Tromsø er vertskap for verdens Antarktis-eksperter

KUNNSKAPSUTVEKSLING OG SAMARBEID Foran ishavsskuta M Polstjerna og statuen av polfareren Helmer Hanssen ønsker avdelingsdirektør Erland Loso, operasjonsleder Lisbeth Oddveig Hansen, direktør Camilla Brekke og spesialrådgiver Nalân Koç deltakerne på COMNAP 2026 velkommen til Tromsø. Under årets møte samles eksperter fra hele verden for å styrke samarbeid, logistikk og sikkerhet i verdens sørligste forskningsområde. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Representanter fra land med interesser og nasjonale programmer i Antarktis inntar Tromsø i disse dager. Anledningen er det årlige møte til Council of Managers of National Antarctic Programs (COMNAP) som går av stabelen fra mandag 3. til torsdag 7. august.   

På agendaen står flere tema som bidrar til å støtte forskningen på dette mektige kontinentet i sør. Alt fra fly- og sjøtransport til beredskap og sikkerhet, til hvordan nasjonene kan samarbeide i et av verdens tøffeste naturområder.   

Det er elleve år siden sist Norsk Polarinstitutt arrangerte dette møte i Tromsø. I fjor ble samlingen holdt i Polen, og under årets møte i Tromsø vil det bli avslørt hvilket land som får vertskapet neste år. 

Norsk Polarinstitutt er vert for konferansen sammen med COMNAP-sekretariatet.  

– Dette er en viktig arena for å lære av hverandre og styrke samarbeidet mellom landene som opererer i Antarktis. De fleste driver ikke aktivitet der alene. Vi er avhengige av hverandre for logistikk, sikkerhet og beredskap, sier avdelingsdirektør Erland Loso ved Norsk Polarinstitutt.  

POLARSKUTE  MS «Norsel» var en norsk ishavs- og selfangstskute med hjemmehavn i Tromsø, bygd i 1945 og tilhørende Brødrene Jakobsens rederi. Skuta ble verdenskjent som ekspedisjonsskip for den norsk-britisk-svenske Antarktis-ekspedisjon i 1949-1952 under ledelse av John Schjelderup Giæver fra Tromsø. Ishavsveteranen Guttorm Jakobsen fra Balsnes (Tromsø kommune) var fast skipper på de krevende turene til Antarktis og i polarisen. Foto: Norsk Polarinstitutt

Norge har en nøkkelrolle  

Norge har en sentral rolle i Antarktis, blant annet gjennom forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land og den tilhørende flyplassen på blåisen. Den norske logistikk-kapasiteten innen luft- og sjøtransport gjør Troll til et viktig knutepunkt for både forskning og internasjonalt samarbeid i den østlige delen av kontinentet.  

Flere land er avhengige av Norge og Troll-stasjonen for å få forskningen gjennomført i Antarktis. Hvert år benytter flere nasjonale forskningsprogrammer norsk infrastruktur for å frakte personell, utstyr og forsyninger til og fra Antarktis. Dette gjør Norge til en sentral partner for forskningsaktivitet i regionen og bidrar til mer effektive, sikre og bærekraftige operasjoner. 

ØNSKER VELKOMMEN Avdelingsdirektør Erland Loso og direktør Camilla Brekke. Foto: Stig Mathisen / Norsk Polarinstitutt

Klimaendringene gjør Antarktis stadig viktigere 

På agendaen under møtet i Tromsø står blant annet samarbeid om logistikk, sikkerhet, søk og redning, transport og drift av forskningsstasjoner. Det er oppgaver som krever tett internasjonalt samarbeid i et område preget av enorme avstander, ekstremvær og krevende operasjoner. 

Sterke samarbeidsnettverk mellom nasjonene som opererer i Antarktis er viktig og nødvendig for å understøtte Antarktis-forskningen. Det gir oss kunnskap om klimaendringer og deres globale konsekvenser, understreker direktør Camilla Brekke ved Norsk Polarinstitutt. 

– Antarktis er sentral i vår forståelse av det globale klimasystemet. Forskerne som arbeider på kontinentet og i havområdene rundt er avhengig av støtte til logistikk og feltarbeid. Samtidig stilles det høye krav til sikkerhet og internasjonalt samarbeid. Her spiller COMNAP en avgjørende rolle, gjennom å binde de nasjonale Antarktis-programmene sammen, sier Brekke.  

TROLL FORSKNINGSSTASJON Tromsø er et viktig knutepunkt for norsk aktivitet i Antarktis. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt  

– Tromsø er også en port til Antarktis 

Selv om Tromsø først og fremst er kjent som porten til Arktis, har byen de siste tiårene også blitt et stadig viktigere knutepunkt for norsk aktivitet i Antarktis. 

Fra Norsk Polarinstitutts hovedkontor i Framsenteret planlegges og koordineres omfattende logistikkoperasjoner til Sørishavet, Troll-stasjonen og andre deler av Antarktis. Herfra organiseres transport av personell, forskningsutstyr og forsyninger.

Det er Norsk Polarinstitutt som har ansvar for driften av Troll-stasjonen og Norges aktivitet i Antarktis, men innsatsen involverer langt flere aktører, både lokalt og nasjonalt.

I Tromsø har organisasjoner som KSAT, NILU, UiT Norges arktiske universitet, NORCE og Meteorologisk institutt aktiviteter ved Troll.

– Samlet styrker dette Tromsøs posisjon som et nasjonalt tyngdepunkt for polar forskning, teknologi og logistikk, både i nord og sør, sier Erland Loso.

Han mener at den sterke arktiske kompetansen er en viktig forklaring på hvorfor Tromsø har fått en sentral rolle også i sør.  

– Nord-Norge har lange tradisjoner for å arbeide og ferdes under krevende forhold. Skal man drive forskning i Antarktis, må man først komme seg dit og kunne operere trygt. Vi som jobber med logistikk og støttefunksjoner er trent for nettopp dette. Erfaringen og den praktiske kompetansen som finnes her, er svært verdifull, sier Loso. 

Han understreker at Tromsøs betydning strekker seg langt utover nordområdene. 

– Tromsø er ikke bare en port til Arktis. Byen er også en port til Antarktis. Her møtes kompetanse, forskning og logistikk som gjør norsk tilstedeværelse og internasjonalt samarbeid i sør mulig, sier han.

NORSEL Ombord på «Norsel», fra rundt 1950. Bildet viser Egil Rogstad (t.v.), Guttorm Jakobsen og John Giæver. Foto: Norsk Polarinstitutt