Mildvær skapte trøbbel

HIT, MEN IKKE LENGRE Forsker Åshild Ønvik Pedersen og resten av forskergruppa kom seg ikke frem med skuter til alle de planlagte studieområdene ved Ny-Ålesund. Foto: Dagmara Wojtanowicz / Norsk Polarinstitutt

Overgangen fra senvinter til våren omtales gjerne som vårknipa for reinsdyrene. Da har de brukt opp energireservene sine, samtidig som behovet for energi øker. Dette skyldes blant annet drektighet, og skjer før tilgang på nytt og næringsrikt beite har vokst fram.

For reinen kan den uvanlige tidlige forsmaken på våren i år være en fordel. På slutten av vinteren er mattilgangen vanligvis dårlig, men når store områder blir snøfrie, får reinen tilgang på beite. Det kan korte ned vårknipa.

UFORUTSIGBART Selv med redusert «fangst» av reinsdyr gir årets data viktig innsikt i hvordan arktiske arter håndterer stadig mer uforutsigbart vær. Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt 

Fikk gjort halvparten

Hver april merkes simler og kalver med halsbånd, øremerker og i noen tilfeller GPS-sendere i Ny-Ålesund området, samtidig som det samles inn data om bestand, genetikk og hvordan klimaendringer påvirker reinen. Overvåkningen er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt og observasjonsprogrammet COAT, og da spesielt Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).

• Les mer om overvåkning av svalbardrein i MOSJ 

I år ble mye annerledes. Varmegrader og mye regn førte til våt snø helt ned til bakken, åpne elver og bar tundra uten sammenhengende snødekke. Det gjorde framkommeligheten dårlig for både mennesker og dyr. Snøskuter, som har vært vanlig transportmiddel å bruke i felt på denne årstida, kunne tidvis ikke benyttes. 

– Det ble rett og slett vanskelig å gjennomføre de planlagte fangstene for merking av dyrene, forteller forsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Til tross for været fikk forskerne utført rundt halvparten av det planlagte arbeidet. De fikk veid og målt dyr, vurdert kondisjon og merket deler av den nye årsklassen av kalver. Åtte av kalvene fikk også GPS-halsbånd.

BAR MARK Under fuglefjellene på sørsida av Brøggerhalvøya var mesteparten av snøen borte. Foto: Dagmara Wojtanowicz / Norsk Polarinstitutt 

Ekstremvær som ny normal

Etter den uvanlige lange mildværsperioden i april, der 14 av 30 dager hadde gjennomsnittstemperatur over frysepunktet, vendte kulda tilbake. Den våte snøen frøs til et hardt, nærmest betongaktig lag. Elver og bekker la seg raskt med is, noe som gjorde feltarbeidet enda mer krevende. For reinen var tilgangen på bar mark likevel uendret.

Det kraftige mildværet er et tydelig tegn på klimaendringene i Arktis. 

– Det handler både om en gradvis oppvarming og om hyppigere og mer ekstreme mildværsperioder, sier Ønvik Pedersen.

MERKING Årlig merking av rein i felt gir kunnskap om bestand, genetikk og hvordan klimaendringer påvirker dyrene. Etter fangst legges simla rolig ned på bakken, mens feltlaget gjør de nødvendige målingene, deretter slippes den fri. Foto: Dagmara Wojtanowicz / Norsk Polarinstitutt 

Naturlig «eksperiment» 

Overvåkingen av svalbardrein bygger på lange tidsserier, med røtter tilbake til 1978 da reinen ble reintrodusert til Ny-Ålesund og Brøggerhalvøya etter mer enn 100 års fravær. Feltarbeidet fra Ny-Ålesund gir grunnlag for å forstå utviklingen i bestanden over tid.

Når enkeltår blir såpass ekstreme, blir de ekstra verdifulle i forskningen, understreker Ønvik Pedersen.

– Slike år er nesten som et naturlig eksperiment der en plutselig endring av beitetilgang skjer. Da har vi mulighet til å observere årsak-virkning i nærmest sann tid og skaffe oss kunnskap som er nyttig for å forstå hvordan reinen evner å tilpasse seg et nytt landskap formet av klimaendringene, både på kort og lang sikt.  

Svalbard opplever store endringer i temperaturer som følge av klimaendringene. Siden 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt mellom 3 – 5 grader på øygruppen. Det har ført til varmere somrer og vintrer og en lengre snøfri sesong, som i neste runde påvirker økosystemet både til lands og til havs.

UÅR Vårens feltarbeid på reinsdyr i Ny-Ålesund-området er det mest krevende siden reinsdyrstudien i Ny-Ålesund-området startet i 2014. Foto: Dagmara Wojtanowicz / Norsk Polarinstitutt 

Geografiske forskjeller

Vinterregn og isingsepisoder påvirker store områder og gir ofte samvariasjon mellom år i de overvåkede reinsdyrbestandene, både når det gjelder dødelighet, reproduksjon og bestandsvekst. Likevel finner forskerne at like typer klimapåvirkning samlet kan gi ulik utvikling i de ulike bestandene.

Den årlige mengden vinterregn har vært betydelig høyere ved den meteorologiske stasjonen i Ny-Ålesund (Brøggerhalvøya) enn ved Svalbard lufthavn (Adventdalen). Dette fører til hyppigere og mer intense isingsepisoder. Samtidig har økningen i sommertemperatur vært større ved Svalbard lufthavn enn i Ny-Ålesund, hvor somrene også er kaldere.

Siden vintre med mye regn har en negativ effekt på bestandene, mens varme somre gir økt plantevekst og dermed bedre næringstilgang, vil den samlede effekten på bestanden avhenge av styrkeforholdet mellom disse klimaeffektene.

– Vi har vist at de lokale forskjellene i vær og klima bidrar til å forklare sprikende trender mellom overvåkede bestander og ser ikke den samme positive bestandstrenden på Brøggerhalvøya som i Adventdalen, sier Ønvik Pedersen.

SPEIDER ETTER REIN Hver vår reiser et reinsdyrteam til området rundt Ny-Ålesund på Svalbard for å merke simler og kalver. Foto: Dagmara Wojtanowicz / Norsk Polarinstitutt