammen på tvers av institusjoner og land. Dette forskersamfunnet er helt unikt på verdensbasis, sier Brekke. 

2026 markerer også starten på det nasjonale forskningsprogrammet Polhavet 2050, et langsiktig norsk initiativ for å styrke vitenskapelig forståelse av et raskt skiftende polhav. Initiativet strekker seg gjennom det femte internasjonale polaråret i 2032–33 og understreker behovet for en koordinert global forskningsinnsats – nok en gang i Polhavet.

– I vår tid, når Polhavet går fra hvitt til blått om sommeren, er behovet for vitenskapelig utforskning og oppdatert kunnskap svært viktig, sier Brekke.