Krillen utenfor Dronning Maud Land er ikke kresen. Det viser ny forskning fra et understudert område i Sørishavet.
Krill er den viktigste arten i Sørishavet. Det lille krepsdyret er mat for en lang rekke andre arter. Den er også svært sårbar for klimaendringer, noe som gjør den til en viktig art å følge med på, skal vi kunne forutse hva som skjer med økosystemene i Antarktis i årene som kommer. Likevel vet vi svært lite om hvordan det står til med krillen i store deler av Sørishavet.
En ny studie fra Kong Håkon VII Hav er første steg på veien til å gjøre noe med dette. Konklusjonen bringer tilsynelatende gode nyheter, men det betyr ikke at økosystemene i området er utenfor fare.
– Dette er første gangen vi i Norsk Polarinstitutt har studert krill i dette området, så vi visste egentlig ikke hva vi kunne forvente, sier Sebastien Moreau, biologisk oseanograf ved Norsk Polarinstitutt (NP).
Bak studien står Moreau og kollegene Hanna Kauko, Megan Lenss og Anette Wold fra polarinstituttet, samt forskere fra Havforskningsinstituttet, tyske Alfred Wegener Institut, britiske University of Plymouth og polske Instytut Oceanologii.
Megan Lenss, Anette Wold og Sebastien Moreau under et tokt i Weddellhavet tidligere i år. Foto: Sebastien Moreau / Norsk Polarinstitutt
Ukjente farvann
Kong Håkon VII Hav ligger utenfor Dronning Maud Land, i det norske kravområdet i Antarktis. Det er i den østlige delen av Weddell-virvelen, en kjempestor havvirvel som strekker seg hele veien til Antarktishalvøya i vest.
Ved halvøya pågår det også et betydelig krillfiske. Det meste av tidligere krillstudier har derfor først og fremst konsentrert seg om dette området. Kong Håkon VII Hav er gigantisk, men langt mindre tilgjengelig og derfor lite utforsket.
Hanna Kauko deltok også på toktet i 2019. Foto: John Olav Vinge / Norsk Polarinstitutt
Moreau påpeker at Sørishavet har mange ulike regionale soner. Det betyr at det som gjelder ved Antarktishalvøya, ikke nødvendigvis gjelder lenger øst.
– Og vi vet faktisk ikke hvordan den østlige delen av Weddell-virvelen henger sammen med den vestlige, sier han.
Opportunistisk krill
Forskerne ønsket å finne ut hva krillen spiser i Kong Håkon VII Hav. De samlet inn prøver av både sjøis, havvann og av krill i ulike aldre og av forskjellig kjønn. Deretter målte de innholdet av stabile karbon- og nitrogen-isotoper, for å avdekke om krillen hadde spist planteplankton fra havet eller alger fra isen.
Prøvene ble tatt mellom 12. og 31. mars 2019, under en seilas med NPs eget forskningsfartøy Kronprins Haakon. Dette var sent på høsten i Antarktis, og en kritisk tid for krillen, som er nødt til å bygge opp energilagrene sine før vinteren.
– Sommeren i Antarktis er veldig kort, den varer bare fra januar til februar. Dette er den eneste tiden på året da isen smelter og vi får store oppblomstringer av planteplankton, forklarer Moreau.
Prøvene ble samlet inn på tre ulike steder i havområdet. Lengst øst var det mye sjøis, i motsetning til de to andre stedene. I sjøisen lever alger, og disse is-algene er spesielt viktige for larvene, som får næring fra dem gjennom hele vinteren. Voksen krill har flere alternativer.
– Voksen krill trenger ikke å spise like mye gjennom vinteren, de kan redusere stoffskiftet sitt og til og med krympe i størrelse, sier Moreau.
Derfor var forskerne interesserte i å finne ut hvordan krill i alle aldre håndterte de ulike forholdene i havet.
Fra toktet i 2019. Foto: Rudi Jozef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt
Tilpasningsdyktig krill
Konklusjonen var at krill er tilpasningsdyktige skapninger.
– På denne tiden av året, under disse spesielle forholdene, er ikke krill særlig kresen. De spiser det de finner. I øst, der det var sjøis, fant de foret sitt i isen. I resten av området spiste de planteplankton, sier Moreau.
Forskerne fant bare geografiske forskjeller. Det tyder på at krillen var like god til å tilpasse kostholdet sitt til mattilgangen, uansett kjønn og alder. Krill i denne studien var mindre avhengige av mat fra sjøisen enn det lignende studier fra Antarktishalvøya har vist. De spiste gjerne planteplankton i stedet for is-alger.
Der sjøisen hadde smeltet mye i løpet av sommeren, var det spesielt mye planteplankton i havet. Men Moreau heller kaldt vann i årene på de som tror at klimaendringer og varmere vann dermed er godt nytt for krillen.
– Dette er bare én studie, basert på prøver som ble innsamlet for sju år siden. Vi er nødt til å forske mye mer på dette, sier han, og forteller at de har observert enda tydeligere klimaendringer på nyere seilaser i dette havområdet.
De foreløpige resultatene fra en reise han var på tidligere i år, tyder for eksempel på at krillen trives dårlig når sjøisen minker svært mye.
– Det antarktiske økosystemet trenger sjøisen. Hvis den forsvinner for tidlig på året, kommer ikke planteplankton-oppblomstringen ordentlig i gang. Krillarvene er dessuten avhengige av isen for å kunne beskytte seg mot predatorer, forklarer Moreau.
Han understreker at hvis vi skal forstå hva som skjer med krillen i Sørishavet, trenger vi mange flere studier, også fra sommer- og vintersesonger.
